Cody Michelin-Cup Biplane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cody Michelin-Cup Biplane var et eksperimentelt fly, konstruert og bygget i Storbritannia i løpet av 1910 av Samuel Franklin Cody, en fremtredende artist og flypioner. Cody hadde arbeidet i den britiske hæren med eksperimenter med mannløftende drager, og i oktober 1908 hadde han lykkes i å bygge og fly den britiske hærens fly Nr 1, noe som var den første offisielt bekreftede flyvningen i Storbritannia. Cody brøt eksisterende utholdenhetsrekord to ganger og den 31. desember 1910 vant han Michelin-Cup for den lengste flygning i en lukket krets i Storbritannia innen årets utgang.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1910 var en rekke premier blitt satt opp, prestisjefylte, og i noen tilfeller med store pengesummer. Blant dem var Baron de Forest premie på 4 000 pund for lengste flyvning med et britisk bygd fly til en destinasjon i Europa for Michelin-Cup og en 500 pund utholdenhetspremie for lengste strekning over en lukket krets og 10 000 pund satt opp av Daily Mail for en flyning mellom London og Manchester.[2]

Design[rediger | rediger kilde]

Etter sin suksess med Army Aeroplane startet Cod arbeidet med en ny konstruksjon i 1910. Dette var en dobbeltdekker med tre sitteplasser av lignende konstruksjon. Et stort høyderor var montert foran vingen.[3] Et rektangulær sideror ble montert på to bommer akter, festet med et invertert V stag under motorfestet som hvilte på lange meier under den nedre vingens forkant. Horisontalkontroll ble utført med balanseroret montert på den ytterste vingetupp. Høyderoret ble operert ved hjelp av et par bambus-stenger. Den hadde et trepunkts understell, og små ekstra hjul montert på vingespissene. Flyet ble opprinnelig drevet av en 60 hk Green vannkjølt motor montert på nedre vingen som ved hjelp av en kjede drev den to-bladete skyvepropell, montert på et stag mellom vingene.[3]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Den 7. juni 1910 fikk Cody sitt Aero Klubb-sertifikat, det syvende utstedt,[4] etter å ha gjennomført kvalifiserende flyvninger på flystevnet i Farnborough. Etter et havari som holdt Cody i sengen for et par dager i juni. Green-motoren ble erstattet med en 60 Hk E. N. V. motor. Sideroret og balanseroret ble flyttet innover og tilbake mellom bakre stag og ytre del av hver vinge.[3]

Den 21. juli holdt Cody seg i luften i 2 timer og 24 minutter og fløy en strekning på 152 km på Laffan Plain og satte ny britisk utholdenhetsrekord. Denne rekorden ble slått av Thomas Sopwith i november, men på årets siste dag klarte Cody å holde flyet i luften i 4 timer og 47 minutter på Laffans Plain,[5] og vant Michelin-Cup og en pengepremie på 500 pund.[6]

Cody fortsatte å fly dette flyet i 1911 mens han arbeidet på et nytt fly for å konkurrere i Daily Mail Circuit of Britain air race. I januar gjorde han en bemerkelsesverdig flyvning, fraktet tre passasjerer, og en av dem måtte stå på vingen.[7] I mars 1911 ble flyet vist på flystevnet i Olympia i 1911

Referanser[rediger | rediger kilde]