Christiania Minekompani

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lageret til Christiania Minekompani. Bilde tatt 1958.

Christiania Minekompani[1][2] er en bedrift etablert i 1891.[3] Foretaket spesialiserte seg på kjøp og salg av mineraler og malmer og gruvedrift. Dette er Norges eldste bedrift innenfor kjøp og salg av mineraler, opparbeidelse, drift, kjøp og salg av norske mineralforekomster.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gjennom 1800-tallet var det en enorm utvikling innenfor vitenskap og industrien. Stadig nye oppdagelser og oppfinnelser gjorde at behovet for malm og mineraler økte kraftig. Særlig etterspurt var mineraler og malmer som inneholdt grunnstoffer som thorium, uran, molybden og wolfram.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Olaf Hiorth (1859-1928)[4] drev en patentforretning og hadde kommet i kontakt med Carl Auer von Welsbach, som var patentinnehaveren av gassglødelys-filamenter. Til produksjon av slike filamenter brukte han thorium, og denne grunnstoff finnes i mineralet thoritt som ble funnet flere steder i feltspatgruver i Sør-Norge.

Olaf Hiorth og broren Adam Hiorth startet i 1888 en bedrift for å skaffe thoritt som de kunne selge til von Welsbach. I 1890 stiftet de to brødrene Christiania Minekompani som direkte fortsettelse av denne mineralforretningen, for å oppspore forekomster av etterspurte, sjeldne grunnstoffer. De drev med gruvedrift etter rutil, molybdenitt og wolframitt. De var også interessert i mineraler som var biprodukter av utvinning av feltspat, nærmere bestemt uraninitt, columbitt, «blomstrandin», gadolinitt, monazitt, thoritt, euxenitt og beryll.

I begynnelsen var hovedfokuset sjeldne mineraler, men etter hvert drev de også med salg av mer vanlige mineraler som feltspat, kvarts, kalkstein, dolomitt, apatitt, glimmer og fluoritt. Takket være brødrene Hiorths virksomhet finnes det eksemplarer av nevnte mineraler i nesten alle geologiske museer i verden.[trenger referanse]

Aksjeposter i andre virksomheter[rediger | rediger kilde]

I 2015 ønsket Staten ved Næringsdepartementet å innløse minoritetsaksjeposter i Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Christiania Minekompanis hovedaksjonær Alva Trading AS avviste da å selge Christiania Minekompanis 20 aksjer i Store Norske.[5]

Gruver[rediger | rediger kilde]

Følgende gruver ble helt eller delvis startet og drevet av Christiania Minekompani:

  • Kjenner Wismutgruber
  • Hadelands Bergverk (zinkforekomster, Lunner)
  • Bergverksaktieselskabet Norge (zinkforekomster i Hakadal)
  • Glomsrud zinkforekomster
  • Liestulie arsenmalmforekomst
  • Bandaksli kobberforekomst

Følgende forekomster ble enten drevet eller finansiert av Christiania Minekompani:

  • Wolfram- og molybdenglansforekomster i Ørsdalen
  • Molybdenglansforekomster ved Svolvær, Lofoten
  • Rutilgruve i Holt sogn
  • Kalkspatforekomst ved Lauget

Ørsdalen wolfram-molybdengruver[rediger | rediger kilde]

Det britiske selskapet The British Molybdenite Comp. Ltd drev gruvedrift i Ørsdalen i perioden 1904–1908. Fra 1911 til 1917 ble gruven drevet av Christiania Minekompani.[6] Det ble konstruert taubane og nede i dalen ble det bygget en ny kraftstasjon. I 1913 ble 3,5 tonn wolframitt produsert med 60 % metallisk wolfram. I 1914 ble det produsert 5 tonn wolframitt, som ble solgt for 7000 kroner, like mye som man fikk på denne tid for 675 tonn nikkelmalm fra Fæøy. Det var omtrent 38 arbeidere ved gruva. I 1915 ble det produsert 565 kg molybdenitt og 803 kg wolframitt, med 5 arbeidere. I 1916 ble det produsert 3887 kg molybdenitt og 868 kg wolframitt, med 6-7 arbeidere. I 1916 startet Hovland Molybden og Wolframgruver gruvedrift på en annen forekomst i Ørsdalen, og Christiania Minekompani solgte sin virksomhet til A/S Ørsdalen Wolfram og Molybdengruber i 1917.

Sokndal jern-titan gruver[rediger | rediger kilde]

Et engelsk gruveselskap startet på 1860-tallet gruvedrift på jern i Blåfjellet ved Sokndal.[7] Det ble bygd en 10 km lang jernbanespor til Rekefjord, og inntil 200 gruvearbeidere var sysselsatt her. Malmen var vanskelig å smelte fordi den hadde et høyt innhold av titan, og gruva ble nedlagt i 1876. Fra 1896 gjorde Christiania Minekompani et forsøk å drive denne gruven, men solgte den til Titania A/S i 1904.[8][9]

Nordaberggruvene[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1914 drev Christiania Minekompani ut 100m3 fjell fra Nordaberg molybdenittskjerp ved bygda Høydalsmo i Telemark. Uttaket ga 20-25 tonn malm med 4% molybdenitt.[10]

Noe av malmen ble eksportert. Den øvrige malmen ble forsøkt anriket, og bedriften lyktes med å utvinne 363 kg konsentrat med 62,5 % molybdenitt.[10] Det var 3-4 arbeidere ved gruva.[trenger referanse] I 1915 ble det anriket 77 kg konsentrat fra det samme skjerpet, med 75 % molybdenitt.[10]

Grimmelid Kobberværk[rediger | rediger kilde]

Fra 1759 til 1920 var det gruvedrift etter kobber ved Grimelia på Staveneset, ikke langt fra Stavfjorden i Sogn og Fjordane.[11] I 1916 startet A/S Christiania Minekompani gruvedrift med opptil 17 mann i Grimelia. I 1919 kjøpte A/S Christiania Minekompani gruvene, men gikk i 1920 konkurs på grunn av fallende kobberpriser etter slutten av første verdenskrigen.

Kobber- og arsengruver i Kviteseid[rediger | rediger kilde]

I Kviteseid-området finnes det et stort antall forekomster av kobber, arsen, molybden, bly, vismut, sølv og gull.[12] I 1524 ble det etablert en gruve ved Guldnes, og dette var den første gruven der det ble utvunnet sølvholdig kobbermalm. Det er mulig at det var gruvedrift ved Kviteseid allerede i middelalderen.[12][13]

Christiania Minekompani drev flere gruver ved Kviteseid, og kjøpte også malm fra andre gruver.

I 1960 hadde Christiania Minekompani ifølge det Østlandske Bergdistrikt fortsatt mutingsrettigheter for flere steder i Kviteseid.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Christiania Minekompani – side 272». Kristiania forretningsstand i 300 aar: jubilæumsaaret 1924. 
  2. ^ «Christiania Minekompani A/S– side 24». Bergverksavdelingen : omfattende: A: Bergverksdrift, B: Elektrometallurgisk industri, C: Stenindustri. 
  3. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : Christiania Minekompani AS». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 31. mars 2021. 
  4. ^ «Olaf Jørund Hiorth». zinow.no. Zinow Genealogy Website. Besøkt 31. mars 2021. «Olaf Jørund Hiorth b. 2 Apr 1859 Nydalen, Oslo, Norge d. 24 Apr 1928 Oslo, Norge» 
  5. ^ Prestegård, Sofie (20. mai 2015). «Vil ha hele Store Norske». Dagsavisen (norsk). Besøkt 31. mars 2021. «Arnt Årnes i selskapet Alva Trading AS, som igjen er hovedaksjonær i Christiania Minekompani AS, vil ikke selge sine 20 aksjer. – Av prinsipp, sier Årnes til nettavisen. – Christiania Minekompani AS ble etablert tilbake i 1892, og var et av selskapene som i sin tid dannet Store Norske. En av etablererne var Hiorth-familien i Oslo.» 
  6. ^ «"Ørsdalen wolfram-molybdengruver" i Malmbergverk i Norge : historikk og kulturminnevern – Skrift nr. 7». Norsk Bergverksmuseum. 
  7. ^ Stangeland, Jon (1995). «De første elektrisitetsverk i Sokndal». Med kraft og spenning gjennom 90 år. Dalane elverk. s. 70. ISBN 8299369509. 
  8. ^ «A-102290 - Titania a.s.». www.arkivportalen.no. Arkivportalen : Statsarkivet i Stavanger. Besøkt 31. mars 2021. 
  9. ^ Ilmenitten. 40 Årgang. Jubileumsnummer : Titania AS, 90 år, 1902-1992. Titania A/S. 1992. 
  10. ^ a b c «Malmdatabasen : Faktarka for Registrering 3824 - 002 Nordaberg». aps.ngu.no. Norges Geologiske Undersøkelse. 28. mars 2020. Besøkt 31. mars 2021. 
  11. ^ «Grimmelid Kobberværk». Allkunne.no. 
  12. ^ a b Dons, J.A. (1963). «Gruber og skjerp innen gradteigkart E36V Kviteseid. NGU Nr. 216.». Oslo Universitetsforlaget. 
  13. ^ Berg, B.I.; Sæland, F.; Nyland, A.J.; Østensen, P.Ø.; Nordrum, F.S.; Kullerud, K. (2016). Bergverk i Norge. Kulturminner og historie. Vigmostad & Bjørke AS. s. 131-134. 
  14. ^ Dons, J.A. (1963). «Gruber og skjerp innen gradteigkart E36V Kviteseid. NGU Nr. 216.». Oslo Universitetsforlaget. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christiania_Minekompani&oldid=24402606»