Claude de Visdelou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Claude de Visdelou
Født12. august 1656
Trébry
Død11. november 1737 (81 år)
Puducherry
Beskjeftigelse Sinolog
Nasjonalitet Frankrike
Livssyn Katolisisme
Château de Bienassis i Bretagne

Claude de Visdelou S.J. (kinesisk valgt navn: Liu Ying Zhengwen, 刘应, pinyin: Liú Yīng; født 12. august 1656 på slottet Château de Bienassis ved Erquy i Bretagne i Frankrike, død 11. november 1737 i Pondichéry i India, var kinamisjonær tilhørende jesuittordenen, titulærbiskop og apostolisk vikar av Guizhou, en betydelig sinolog, og matematiker. Han var motstander av sine jesuittiske medbrødres metoder under ritestriden i Kina.

Visdelou var allerede av sine foreldre bestemt for en tjeneste i den katolske prestestand. Han trådte inn i jesuittordenen i september 1673. Han tilhørte en fremragende gruppe matematikere som i 1685 ble sendt av kong Ludvig XIV til Kina – «Mathématiciens du Roy». I 1687 ankom de til Ningbo. Etter misjonsarbeid en rekke steder (Shanxi, Nanjing, Suzhou) kom Visdelou til Beijing i 1692, der han på grunn av sitt kjennskap til de konfucianske klassikere ble lagt merke til tronfølgeren fyrst Yinreng.

I året 1700 oppholdt Visdelou seg i Fuzhou (i provinsen Fujian) og residerte 1704 til 1708 i Kanton.

Under sine litteraturstudier kom han mer og mer på avstand fra sine ordensmedbrødres akkomodasjonsholdning til de kinesiske riter knyttet til Konfucius og til de avdøde (forfedrekulten). Det riteforbud som biskopen i Fujian, msgr. Charles Maigrot M.E.P., ila i 1693 for de troende i sitt område, var nok en viktig nok en vesentlig impuls.

Visdelou ble overbevist om at konfucianismen ikke på noen måte kunne ansees som noe forstadium til kristendommen, men at kineserne fra historiens morgen var enten var det kristne anså som avgudsdyrkere eller ateister. Derfor tok han straks parti for paven Klemens XIs legat Charles-Thomas Maillard de Tournon da han kom, og stilte seg straks etter hans ankomst til Kina i april 1705 til hans disposisjon. Tournon utnevnte ham i kraft av de særlige fullmakter Roma hadde utstyrt ham med til apostolisk vikar for Guizhou administrator av Huguang den 12. januar 1708, og til titulærbiskop av Claudiopolis den 10. februar 1708 (bekreftet av Roma den 15. mars 1511).

Hans støtte til Tournon førte til at Kangxi-keiseren sendte ham i eksil i november 1708.

Visdelou forlot Kina i 1709 og begav seg til den franske kolonien Pondichéry i India. Der ble han tatt i mot først av «Missions Etrangères de Paris» og deretter av kapusinerne. Han fikk ikke tillatelse til å vende hjem til Frankrike. Han bodde dermed tilbakketrukket i de franske kapusineres ordenshus i Pandichéry ril sin død.

Visdelou hadde bragt med seg fra Kina 500 bind kinesiske skrifter og nesten hele hans videre virke kretset om utforskningen av disse. James Legge skulle sener hevde at pater Visdelou skrev ekstravagant om kineserne og karikerte deres karakter.

Men han skrev særlig godt om tatarenes historie, og hadde fått med fra kinesiske historikere verker om sentralasiatiske og østasiatiske folkeslag: Hunere, tatarer, mongoler og tyrkerfolk.

Hans forskning ble først utgitt som supplement til Barthélemy d'Herbelots Bibliothèque orientale (1779). De må også ha assistert Joseph de Guignes i hans historie om hunnerne, for geografen Jean Baptiste Bourguignon d'Anville som hadde tatt hånd om alle Visdelous verdifulle manuskriper om tatarene forteller at forfatteren hadde sendt dem til akademikeren Jean-Roland Malet, som døde i 1736 (Memoire de M. d'Anville sur la Chine, 1776, 33).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]