Delphacidae
Delphacidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Delphacidae Leach, 1815 | |||
Populærnavn | |||
sporesikader | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Nebbmunner | ||
Gruppe | Sikader | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2000 i verden ,259 i Europa, ca. 60 i Norge | ||
Habitat: | mest på gress og halvgress. | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Sporesikader er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. De finnes over hele verden. Disse små, kompakte inesktene kan kjennes på at de har en stor, skjeformet spore på bakleggen. De er meget gode hoppere.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små, vanligvis korte og kompakte sikader. De kan kjennes på at bakleggen har en stor (gjerne lenger enn første fotledd), skjeformet, bevegelig spore. Hodet er vanligvis bredere enn langt, med opphøyde lengdekjøler både i pannen og ansiktet, i pannen er det gjerne også tverrkjøler slik at det gjerne dannes en femkantet celle. Pannen stikker ofte spisst fram mellom de ganske store fasettøynene. Antennene er korte til forholdsvis lange (til sikader å være), det ytterste leddet er en fin børste. De sitter festet på sidene av hodet under fasettøynene. Thorax har en opphøyd lengdekjøl i midten og to sidekjøler som vanligvis konvergerer framover. Mange arter har både langvingede (forvingene når langt utover bakkroppsspissen) og kortvingede (forvingene når ikke eller såvidt til bakkroppens rot) former. Vingene er vanligvis klare med et tett årenett og små knøler på årene. Fram- og mellombeina er forholdsvis korte, bakbeina er lange hoppebein. Hunnen har et ganske langt, mer eller mindre sabelformet eggleggingsrør så begynner nær roten av thorax, hannen har store, ytre kjønnsorganer som vanligvis danner en hard og mørkfarget kapsel rundt bakkroppsspissen.
Nymfene kjenner man vanligvis lett på den kompakte kroppsbygningen og kjølene på thorax og hodet.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De fleste artene er plantesugere. Sporesikadene er særlig tallrike på gressmark, heier og myrer, mange av artene lever på gress og halvgress.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte. Delphacidae-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Noen arter er alvorlige skadedyr på korn og andre gressarter.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Orden Nebbmunner (Hemiptera)
- underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
- gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
- delgruppe Fulgoromorpha
- familien sporesikader, Delphacidae
- underfamilien Asiracinae
- underfamilien Criomorphinae
- slekten Criomorphus Curtis, 1833 – fire arteri Europa. I Norge:
- Criomorphus albomarginatus Curtis, 1833
- Criomorphus borealis (Sahlberg, 1871)
- slekten Criomorphus Curtis, 1833 – fire arteri Europa. I Norge:
- underfamilien Delphacinae
- slekten Acanthodelphax LeQuesne, 1964 – to arter i Europa. I Norge:
- Acanthodelphax denticauda (Boheman, 1847)
- slekten Achorotile Fieber, 1866 – tre arter i Europa. I Norge:
- Achorotile albosignata (Dahlbom, 1850)
- slekten Agrisicula Asche, 1980 – én art i Europa
- slekten Bostaera Ball, 1902 – to arter i Europa
- slekten Calligypona Sahlberg, 1871 – én art i Europa
- slekten Cantoreanus Dlaboda, 1971 – én art i Europa
- slekten Changeondelphax Kwon, 1982 -én art i Europa
- slekten Chloriona Fieber, 1866 – 10 arter i Europa. I Norge:
- Chloriona glaucescens Fieber, 1866
- slekten Conomelus Fieber, 1866 -fem arter i Europa. I Norge:
- Conomelus anceps (Germar, 1821)
- slekten Delphacellus Haupt, 1929 – én art i Europa
- slekten Delphacodes Fieber, 1866 – 10 arter i Europa. I Norge:
- Delphacodes venosus (Germar, 1830)
- slekten Delphax Fabricius, 1798 – 15 arter i Europa. I Norge:
- Delphax pulchellus (Curtis, 1833)
- slekten Dicranotropis Fieber, 1866 – fire arter i Europa. I Norge:
- Dicranotropis hamata (Boheman, 1847)
- slekten Ditropis Kirschbaum, 1868 – to arter i Europa. I Norge:
- Ditropis pteridis (Spinola, 1839)
- slekten Euconomelus Haupt, 1929 – én art i Europa, også i Norge:
- Euconomelus lepidus (Boheman, 1847)
- slekten Eurysula Vilbaste, 1968 – én art i Europa, også i Norge
- Eurysula lurida (Fieber, 1866)
- slekten Hyledelphax Vilbaste, 1968 – én art i Europa, også i Norge
- Hyledelphax elegantulus (Boheman, 1847)
- slekten Javesella Fennah, 1963 – 12 arter i Europa. I Norge:
- Javesella alpina (Sahlberg, 1871)
- Javesella discolor (Boheman, 1847)
- Javesella dubia (Kirschbaum, 1868)
- Javesella forcipata (Boheman, 1847)
- Javesella obscurella (Boheman, 1847)
- Javesella pellucida (Fabricius, 1794)
- slekten Laodelphax Fennah, 1963 – én art i Europa, også i Norge:
- Laodelphax striatellus (Fallén, 1826)
- slekten Megamelus Fieber, 1866 – tre arter i Europa. I Norge:
- Megamelus notulus (Germar, 1830)
- slekten Muellerianella Wagner, 1963 – tre arter i Europa. I Norge:
- Muellerianella brevipennis (Boheman, 1847)
- Muellerianella extrusa (Scott, 1871)
- slekten Nothodelphax Fennah, 1963 – to arter i Europa, begge i Norge:
- Nothodelphax albocarinatus (Stål, 1858)
- Nothodelphax distinctus (Flor, 1861)
- slekten Oncodelphax Wagner, 1963 – én art i Europa, også i Norge
- Oncodelphax pullulus (Boheman, 1852)
- slekten Ribautodelphax Wagner, 1963 – 18 arter i Europa. I Norge:
- Ribautodelphax albostriatus (Fieber, 1866)
- Ribautodelphax pallens (Stål, 1854)
- slekten Stiroma Fieber, 1866 – to arter i Europa. I Norge:
- Stiroma affinis Fieber, 1866
- Stiroma bicarinata (Herrich-Schäffer, 1835)
- slekten Xanthodelphax Wagner, 1963 – fem arter i Europa. I Norge:
- Xanthodelphax flaveolus (Flor, 1861)
- slekten Acanthodelphax LeQuesne, 1964 – to arter i Europa. I Norge:
- underfamilien Kelisiinae – forholdsvis slanke arter
- slekten Anakelisia Wagner, 1963 – to arter i Europa
- slekten Kelisia Fieber, 1866 – 28 arter i Europa. I Norge:
- Kelisia guttula (Germar, 1818)
- Kelisia monoceros Ribaut, 1934
- Kelisia pallidula (Boheman, 1847)
- Kelisia ribauti Wagner, 1938
- Kelisia vittipennis (Sahlberg, 1868)
- underfamilien Stenocraninae
- slekten Stenocranus Fieber, 1866 – fem arter i Europa. I Norge:
- slekten Stenokelisia Ribaut, 1934 – én art i Europa
- underfamilien Vizcayinae
- familien sporesikader, Delphacidae
- delgruppe Fulgoromorpha
- gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
- underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ødegaard, F. 2011. Asiraca clavicornis (Fabricius, 1794) (Homoptera, Delphacidae, Asiracinae) a new planthopper to northern Europe found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 33-35.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) sporesikader – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sporesikader i Encyclopedia of Life
- (en) sporesikader i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sporesikader hos Artsdatabanken
- (sv) sporesikader hos Dyntaxa
- (en) sporesikader hos Fauna Europaea
- (en) sporesikader hos Fossilworks
- (en) sporesikader hos ITIS
- (en) sporesikader hos NCBI
- (en) Kategori:Delphacidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Delphacidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- FLOW – Fulgoromorpha Lists On the Web
- Fauna europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
- Billedgalleri over nordamerikanske arter