Codex Aureus av Echternach

Folio 78 recto fra Codex Aureus av Echternach, Lasarus og Dives.

Codex aureus - bokomslaget

Tekstside

Codex Aureus av Echternach (Codex aureus Epternacensis) (Nürnberg, Germanisches Nationalmuseum, Hs. 156142) er en illuminert evangeliebok på kalveskinnspergament fra 1000-tallet.

Beskrivelse

Innhold

Manuskriptet inneholder Vulgataversjonene av de fire evangelier og innledende materiale som for eksempel de eusebianske kanontavler, og er et fremragende eksempel på ottoniansk illuminasjon. Det ble skrevet ved abbediet i Echternach, sammsynligvis under ledelse av abbed Humbert (født 1028, død 1051).

Manuskriptet består av 136 folios som måler 446 mm x 310 mm. Det er et av de mest overdådig illuminerte ottonske manuskripter som finnes. Det har over 60 dekorative sider hvorav 16 fullsides miniatyrer, 9 fullsides initialer, 5 evangelistportretter, 10 dekorerte sider med kanontavler og 16 halvsides initialer. Dessuten er det 503 mindre initialer. Teksten er skrevet med gullblekk, og gjennomgående med minuskler.

Omslag

Frontomslaget til manuskriptet er en ottonsk juvelert bokbinding som er omtrent femti år eldre en selve manuskriptet. Dette bokomslaget kan formodentlig dateres til perioden mellom 985 og 991 og ble til i Trier. Det ble anferdiget på befaling av erkebiskop Egbert av Trier i hans verksteder. Omslaget var gave fra keiserinne Theophanu og hennes sønn Otto III. Det hadde ikke ennå noen fast bokblokk da det, antagelig kort etter innvielsen av Echternachts klosterbygning den 19. oktober 1031, fikk innbundet i seg Echternach-evangeliaret.

Det 43,5 cm høye fremre gulldekselet er forskjønnet med edelstener, perler, filigran, små emaljetavler og flate gullrelieffer. I midten er en elfenbenstavle som viser en 19,2 x 11,8 mm stor korsfestelsesscene med Longinus (antagelig laget mellom 985 og 987). Diagonalstriper forbinder en ytre og en indre ramme og inndeler gulloverflaten i åtte felt. Goldrelieffer viser de fire personifiserte paradisfloder med hvert sitt tilordnede evangelistsymbol; avbildet er også Maria, apostelen Peter som abbediets eldste skytshelgen, klosterets grunnlegger den hellige Willibrord, benediktinernes grunnlegger den hellige Benedikt, den hellige Bonifatius og misjonæren Liudger.

Bindets bakside er trukket med silkestoff, og har forgylte kobberbeslag. Tidligere hadde det hele to sølvlåser, men bare det ene er blitt bevart.

Manuskriptets oppbevaring

Manuskriptet var i abbediet i Echternach i dagens Luxembourg inntil den franske revolusjon. Da klosteret ble stengt 1795/1796 kom manuskriptet via Mainz til Erfurt. Det ble solgt til Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg i 1801. Håndskriften ble da del av Bibliothek auf Schloss Friedenstein i Gotha. I forbindelse med uroen rundt den såkalte Fürstenenteignung ble eiendomsretten overdratt til Herzog von Sachsen-Coburg-Gotha'sche Stiftung für Kunst und Wissenschaft i 1928. Evangeliaret hørte med til de kunstverk som i 1945 ble bragt av hertugfamilien til Coburg.

Den 9. mai 1955 solgte Haus Coburg-Gotha det av pengenød for 1,1 millioner DM til Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg, der det fortsatt (2013) er.

Litteratur

• Ingo F. Walther og Norbert Wolf. Codices Illustres: The world's most famous illuminated manuscripts, 400 to 1600. Köln, TASCHEN, 2005.

Eksterne lenker

• (en) Codex Aureus of Echternach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Codex Aureus Epternacensis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons