David Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
David Komnenos
Født1184
Konstantinopel
Død12. desember 1212
Vatopedi monastery
Far Manuel Komnenos
Mor Rusudan, daughter of George III of Georgia
Søsken Alexius I Megas Komnenos
Beskjeftigelse Overhode
Nasjonalitet Trapezunt-riket, Østromerriket
For Trapezunt-rikets siste keiser (1408 - 1463), se David Megas Komnenos

David Komnenos også kalt David Megas Komnenos (gresk: Δαβίδ Κομνηνός), født ca. 1184, død 1212, var en av grunnleggerne av Trapezunt-riket og hersket der sammen med sin bror Alexios I Megas Komnenos til sin død. Minst to blysegl og en innskrift funnet på et tårn i Heraklea Pontika attesterer at han var den første av familien til å bruke navneformen Megas Komnenos.[1] Han var sønn av Manuel Komnenos (født 1145) og var sønnesønn til keiser Andronikos I Komnenos som regjerte i Konstantinopel fra 1183 til 1185.

Erobringen av Trapezunt[rediger | rediger kilde]

Davids liv er ikke godt dokumentert. Den greske 1300-tallshistorikeren Mikael Panaretos nevner ham ikke, men fordi David var bror av keiser Alexios I kjenner vi hans slektninger: Deres far var Manuel Komnenos og deres bestefar Andronikos I Komnenos. Han var også i slekt med dronning Tamar av Georgia uten at man kjenner hvilken relasjon det var mellom dem. Flere teorier har vært lansert om dette, blant annet av forskerne Cyril Toumanoff[2] og Michel Kuršanskis[3].

I april 1204 okkuperte David og broren Alexios byen Trapezunt mens de bysantinske styrkene var opptatt i kampene om Konstantinopel mot korsfarerne i Det fjerde korstog.[4] Byene Oinaion og Sinope ble umiddelbart underlagt brødrenes kontroll.[5] Mens Alexios bosatte seg i Trapezunt for å konsolidere det nye riket, etablerte David seg, ved hjelp av georgiske tropper og lokale leiesoldater, i Pontus og Paflagonia. Dette området inkluderte også Kastamonu hvor man mente at Komnenos-familiens hovedsete hadde vært.[6] David tok videre kontroll vestover langs svartehavskysten fra Sinope til utløpet av Sangarios-elven, og han ble hyllet av befolkningen i Amastris, Tios og Heraklea Pontika.[7]

Erobringer i vest[rediger | rediger kilde]

David støtte her på en annen rival til det bysantinske riket, Teodoros I Laskaris, keiser I Keiserriket Nikea. Teodoros hadde tatt kontroll over området mens keiseren i Det latinske rike, Henrik av Flandern, forsøkte å utvide sitt nye latinske rike til å omfatte Anatolia.[8] David hadde sendt sin unge general Synadenos med tropper for å ta byen Nikomedia som hadde blitt evakuert av latinerne, men Teodoros Laskaris regnet dette som del av Nikeas landområde. Styrkene til Teodoros slo Synadenos i et overaskelsesangrep, men ble hindret i å følge opp seieren til å tvinge David østover igjen fordi latinske styrker under Thierri de Loos angrep Nikomedia. Disse ble imidlertid tvunget til å trekke seg tilbake av en bulgarsk invasjonsstyrke.[9] David belønnet Det latinske rike med matforsyninger som takk for hjelpen mot Teodoros Laskaris. Teodoros svarte med å oppfordre sultan Giyath al-Din Kaykhusraw I i Rum-sultanatet til å beleire Trapezunt I 1205 eller 1206. Dette tvang David inn i en tettere allianse med Det latinske rike og han aksepterte latinsk overhøyhet i sine områder. Som William Miller skrev: «It was his interest to prefer a nominal Latin suzerainty to annexation by the Nicaean emperor.»[10] Så snart avtalen med latinerne var I orden krysset han Sangarios-elva sammen med 300 frankiske soldater og ødela landsbyer som var tatt av Teodoros. David trakk seg tilbake etter det, men de frankiske soldatene fortsatte og ble overrasket av den nikeiske general Andronikos Gidos som utraderte hele styrken.[10]

I 1208 gjorde Teodoros et nytt framstøt over Sangarios-elva og inntok Heraklea Pontika. David sendte bud til den latinske keiser Henrik av Flandern som straks forlot Adrianopol, krysset Marmarahavet og okkuperte Nikomedia. Teodoros måtte avslutte sitt felttog mot David og dro tilbake for å forsvare sitt eget territorium. Ved tilbaketrekningen over Sangiaros-elva forulykket rundt 1000 mann i den flomstore elva.[11] Henriks hær kunne okkupert mer land i Bitynia om det ikke var for en svært kald vinter satte en stopper for felttoget.[12]

Teodoros lot seg ikke stoppe av dette nederlaget. Etter seldsjukkenes nederlag ved slaget ved Meander I 1211 inngikk han en allianse med tyrkernes nye sultan 'Izz al-Din Kayka'us I og sammen marsjerte de mot Trapezunt.[13] De møtte liten motstand og Teodoros kunne innta Heraklea Pontika og Amastris.[14] Fra nå av nevnes ikke David i kildene og vi kjenner ikke til hans liv de neste årene. Vassiliev slutter seg til at mangelen på referanser til David Komnenos i Nymfaion-traktaten av 1214 mellom Nikea og Det latinske rike tyder på at han var satt til side for å oppnå fred med Teodoros. Hvis han hadde blitt tatt til fange av Teodoros ville dette nok ha framkommet i kildene. Det er hevdet at David var død under beleiringen av Sinope I 1214[15], men han kan også ha flyktet til Det latinske rike. I senere tid er det kjent at et margnotat I en krønike fra klosterstaten Athos beretter at David døde som munk I Vatopedi-klosteret den 13. Desember 1212.[16] Dette gir ingen forklaring på spørsmålet om hvordan han kom dit.

Shukurov søker svaret i 1300-tallshistorikeren Michael Panaretos’ taushet som han mener var forsettlig og viktig. David kom I unåde og ble forvist til Vatopedi av sin bror Alexios I.[17] Dette kan, ifølge William Miller skyldes hans underkastelse under den latinske keiser. Hans aksept av latinsk overhøyhet var noe Alexios ikke kunne tolerere, og det førte til Davids forvisning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anthony Bryer, David Komnenos and Saint Eleutherios, Archeion Pontou 42 (1988-1989), s. 166f
  2. ^ Toumanoff, On the Relationship between the Founder of the Empire of Trebizond and the Georgian Queen Thamar, Speculum, 15 (1940), s. 299-312
  3. ^ Kuršanskis, L'Empire de Trébizonde et la Géorgie, Revue des études byzantines, 35 (1977). s. 237-256
  4. ^ Michael Panaretos, Chronicle, kap. 1. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; in Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, pp. 11; Tysk oversettelse, s. 41
  5. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 15
  6. ^ Vasiliev, Foundation, s. 21-23
  7. ^ George Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 321
  8. ^ Alice Gardiner, The Lascarids of Nicaea: The Story of an Empire in Exile, 1912, (Amsterdam: Adolf M. Hakkert, 1964), s. 75-78
  9. ^ Miller, Trebizond, s. 16f
  10. ^ a b Miller, Trebizond, s. 17
  11. ^ Anthony Bryer, David Komnenos and Saint Eleutherios, Archeion Pontou, 42 (1988-1989), s. 183
  12. ^ Henri de Valenciennes, s. 336
  13. ^ Kuršanskis, Trébizonde et les Turcs, s. 112
  14. ^ Shukurov, The Enigma of David Grand Komnenos, Mesogeios, 12 (2001), s. 131; Bryer, David Komnenos, s. 185
  15. ^ Savvides (2009), p. 38 n. 39
  16. ^ Bryer, David Komnenos, p. 184
  17. ^ Shukurov, The Enigma, s. 129f