Debarwa
| Debarwa | |||
|---|---|---|---|
| tigrinya: ድባርዋ | |||
 | |||
| Land |  Eritrea | ||
| Region | Debub | ||
| Tidssone | EAT | ||
| Befolkning | 25 000 (2005) | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Leul Asrat | ||
Posisjonskart   Debarwa Debarwa (Eritrea) | |||
 Debarwa 15°05′30″N 38°49′59″Ø | |||
Debarwa (tigrinja: ድባርዋ) er en markedsby i det sentrale Eritrea. Byen ligger omtrent 25 kilometer sør for hovedstaden Asmara. Den er hovedstaden i Debarwa-distriktet.
Byen har videregående skole og en ungdomsskole for landsbyer i området, mens telefon og e-posttjenester er gitt til den omkringliggende befolkningen.
Byen hadde i 2010 en befolkning på om lag 25 000 innbyggere.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Debarwa var tidligere hovedstaden i et gammelt kongerike som het Medri Bahri, som kan oversettes med Havets rike. Byen ble valgt til hovedstad på 1400-tallet av den daværende guvernøren av Mareb Mellash, som var utpekt av den etiopiske herskeren og bar tittelen Bahre Negashi.[1] I 1520 tilbragte den portugisiske presten Francisco Alvares en måned i Debarwa, og ifølge hans beskrivelse hadde styresmaktene bygget «festnings-lignende» administrasjonsbygg, og byen var omgitt av et frodig jordbruksområde.[1]
På 1530-tallet ble byen plyndret av styrkene til imam Ahmed al-Ghazali, men Bahre Negashi Yesh'aq bygget byen opp igjen. Den samme Bahre Negashi-en tillot tyrkerne å bygge et festningsverk i stein på 1560-tallet, og Debarwa ble dermed tyrkernes administrative hovedkvarter i høylandet frem til 1578.[1]
I 1542 tilbragte en portugisisk ekspedisjon under ledelse av Cristóvão da Gama regntiden i Debarwa, som Bahr Negus' gjester.[2]
Osmanene invaderte en del av Medri Bahri i 1557, og kjempet i flere tiår for kontroll over lokalbefolkningen og deres etiopiske naboer. Da uroen omsider la seg hadde osmanene måttet trekke seg tilbake til Suakin, Massawa, Hergigo og området innenfor, men til tider gjorde de nye utfall i distriktene Bogos, Hamasien og Habab.[3]
Derwaba ble hardt rammet av tyfus-epidemien i 1893, som kom i kjølvannet av den store hungersnøden i årene 1888–1892. En fransk besøkende beskrev Debarwa som "desimert", og alt som var igjen av den en gang så velstående byen var "noen få hauger av steiner, en nesten ødelagt kirke, og et par elendig skur".[4]
Demografi[rediger | rediger kilde]
Flertallet av befolkningen i Debarwa tilhører tigrinjafolket, en tigrinja-talende etnisk gruppe som for det meste er medlemmer av Den eritreiske ortodokse kirke.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Befolkningen i området produserer poteter, tomater, kylling og korn, som de selger på markedet hver lørdag.
I tillegg til markedet drives det gruver i Debarwa, med ressurser som gull, kobber, sølv og sink.[1]
Byen er en viktig transportrute mellom det sørvestre hjørnet av regionen, Debub, og hovedstaden Asmara.
Det japanske selskapet Hitachi drev i sin tid en kobbergruve nær Debarwa, men gruven ble nedlagt på 1960-tallet på grunn av utbruddet av den eritreiske selvstendighetskrigen.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Connell, Dan; Killion, Tom (14. oktober 2010). Historical Dictionary of Eritrea (engelsk). Scarecrow Press. s. 162. ISBN 9780810875050. Besøkt 27. november 2017.
- ^ R.S. Whiteway, redaktør og oversetter, The Portuguese Expedition to Abyssinia in 1441-1543, 1902. (Nendeln, Liechtenstein: Kraus Reprint, 1967), s. xlvif og s. 9
- ^ Richard Pankhurst, The Ethiopian Borderlands (Trenton: Red Sea Press, 1997), s. 234-238
- ^ Richard Pankhurst, An Introduction to the Medical History of Ethiopia (Trenton: Red Sea Press, 1990), p. 36