Dekksoffiser
Dekksoffiser er en betegnelse som brukes om skipsoffiserer på handelsskip, nærmere bestemt om navigasjonsutdannet befal, til forskjell fra maskinoffiser.[1]
I Norge må besetning som tjenestegjør som skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann,[2] i henhold til forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk og STCW-konvensjonen inneha kompetansesertifikat for dekksoffiser utstedt av Sjøfartsdirektoratet.[3]
Det skilles mellom fem klasser av kompetansesertifikatet, hvor dekksoffiser klasse 5 er det laveste og dekksoffiser klasse 1 er det høyeste.[3] De ulike klassene angir funksjonen innehaveren kan ha på skipet, samt eventuelle begrensninger i skipets bruttotonnasje og fartsområde.[3] Sertifikatklassene blir mellom annet av Sjøfartsdirektoratet forkortet til D1, D2, D3, D4 og D5.[4]
Sertifikatklasser[rediger | rediger kilde]
Dekksoffiser klasse 1, sjøkaptein[rediger | rediger kilde]
Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde som ansvarshavende vaktoffiser, overstyrmann og skipsfører. Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 gir enerett til tittelen sjøkaptein.
Dekksoffiser klasse 2[rediger | rediger kilde]
Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 2 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, overstyrmann på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, samt skipsfører på skip med bruttotonnasje opp til 500 i Nord- og Østersjøfart. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje opp til 3000.
Dekksoffiser klasse 3[rediger | rediger kilde]
Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 3 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde, samt overstyrmann på skip med bruttotonnasje opp til 3000 i ubegrenset fartsområde. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.
Dekksoffiser klasse 4[rediger | rediger kilde]
Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre som ansvarshavende vaktoffiser uansett skipsstørrelse og fartsområde, samt overstyrmann på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.
Dekksoffiser klasse 5[rediger | rediger kilde]
Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 5, ofte kalt kalt kystskippersertifikat[5], gir rett til å tjenestegjøre på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart som ansvarshavende vaktoffiser og overstyrmann. Dersom innehaveren har nok relevant fartstid kan vedkommende tjenestegjøre som skipsfører på skip med bruttotonnasje under 500 i Nord- og Østersjøfart.
Stillingsbetegnelser[rediger | rediger kilde]
I henhold til forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk skilles det mellom tre stillingsbetegnelser for dekksoffiserer; skipsfører, overstyrmann og ansvarshavende vaktoffiser, ofte kalt første- eller andrestyrmann.[6][2]
- Skipsfører er den som har den øverste myndighet om bord.
- Overstyrmann er den dekksoffiser som har rang nest etter skipsfører og overtar kommandoen på skipet dersom skipsfører blir ute av stand til å ivareta sine plikter.
- Ansvarshavende vaktoffiser på bro og dekk er den som har ansvar for brovakt eller laste-/lossevakten.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Utdanning som dekksoffiser kan fås både ved fagskole og høgskole.[7][8]
Opptak til fagskoleutdanningen krever fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros eller fiske og fangst, samt minimum 30 måneder relevant fartstid på sertifikatpliktig fartøy.[7] Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. Fullført opplæring i operativt nivå gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 4, mens fullført opplæring på ledelsesnivå gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1, sjøkaptein.
Opptak til høgskoleutdanningen krever generell studiekompetanse, samt forkurs ingeniør(noen plasser). Alternativt opptak er gjennom Y-veien, hvor opptakskravet er fagbrev som fisker eller matros. Utdanningen er 3-årig bachelor, og gir teoretisk kompetanse til å løse kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1, sjøkaptein.[8]
For kompetansesertifikat klasse 5 kan teoretisk kompetanse alternativt oppnås ved gjennomført kurs. Disse kursene har gjerne en kombinasjon av undervisning i klasserom, på simulator og hjemmestudie mellom samlingene.[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 22. mars 2018.
- ^ a b «Dekksoffiserer og loser». www.vilbli.no. Besøkt 15. desember 2021.
- ^ a b c «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - 4. Sertifikatkrav dekksavdeling - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 22. mars 2018.
- ^ Sjøfartsdirektoratet. «Søk personlig maritimt sertifikat - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018.
- ^ «Bli kjent med yrket: Kystskipper». utdanning.no. Besøkt 27. mars 2018.
- ^ «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk - 4. Sertifikatkrav dekksavdeling - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018.
- ^ a b «Dekksoffiser, heltid». utdanning.no. Arkivert fra originalen 11. august 2020. Besøkt 27. mars 2018.
- ^ a b «Nautikk, ingeniør - bachelor». utdanning.no. Besøkt 27. mars 2018.
- ^ «Få kystskippersertifikatet D5 - kurs hos Kursguiden.no 2018». Kursguiden.no (norsk). Besøkt 27. mars 2018.