Hopp til innhold

Y-veien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Y-vei er forkortelse for yrkesfaglig vei og er utdanning på universitet eller høyskole.

Y-veien tilbys kandidater med fagbrev eller svennebrev fra videregående skole og læretid i bedrift eller relevant praksis. Studieopplegget på y-veien tar hensyn til kandidatenes yrkesfaglige bakgrunn og kan derfor bare tas i faglig forlengelse av fagbrevet. Y-veistudier er vanligst innen ingeniørutdanninger og maritime fag.

Y-vei i ingeniørfag er lagt opp med mer matematikk og fysikk, og mindre andel praktiske fag enn på en ordinær ingeniørutdanning. Bakgrunnen for tilpasningen er at utdanningen til fagarbeiderne innen realfag er på et lavere kompetansenivå sammenlignet med dem som har gått studiespesialisering. Samtidig anses en større del av kravene til praktiske og grunnleggende tekniske emner å være gjennomført i den yrkesfaglige utdanningen, inkludert læreperioden.

Se oversikt over y-veistudier hos utdanning.no.[1]

I 2002 var tidligere Høgskolen i Telemark, i dag fusjonert til Universitetet i Sørøst-Norge (USN), først i landet sammen med Høgskolen i Østfold med å lansere ingeniørutdanning via y-veien.

Utdannings- og forskningsdepartementet ga tillatelsen til å starte prøveopptak med 3-årig ingeniørutdanning tilpasset søkere med fagbrev innenfor elektro og kjemi.

Bakgrunnen var nasjonale og internasjonale reformer på 90-tallet og erkjennelse av at fagbrevkandidatene sitter med høy kompetanse innenfor faget sitt. Arbeidslivet etterspurte også ingeniører med fagbrev og praktisk kompetanse.

Betegnelsen y-vei ble opprinnelig tatt i bruk av Høgskolen i Telemark, som fra 2007 startet y-veitilbud ved alle ingeniørstudiene sine. På bakgrunn av omfattende følgeforskning ble y-vei samme år omgjort fra pilotprosjekt til ordinær studievei og dermed åpnet for andre universiteter og høyskoler.

I 2008 fikk Høgskolen i Telemark Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for arbeidet med y-veien. Modellen er kjent som Telemarksmodellen utviklet i tett samarbeid med blant annet NHO og bransjeforeninger.

I Telemarksmodellen vektlegges kandidatenes faglige tyngde og spesialisering fra fagbrevet, og undervisningen på bachelorstudiet tilpasses deretter.

I dag har Universitetet i Sørøst-Norge lengst erfaring med y-vei som eneste universitet som har tilbudt y-vei kontinuerlig etter lanseringen. Y-veien ved Universitet i Sørøst-Norge er tilpasset et arbeidsliv i endring.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Clausen, T., Hagen, S.T., Hasleberg, H., Aarnes, J.H. (2003). Recruiting Engineering Students from Vocational School (Lead paper). 6th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Cairns, Queensland, Australia, 10-14 February.

Clausen, T., Hagen, S.T., Hasleberg, H. (2004). Recruiting competence from vocational school – Paradise Regained? (Lead paper). 7th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Mumbai, India, 9-13 February.

Hagen, S.T. (2004). Electrical engineering programme based on vocational school.

International Conference on Engineering Education, Gainesville, FL, USA, 16-21 October 2004.

Clausen, T. (2004). Vocational School Interdisciplinarity as a Key to Success. Frontiers in Education Conference (FIE), Savannah, GA, USA, 20-23 October.

Clausen, T, Hagen, S.T. (2010).  An Engineering Education Response to a Globalising World. World Transactions on Engineering and Technology Education, Vol. 8, No 1.

Aakre, B.M., Hagen, T.T. (2011). Fra fagbrev til ingeniør – et didaktisk perspektiv. Uniped, Vol. 34, nr 1, s. 5-20.

Clausen, T., Hagen, S.T. (2011). Results of the Cooperative Learning Program at Telemark University College. Norway, 41th ASEE/IEEE frontiers in Education Conference, Rapid City, SD, USA, 12-15 October.

Hagen, S.T. (2016). Quality Assurance of Electrical Engineering Program adapted for Vocational Students. 8th International Conference on Education and New Learning Technologies, Edulearn16 Proceedings, Barcelona, 4–6 July, pp. 2162–2171.