De Venders og Gothers konge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det dansk-norske kongevåpen fra perioden 1535-1559. De Venders' våben i nederste felt i form av en kronet lindorm på rød bakgrunn. Til høyre for, og delvis under Oldenborgernes bjelker i hjerteskjoldet, ses Gothernes våpen i form av en gående blå løve over ni røde hjerter på gullbakgrunn. Opprinnelig var løven en heraldisk leopard med hodet en face. Våpenet utspringer av det danske riksvåpen, og før det, fra hertugene i Halland.

De Venders og Gothers konge («vendernes og goternes konge») var en kongetittel brukt av danske og svenske kongelige fra middelalderen frem til 1970-tallet.

For eksempel titulerte Christian IV av Danmark og Norge seg «Konge av Danmark og Norge, de Vender og Gothers, Hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn og Dietmarsken, Greve til Oldenburg og Delmenhorst», mens Gustav Vasa var «Sveriges, Götis och Vendes konungh». «De Venders og Gothers»-leddet gikk ut av den danske kongetittelen i 1972, mens «Götis och Vendes» gikk ut av den svenske i 1973.

«Venders»-delen av tittelen henspeilte på venderne, en slavisk folkegruppe Valdemar II av Danmark beseiret på 1200-tallet. Svenskene hadde derimot ingen reell begrunnelse for å titulere seg «vendernes konge», men i etterspillet av Kalmarunionens oppløsning var både svenskene og danskene glade i å tillegge seg ekstra titler for å matche erkefienden i pomp og prakt. «Gothers» konge hadde en noe forskjellig mening i de to landene; der den i Danmark viste til Gotland[1] – dansk frem til 1645 – viste den i Sverige også til Götaland,[2] som utgjorde den andre delen av goternes mytologiske hjemland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]