Hopp til innhold

Cinéma vérité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cinéma vérité (fransk for «sannferdig kino») er en type dokumentarfilm som oppsto i Frankrike på 1950-tallet med pådrivende, tolkende observasjon. Begrepet ble oppfunnet av Jean Rouch, inspirert av russiske Dziga Vertovs teori om Kino-Pravda («kinosannhet») og påvirket av filmene til amerikaneren Robert J. Flaherty. Det kombinerer improvisasjon med subjektiv bruk av kamera for å avsløre sannheten eller framheve emner skjult bak den grusomme virkeligheten.[1][2][3]

Viktige elementer i Cinéma vérité:

Etiske og estetiske analyser av dokumentarformen fra 1950- og 1960-tallet har også blitt knyttet til et kritisk blikk på etterkrigstidens propaganda. En enkel måte å beskrive denne formen for film er å hevde at den er opptatt av forestillinger av sannhet og virkelighet i filmen. Også feministiske filmer fra 1970-tallet benytter ofte teknikker fra cinéma-vérité. Etter teknikkens popularitet begynte å falme ble den kritisert for dens villedende pesudo-naturlige konstruksjon av virkeligheten.[4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]