Cort Adelers gate (Oslo)
| Cort Adelers gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | (2–41) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Ruseløkka | ||
| Bydel | Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1871 | ||
| Navnebakgrunn | Admiral Cort Adeler | ||
| Tilstøtende | Henrik Ibsens gate, Parkveien, Hansteens gate, Huitfeldts gate, Ruseløkkveien, Munkedamsveien, Dokkveien | ||
|
| |||
 Cort Adelers gate 59°54′48″N 10°43′23″Ø | |||
Cort Adelers gate (17-41, 2-30) er en gate i Oslos bydel Frogner,[1] oppkalt etter den norsk-danske admiral Cort Adeler. Gaten går fra Henrik Ibsens gate til Munkedamsveien, der Dokkveien fortsetter ned til Aker Brygge.
Bygninger i Cort Adelers gate[rediger | rediger kilde]
| Nr | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 2 |  |
Leiegård (ark. Ludwig Zapffe) oppført 1897 for murmester Christian Hansen.[2] Fire etasjer i gul tegl med blanding av pussede og upussede flater samt loftsetasje. Restaurant i gateetasjen. Listeført.[3] Tidligere stod en gård av samme arkitekt i nr. 6 (på hjørnet der Parkveien 61 er).[4][5] |
| 12 |  |
Funksjonalistisk bolig- og forretningsgård (ark. Egil Haanshus) oppført 1935, opprinnelig med 228 leiligheter.[6] Har også adresse Parkveien 64. Syv etasjer samt underetasje. Listeført.[7] |
| 14 |  |
Her var tidligere en leiegård fra slutten av 1800-tallet som i 1942 ble truffet av en bombe fra et britisk fly og totalskadet.[8] Nåværende forretningsgård i åtte etasjer (ark. Victor Schaulund) ble oppført i 1953. Kommunalt listeført.[9] |
| 16 |  |
Her stod tidligere en bygård der Jacob Breda Bull bodde i 1880-årene.[4] Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Piene & Zahl) oppført 1953. Listeført.[10] |
| 18 |  |
Bolig - og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1881 for Johannes Monsen Thorstad.[11] Fire etasjer i pusset tegl. Listeført.[12] |
| 27 | .jpg) |
Hjørnegård (ark Einar Smith) ved Huitfeldts gate byggemeldt 1888 for Holter & Borgen. Smith tegnet også nr. 29,[13] som stod i bakgården bak Huitfeldts gate 24.[5] Bolig- og forretningsgård i fire etasjer i pusset tegl. Gateetasjen hadde opprinnelig kvaderpuss, men har fått store butikkvinduer ca. 1933.[13] Listeført.[14] |
| 30 |  |
Skolebygninger oppført for det som en gang var Christiania tekniske skole. Opprinnelig bygg i nyrenessanse ble tegnet av Victor Nordan og oppført i 1889.[15] Nyere bygg (ark. Henrik L. Kiær) i to deler opp mot hjørnet ved Huitfeldts gate er oppført 1960.[16] Skolen har gjennomgått flere faser, og bygningenes bruk har variert gjennom årene.[17] Den opprinnelige bygningen er fredet.[16] |
| 33 |  |
Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer og Halfdan Berle) oppført 1882, overtatt av Den kvindelige Industriskole i Christiania i 1900, senere Statens lærerhøgskole i forming. Fusjonert inn i Oslomet i 1994. Opprinnelig del har fire etasjer med pusset fasade og ble forhøyet med mansardetasje i 1921. Anlegget ble utvidet med tilbygg i funkis (ark. Sigurd Trøim) i 1938.[18][19] Vernet etter Plan- og bygningsloven. |
| 35 |  |
Bygård (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1893–94 for murmester Alb. Arnesen.[20] Fire etasjer i pusset tegl samt underetasje. Listeført.[21] |
Tidligere bygninger[rediger | rediger kilde]
-
Det engelske kvarter strakte seg bort til hjørnet ved Cort Adelers gate. -
Det engelske kvarter ble revet i 1960-årene. Omtrent midt på bildet er Cort Adelers gate 6, en gård tegnet av Anselm Liljeström som siden er revet. -
Anselm Liljeström tegnet også nr. 20, som er revet etter at dette postkortmotivet ble fotografert tidlig i 1920-årene. -
Cort Adelers plass, foran ingeniørhøyskolen, på et gammelt Küenholdt-postkort. Bygningene ved Huitfeldts gate på venstre side er revet og erstattet med nye bygg. -
Nr. 34, 36 og 38 i det nederste kvartalet mot Munkedamsveien ble revet i 1964.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (C)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Cort Adelers gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Cort Adelers gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Cort Adelers gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 86.
- ^ a b Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940 (Oslo byarkiv)
- ^ Oslo gårdkalender, s. 53.
- ^ (no) «Cort Adelers gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo byleksikon: Cort Adelers gate
- ^ (no) «Cort Adelers gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Cort Adelers gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Cort Adelers gate 18 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Cort Adelers gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Geir Tandberg Steigan: Cort Adelers gate 27 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Cort Adelers gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ a b (no) «Cort Adelers gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Jf. Kulturminnesøk og Arc.
- ^ (no) «Cort Adelers gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 54.
- ^ Geir Tandberg Steigan: Cort Adelers gate 35 (Arkitekturhistorie.no)
- ^ (no) «Cort Adelers gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oslo byleksikon: Cort Adelers gate
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.