Christian Muus
| Christian Muus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1656[1] Oslo | ||
| Død | 11. des. 1717[1] (61 år) Svendborg | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Muus (født 26. oktober 1656 i Christiania, død 11. desember 1717 i Odense) var en norsk prest og dansk biskop.
Virke
[rediger | rediger kilde]Muus var født i Christiania (Oslo) og kom i voksen alder i kontakt med Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge fra 1664 til 1699, et bekjentskap som etter all sannsynlighet var medvirkende til at Muus fikk flere gode embeder.[trenger referanse] Christian fikk sin magistergrad omkring 1678 og ble i 1679 tilsatt som prest i Aurskog og Blaker. Han flyttet i 1686 til Ås og ble i 1694 den første sognepresten i Vår Frelsers kirke – Oslo domkirke som ble oppført i tiden 1694 til 1697. Her overtok samtidig som prest i Hellig Trefoldigheds kirke som hadde brent ned i 1686, etter Hans Munch.[2] Etter sin første hustrus død i 1701 ble han samme høsten utnevnt til biskop i Ribe. Her var han til 1712 da han ble biskop over Odense stift, der han døde i 1717.
Det er forøvrig Muus som har skrevet verset som står på døren inn til prekestolen i Oslo domkirke, han hadde det med å uttrykke seg på versefot. Da han søkte om stillingen som biskop i Ribe skrev han:
- Stormægtigste Monarch, Bisp Ancher siges død,
- Og Riber Stift vacant, Ens Død en Andens Brød,
- Vil Gud, Kong Frederik, jeg bliver lykkelig,
- Indtil jeg også døer, jeg takker ham og Dig.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Søren Larsen/Lauridsen (va/n der) Muus (1609–1693) og Øllegård Olufsdatter (1621–1703), begge fra danske Viborg.[3] Faren ble kornhandler i Christiania og kjøpte gården Vinderen. Han døde i Christiania i 1693. Moren flyttet vel med Christian til Ribe der hun døde i 1703.
Selv var Christian gift fra 1680 til 1701 med Helle Christensdatter (1662–1701), som var datter av byfogd Christen Christensen. Christian giftet seg igjen i 1702 med den tyve år yngre Wibeke/Wiweche Lund (1677–1755) som var datter av justitiarius i Christiania, han Christian Madssøn Lund (1624–1691),[4] som igjen var sønn av biskopen i Lund, han Mads Jensen Medelfart (1579–1638).
Se også
[rediger | rediger kilde]Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Muus, Christian (1693). Lyck-Ønskning, der Hands Kongelige Høyhed ... Herr Friderich ... Arve-Printz til Danmark og Norge ... fra Udlændiske Steder til disse Rigers store Glæde lyckeligen til Kjøbenhavn ankom den 14 April Anno 1693: Hvor ved og er anførdt de Longobarders Udgang af Danmarck, først til Rügen, derefter til Bejren og endelig ind i Italien. Kiøbenhavn: Trykt hos Joachim Schmedtgen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christian_Muus[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christianiæ Dom-Kirkes Bog 1632-1677. Oslo: I kommisjon hos Forlagsentralen. 1978. ISBN 8270612774.
- ^ At faren hadde etternavnet von der (Muus) er nevnt i Tingboken for Aker av 1681, jamfør Kornhandler Søren Muus ca. 1608-93, en diskusjon blant slektsgranskere hos arkivverket.no, der Tore Vigerust (1955–2010) antyder at det kan ha kommet av det flamske van der Meuse.
- ^ Christian Lund hos geni.com
Kilder
[rediger | rediger kilde]- A. Jantsen, Christian Muus i Dansk biografisk lexicon, 1887–1905
- Christian Muus i 2. utgave av Dansk biografisk leksikon / Den Store Danske, 1933
- Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: Vår Frelsers kirke, forlaget Land og kirke, Oslo 1950, side 288–290
- Bjørn Løkken, Christian Sørensen Muus[død lenke]