Jean-Baptiste Greuze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jean-Baptiste Greuze, selvportrett.

Jean-Baptiste Greuze (født 21. august 1725 i Tournus i departementet Saône-et-Seine i Frankrike, død 4. mars 1805 i Paris) var en fransk maler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den hvite hatten

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gruze studerte i Lyon og ved Académie des Beaux-Arts i Paris.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han vakte første gang oppmerksomhet med et sjangerbilde, Familiefar som leser Bibelen for sine barn. I 1755 reiste Greuze til Italia. Der malte han en tid fremover italienske studier. Etter sin hjemkomst opptrådte han ved anledning med et klassisk motiv (Severus og hans sønn Caracalla, 1769, Louvre), men hadde ingen betydning som historiemaler.

Han ble i stedet en banebryter for sjangermaleriet med fortellende innhold og moraliserende målsetting. Påvirket av Diderot søkte han i kunsten å forherlige dyd og gode seder. Han malte den gamle familiefar som gir sin velsignelse til sønnen og hans forlovede (L'accordée de village), faren som forviser sin sønn og hans hustru (La malédiction paternelle), og hvordan de begge angrende og sønderknuste vender tilbake og finner faren liggende død på sitt leie (Le fils puni) - alt skildret med teatralsk oppsett, sentimentalt tårevått og sterke emosjoner.

Det programartede i hans moralmaleriers motiv er blitt ansett å gjøre scenene oppstyltede og tomme, deklamasjoner uten kjerne. Best likt ble Greuze ved de unge piker som han malte med sjangerartet oppfatning (Den knuste krukke, Melkepiken, begge i Louvre, der også de tre før nevnte sjangermalerier finnes), Enken, med flere. Med store undrende øyne, svulmende lepper, kokett holdning, alltid barbarmede og bararmede er disse unge damer velbehagelige nok for øyet, men deres naivitet forefaller mer spilt en fullt troverdige.

Greuze malte gode portretter (hans selvportrett med flere er i Louvre, Gluck, Saint-Just, Bonaparte som førstekonsul i helfigur i Versailles). Revolusjonen gjorde malere av dydene passé, og da det nye århundre innbrøt, hadde Greuze overleve seg selv. Han hadde gått tilbake til klassiske emner som burde passe for den nye alvorsfylte tid, og han forsøkte seg også på slike motiv som Arbeidere som setter hakken i sin sønns hånd (presentert i salongen i 1801, der han også utstilte Den egyptiske Marias anger).

Ennå på salongen i 1804 utstilte han. Greuze er representert, foruten i Louvre, i flere franske museer - i Montpellier finnes blant annet Morgenbønnen - i Dresden (Bibellesning), i Berlin, Sankt Petersburg og andre steder.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Emma Barker: Greuze and the painting of sentiment, University Press, Cambridge 2005, ISBN 0-521-55508-6.
  • Angelika Euchner: Untersuchung zum Werk Jean Baptiste Greuzes (1725-1805), insbesondere zu seinen Todesmotiven, Universität Dissertation, Freiburg/B. 1989.
  • Camille Mauclair: Greuze et son temps. A. Michel, Paris 1935.
  • Friedrich Sieburg: Greuze und Diderot, Manesse-Verlag, Zürich 1989, ISBN 3-7175-8148-1.
  • James Thompson: Jean Baptiste Greuze, MOMA, New York 1990.
Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.