STCW-konvensjonen

En sjømann holder utkikk.

STCW-konvensjonen (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er en internasjonal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy. STCW ble antatt ved en konferanse i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen i 1978 og trådte i kraft i 1984. Regelverket ble senere kraftig utvidet i 1995.

STCW-95-konvensjonen av 1978 var den første internasjonale konvensjon som etablerte minimumskrav for trening, sertifisering og vaktsystemer. Før STCW-95-konvensjonen ble dette bestemt av de ulike lands myndigheter og variasjonene var store, både for krav til kompetanse og prosedyrer, dette på tross av at skipsfart er en internasjonal næring.

Andre IMO-konvensjoner

• STCW-F-konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer
• SOLAS
• Konvensjon om lastelinjer – Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1996
• BC CODE – Internasjonal kode for trygg behandling av faste bulke laster, 2004

Se også

• Havnestatskontroll

Eksterne lenker

• Sjøfartsdirektoratets veiledning til STCW
• «International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW)» Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine., fra IMOs nettsider (engelsk)