Hopp til innhold

Observasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En observatør overvåker himmelen over London under slaget om Storbritannia. St. Pauls katedral i bakgrunnen.

Observasjon[1] betyr iakttagelse, enten en aktivitet hvorved et levende vesen (så som et menneske) mottar kunnskap om omverdenen gjennom sansene. Ordet observasjon kommer fra latin og betyr iakttagelse eller undersøkelse. Medisinsk observasjon som at pasienten blir på sykhuset for observasjon for å undersøke tilstanden.[1] Vitenskapelig observasjon skjer ved innhendting og registrering av data ved hjelp av vitenskapelige instrumenter,[1][2]

Observasjoner kan være kvalitative, det vil si egenskaper som er observert og som generelt ikke kan måles med et numerisk resultat,[3] eksempelvis at kun tilstedeværelsen eller fraværet av en egenskap noteres. Eller at observasjoner er kvantitative dersom en numerisk verdi knyttes til det observerte fenomenet ved telling eller måling.[4]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Observasjoner som begrep kom i anvendelse i vestlige Europa på slutten av 1300-tallet som observacioun, «utførelsen av en religiøs rituale», fra gammelfransk observation ca. 1200 og da direkte fra latin observationem (nominativ observatio), «våke over, iaktta, se til, vokte». Ordet er sammensatt av ob-, «foran, før» + servare, «å se, vokte, trygge», fra urindoeuropeisk rot *ser-, «å bsekytte».[5][2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c observasjon, NAOB
  2. ^ a b «observation», Dictionary.com
  3. ^ «qualitative», Oxford Learner's Dictonaries
  4. ^ «quantitative», Oxford Learner's Dictonaries
  5. ^ «observation (n.)», Online Etymology Dictionary