Diokletians termer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Diokletians termer var et stort romersk badeanlegg i Roma fra omtrent 300 e.Kr. Deler av stedet – hallen for bad med lunkent vann, tepidarium – ble bygget om til kirken Santa Maria degli Angeli e dei Martiri (= englenes og martyrenes jomfru Maria) rundt 1560. De resterende delene av Diokletians termer inngår i Museo Nazionale Romano,[1] og inneholder mye antikk skulptur.

Ombyggingen til kirke[rediger | rediger kilde]

I 1516 under restaureringen av en kirke i Palermo som var viet til karmelittmunken og martyren San Angelo, ble det avdekket en freske som viste de syv erkeenglene ved Guds trone. San Angelo måtte vike plassen for dyrkelsen av de syv: Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel, Jehudiel, Barakiel (av barak = lyn) og Sealthiel. Ifølge overleveringen skulle en fransiskanermunk ha mottatt denne navnelisten i en åpenbaring. De fire første navnene var velkjente, men de tre siste stammet fra jødisk apokalyptikk og tilhørte ikke kristen tradisjon. Kirkens prest, Antonio del Duca, viet sitt liv til å spre dyrkelsen av erkeenglene, og dro til Roma for å overtale pave Paul 3. til å bygge en kirke til deres ære. Duca så allerede for seg at ruinene av Diokletians termer var velegnet til dette. Paven var ikke like overbevist, og først i 1560, da Pius 4. var pave, ble planen iverksatt. Den aldrende Michelangelo fikk i oppdrag å omdanne ruinene av et badeanlegg til en kirke, men rakk bare å tegne utkastene, som senere arkitekter gjorde om på. Dette ble den første av en rekke Englenes Maria-kirker som ble reist i Italia.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.roma2000.it/zmunaro.html
  2. ^ Jørgen Hansen: Englene og al deres væsen (s. 303), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2