Constance Mayer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Constance Mayer
Marie-Françoise Constance La Martinière
FødtMarie-Françoise Constance La Martinière
9. mars 1774[1]Rediger på Wikidata
Chauny
Død26. mai 1821[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (47 år)
Paris
BeskjeftigelseKunstmaler, kunstner Rediger på Wikidata
Partner(e)Pierre-Paul Prud'hon
NasjonalitetFrankrike[6]
GravlagtPère Lachaise
Grave of Mayer
UtmerkelserMédaille d'or du Salon (1806)
Aktive år17951821
Elev avJoseph-Benoît Suvée, Jean-Baptiste Greuze, Jacques-Louis David, Pierre-Paul Prud'hon
PeriodeNyklassisisme
Kjente verkLe Flambeau de Vénus, Le Rêve du bonheur

Selvportrett

Marie-Françoise Constance Mayer-La Martinière (1775–1821) var en maler av den nyklassisistiske franske skolen.

Hun hadde en strålende karriere[7] i tiårene etter den franske revolusjonen. Arbeidene hennes omfatter portretter, allegoriske motiver, miniatyrer og sjangermalerier.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Constance Mayer var datter av en fremstående embedsmann. Hun ble elev av maleren Joseph-Benoît Suvée og senere av Jean-Baptiste Greuze. I 1795, bare tjue år gammel, ble hun antatt ved Parissalongen, der hun de de neste årene stilte ut regelmessig. I 1801 arbeidet hun i Jacques-Louis Davids studio og utviklet en direkte og enkel stil under hans veiledning, men fortsatte med sentimentale motivvalg.

Rundt 1798 var hun blitt kjent med maleren Pierre Paul Prud’hon og i 1802 ble hun hans elev. Etter at Prud’hons hustru havnet på lukket anstalt og paret var separert, gav keiser Napoléon ham en leilighet med atelier i Sorbonne. Omtrent samtidig fikk Mayer en leilighet i samme etasje, også den med atelier. Hun understøttet den forretningsmessig ubehjelpelige Prud'hon finansielt, tok seg av barna, drev til dels husholdet og ble hans «favorittelev».[8]

Mayer gikk inn i en livskrise rundt 1820 da hun fikk høre nyss om at kirka ville fjerne Prud'hon fra Sorbonne[9] samtidig som han nektet for å ha mottatt hjelp av henne. Han brøt også et ekteskapsløfte, til tross for at hun i mange år hadde tjent ham som assistent og husholder.[10] Mayer endte sitt liv for egen hånd.[11] Den eksakte årsaken er uklar, samtidige rykter antydet at det også skyldtes tvil på egne kunstneriske evner.

Året etter hennes død arrangerte Prud'hon en omfattende utstilling av hennes verk i Parisersalongen.

Constance Mayer skapte mange verk som det i dag er vanskelig å definitivt tilskrive henne fordi mye ble solgt under Prud'hons navn siden hans bilder gikk for høyere priser.

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

Le rêve du bonheur (1819, «Drømmen om lykke»), Musée du Louvre, Paris
  • L’amour séduit l’innocence le plaisir l’entraîne le repentir suit (1810)
  • Une jeune Naïade voulant éloigner d’elle une troupe d’Amours qui cherchent à la troubler dans sa retraite (1812)
  • Le rêve du bonheur (1819)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archives nationales, folio(s) Minutier central, ET. XXIV, 973.[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mayer, (Marie-Françoise-)Constance, oppført som (Marie-Françoise-)Constance Mayer[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Marie Françoise Constance Mayer, Benezit-ID B00119458, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 157540795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 54201, rkd.nl, besøkt 27. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ "a brilliant but bitter career": Petteys, Chris, ‘’Dictionary of Women Artists’’, G K Hill & Co. publishers, 1985
  8. ^ Stranahan s. 153 f
  9. ^ Stranahan s. 154
  10. ^ "... when Prud'hon refused to acknowledge her assistance and marry her after the many years she had served as his assistant and his housekeeper", Petteys, Chris, ‘’Dictionary of Women Artists’’, G K Hill & Co. publishers, 1985
  11. ^ she seized "the artist's razor, drew it across her throat. (1822)", Stranahan, s. 154

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stranahan, C.H., A History of French Painting: An account of the French Academy of Painting, its salons, schools of instructions and regulations, Charles Scribner’s Sons, New York, 1896
  • Olivier Blanc, Portraits de femmes, artistes et modèles à l'époque de Marie-Antoinette, Paris, Didier Carpentier, 2006 ISBN 2-84167-438-X.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]