Alpefiolslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Cyclamen»)
Alpefiolslekten
Nomenklatur
Cyclamen
L.
Populærnavn
alpefiolslekten
Hører til
Fredløsfamilien,
Ericales

Alpefiolslekten (vitenskapelig navn: Cyclamen) er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien. Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Blomstene har tilbakebøyde kronblad og sitter på lange stilker som vokser opp fra en stor stengelknoll. Bladene er hjerteformet og kan være avrundet eller flikete, og har i de fleste tilfeller et mønster av flekker. Bladene vokser også rett opp fra stengelknollen. Etter blomstring danner blomsterstilken en spiral eller bue som legger frøkapslene ned på bakken. Frøene har et klissete belegg og har maurspredning. Maurene tar med seg frøet til bolet og spiser belegget, men kasserer selve frøet[1].

Navnet Cyclamen er fra gresk kyklos som betyr rund, sirkelformet. Dette henviser til den runde knollen. Via latin har k'en blitt til c som vanligvis uttales s foran e, i og y fra middelalderen av. Dioscorides og Theokritos omtaler knollene som grisefor som skulle gi flesket en god smak[2].

Noen arter[1][rediger | rediger kilde]

  • Cyclamen hederifolium i middelhavslandene fra Italia til Tyrkia. Vokser i skogbunn, maquis, garrigue og liknende. Den går til 1200 m. I dyrkning regnes den som den mest hardføre, den kan dyrkes ute i Norge. Blomstringen er sein, fra august til oktober.
  • Cyclamen coum fins fra Bulgaria via Tyrkia til Syria og Israel, videre også nord for SvartehavetKrimhalvøya og Kaukasus. Den går til 2000 m. Kronbladene er korte, og den blomstrer svært tidlig. Den kan dyrkes ute i Norge, men er lite brukt.
  • Cyclamen purpurascens har en nordligere utbredelse enn de andre artene, og fins så langt nord som Slovakia. Den vokser i skogbunn i europeiske fjell, og går til 1600 m. Den kan dyrkes ute i Norge, men er vanskelig og lite kjent.
  • Cyclamen persicum vokser langs indre Middelhav og i Nord-Afrika. På tross av navnet fins den ikke i Iran=Persia. Alpefiol-sortene som selges som potteplante i Norge er avlet fram fra denne arten, alle delene på disse plantene er mye større enn villformene. Den er lite hardfør, men kan finnes i snø på Golanhøyden.
Fordeling av alpefiolarter: 1. C. balearicum ; 2. C. repandum ; 3. C. purpurascens ; 4. C. hederifolium ; 5. C. rhodium ; 6. C. creticum ; 7. C. graecum ; 8. C. coum ; 9. C. colchicum ; 10. C. parviflorum ; C. abchasicum ; 11. C. elegans ; 12. C. alpinum ; C. intaminatum ; C. cilicium ; C. mirabile ; C. pseudibericum ; 13. C. cyprium ; 14. C. libanoticum ; 15. C. persicum ; 16. C. rohlfsianum ; 17. C. africanum

Bruk av alpefiol[3][rediger | rediger kilde]

Medisinsk bruk av alpefiol-artene går tilbake til oldtiden, den anbefales som avføringsmiddel blant mye annet. Men den er svært giftig, og Urtekilden advarer mot å bruke den innvortes. Den har imidlertid vært brukt til å lage nesespray mot blokkerte luftveier og som homøopatimiddel i nyere tid. Det viktigste virkestoffer er saponinet cyclamin, dødelig dose angis til 8 g av knollene.

Griser kan spise alpefiol uten å forgiftes, derfor kalles Cyclamen hederifolium "sowbread"(purkebrød) på engelsk.

En annen tradisjonell anvendelse er til fiskefangst, siden giftstoffet lammer fisk selv i små mengder. Dette er kjent fra Sicilia blant annet. Dioscorides nevner også at plantene har vært brukt som pilegift.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. februar 2015. Besøkt 26. januar 2015.  The Cyclamen Society
  2. ^ Corneliuson "Växternas namn" Whalström & Widstrand 1997
  3. ^ http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cycl_spp.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]