Den frie syriske armé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syrias flagg før 1963 har blitt brukt av arméen.

Den frie syriske armé (arabisk: الجيش السوري الحر; al-Ǧayš as-Sūrī al-Ḥur) er den viktigste væpnede motstandsgruppen mot Baššār al-ʾAsads regime i Syria (Sūriyya). Den består av desertører fra Syrias væpnede styrker, som var aktive under opprøret i Syria i 2011. Opprettelsen av arméen ble annonsert 29. juni i en internettvideo med uniformerte desertører fra den syriske hær som oppfordret flere soldater til å støtte dem. Lederen for disse mennene, som identifiserte seg som oberst Riyaḍ al-Asʿad, annonserte at arméen ville jobbe sammen med demonstranter for å styrte al-ʾAsads styre, og han erklærte at alle sikkerhetsstyrker som angrep sivile er legitime mål. Al-Asʿad la vekt på at den frie syriske armé ikke har noen politiske mål bortsett fra frigjørelsen av Syria fra Baššār al-ʾAsads regime. Arméens nestkommanderende er oberst Malik Kurdi, mens stabssjefen er oberst Aḥmad Hiǧazi.

Arméen har også erklært at konflikten ikke dreier seg om religion, og at deres rekker inkludere alawitter som motsetter seg regimet, og at det ikke vil gjennomføres hevnaksjoner når regimet faller. 23. september slo gruppen seg sammen med De frie offiserers bevegelse (حركة الضباط الأحرار; Ḥarakat aḍ-Ḍubāṭ al-Aḥrār), og ble da den viktigste væpnede motstandsgruppen. Arméens motto er "Fri armé, fritt Syria" (جيش حر, سوريا حرة; Ǧayš Ḥur, Sūryā Ḥurah). Ved midten av oktober ble det estimert av 15.000 hadde desertert fra den syriske hæren. To måneder senere hadde antallet steget til 20.000, ifølge oberst al-Asʿad, på grunn av fortsatt desertering. Uavhengige estimater hevder gruppen har mellom 1000 og 25.000 soldater.

Ifølge al-Asʿad fikk arméen i november mellom 100 og 300 nye medlemmer hver gang den gjennomførte et angrep. Arméen opererer i hele Syria, både i urbane områder og på landsbygda. Den største konsentrasjonen av styrker den sentrale regionen, hvor minst ni bataljoner er aktive.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]