Dead Man Walking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dead Man Walking
Generell informasjon
Sjanger Drama
Nasjonalitet Amerikansk
Utgitt 1995
Lengde 2 t. 2 min.
Språk Engelsk
Aldersgrense 15
Bak kamera
Regissør Tim Robbins
Manus Helen Prejean (bok)
Tim Robbins
Produsent Jon Kilik
Tim Robbins
Rudd Simmon
Musikk David Robbins
Sjeffotograf Roger Deakins
Foran kamera
Hovedroller Susan Sarandon
Sean Penn
Annen informasjon
Budsjett USD 11 millioner
Premierer 29. desember 1995 (USA)
29. mars 1996 (Norge)
Eksterne lenker

Dead Man Walking er en amerikansk dramafilm fra 1995 med Sean Penn og Susan Sarandon i hovedrollene. Regi er ved Tim Robbins. Filmen er basert på nonnen Helen Prejeans bok ved samme navn som omhandler hennes møte med en dødsdømte fange i et amerikansk fengsel.

Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og ble en moderat kommersiell suksess. Den innbrakte Susan Sarandon en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

Handling[rediger | rediger kilde]

Søster Helen (Susan Sarandon) er tilsluttet en liten katolsk nonneorden som vier livet til sosialt arbeid utenfor klosteret, blant samfunnets uprivilegerte. Etterhvert etablerer hun kontakt med den unge Matthew (Sean Penn), som er fengslet og dømt til døden for voldtekt og drap på et ungt par. Etterhvert besøker hun ham i fengselet, og blir sterkt engasjert i arbeidet for å søke om hans benåding. Parallelt trekkes hun inn i støttearbeidet rundt voldsofrenes etterlatte, der hun forholder seg til deres sorg, raseri og hevnlyst samtidig som hun forsøker å forstå Matthews handlinger. Etterhvert som henrettelsen virker mer og mer uunngåelig, forsøker hun å gi ham styrke til å akseptere straffen. Filmen følger hennes vaklende tro på både Matthew og sin egen styrke i forhold til den tunge oppgaven.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Deler av filmen ble innspilt ved Louisiana State Penitentiary.

Filmanmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av filmanmelderne og har oppnådd 95 % på Rotten Tomatoes,[1] og 80 % på Metacritic.[2] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter.[3]

Den ble en moderat kommersiell suksess og innbrakte 39 millioner dollar på amerikanske kinoer (over tre ganger så mye som produksjonskostnadene).

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Susan Sarandon fikk en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i filmen. I tillegg til dette ble hun tildelt en Screen Actors Guild Awards, Chlotrudis Award, Blockbuster Entertainment Award, David di Donatello Awards og KCFCC Award. Sean Penn ble nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Av priser han vant kan en nevne Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin, Chlotrudis Award og Independent Spirit Award.

Filmen fikk også fire priser ved Filmfestivalen i Berlin. Tre av dem til regissør Tim Robbins, og Sløvbjørnen til Sean Penn. Filmen vant også prisen for beste film ved Chlotrudis Award, MovieGuide Awards og Nikkan Sports Film Award.

Både Robbins, Sarandon og Penn ble nominert til hver sin Golden Globe.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den terningkast fem og skrev følgende kommentar: «Treenigheten Robbins, Sarandon og Penn er uslåelig. Sarandon fikk fortjent Oscar for sin uglamorøse og troverdige tolkning av Søster Helen Prejean, og Robbins' nesten halvdokumentariske skildring av partene og de pårørende i saken gjennomsyres av stemningsskapende tilbakeblikk og stilltiende engasjement. Et filmatisk vågestykke, som ikke bare er blitt til en glimrende film, men som også åpner for individuell ettertanke».[4] VGs anmelder gav den også terningkast.[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

I 2002 skrev regissør Tim Robbins en teaterversjon av filmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dead Man Walking». Rotten Tomatoes (certified fresh) (engelsk). Besøkt 2. april 2017. 
  2. ^ «Dead Man Walking». Metacritic. Besøkt 9. mars 2009. 
  3. ^ Ebert, Roger (12. januar 1996). «Dead Man Walking». Chicago Sun Times. Besøkt 9. mars 2009. 
  4. ^ Steinkjer, Mode (29. mars 1996). «Intenst nøytralt om dødsstraff». Dagbladet. Besøkt 9. mars 2009. 
  5. ^ VG den 29. mars 1996, s.63

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]