Christian Krohgs gate (Oslo)
Christian Krohgs gate | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Christian Krohgs gate (1–60) | ||
Land | Norge | ||
Bydel | Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navnebakgrunn | Stortingspresident Christian Krohg | ||
Tilstøtende | Lilletorget, Hausmanns gate, Slåmotgangen, Storgata, Trondheimsveien, Nybrua | ||
| |||
Christian Krohgs gate 59°54′55″N 10°45′32″Ø | |||
Christian Krohgs gate (1–47, 2–60) er ei gate i sentrum av Oslo. Den tilhører bydel Grünerløkka. Gata starter ved Lilletorget (krysset Brugata/Stenersgata) og går parallelt med Storgata og Akerselva mellom disse. Når elva dreier, følger gata eleveløpet, og den møter dermed Storgata ved Nybrua.
Gata har eksistert heilt sia midten av 1600-tallet. Den hadde først navnet Fjerdingens gate, fordi den løp gjennom Fjerdingen, som var en forstad til Oslo/Christiania. I 1896 fikk den dagens navn, oppkalt etter stortingspresident Christian Krohg. Til minne om han er også monumentet Krohgstøtten i krysset med Storgata.
I gammel tid var gata preget av småhusbebyggelse. Seinere kom det ei rekke industri- og kontorbygg. I dag sluttes ringen, da flere av disse bygges om til boliger igjen.
Ettersom Christian Krohgs gate går langs Akerselva, har mange av gårdene på høyre side (like nummer) det særtrekk at baksida praktisk talt står ute i elva.
I september 2019 åpnet en trikkelinje gjennom gaten, som erstatningslinje for trikken i Storgata, med holdeplassen Lilletorget nær Brugata. Linjen vil bli fjernet når trikken i Storgata med erstatning for Brugata holdeplass åpner i 2021.
Bygninger i gaten
[rediger | rediger kilde]- nr 1-11: Parkeringshus fra slutten av 1970-tallet. Det er i sju etasjer, men de øverste etasjene er seinere ombygd til kontorer. I nr 3-11 holdt Schous bryggeri til fra 1821 til 1863.
- nr 2: Tidligere Den Norske Remfabrik, bygd ca. 1899; arkitekter Ove Ekman og Einar Smith. I dag holder Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) til her.
- nr 15: Røde Kors' kontoranlegg med kontor også for Oslo Røde Kors
- nr 16: Akerselva Atrium (arkitekt Peter Pran) med tolv etasjer, store, fargerike glassflater og lener seg nokså spektakulært ut over Akerselva. Avisa Dagens Næringsliv har redaksjonslokaler i bygget. Det stod et våningshus fra 1700-tallet på tomten frem til 1933. Det er siden flyttet til Norsk folkemuseum. Tomta fikk deretter funkishus, der blant annet Villmarkshuset holdt til.
- nr 30: Tidligere Christiania Lagerhuse fra 1897, med fredet fasade, nå leilighetshus
- nr 32: Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology. Tidligere Norsk Elektrisk Kabelfabrikk, Buddhistforbundet og Politiets utlendingsenhet
- nr 34: Folkeuniversitetet, Folkets brevskole, Det norske misjonsforbund og flere kristne organisasjoner. Tidligere lå Oslo kommune herberge for menn, populært kalt «Krohgen», på denne adressen. Det hadde opprinnelig 428 sengeplasser. Ved nr 34 er krysset mot Slåmotgangen ned til Akerselva. I dette strøket er det bygd en rekke nye boligblokker selv om en del av de eldre småhusa står fortsatt.
- Opprinnelig gikk hageanlegget til Prinds Christian Augusts Minde (Storgata 36) heilt ut til Fjerdingen. Ennå i dag er det en avstengt port til eiendommen fra Christian Krohgs gate.
- Oslo legevakt har adresse Storgata 40, men innkjøringen er via Christian Krohgs gate, like ved krysset mot Storgata. Ved dette krysset står Krohgstøtten, en minnestøtte etter Christian Krohg.
Historiske bilder sett fra Akerselva
[rediger | rediger kilde]-
«Akerselven. Nedre del . Mellom Hausmannsbro og Nybro tatt fra vestsiden. Christian Krohgs gt. mot Hausmannsbro.»
-
«Akerselven fra Christian Krohgsgt. 42 (vestover) oppover elven.»
-
«Akerselven fra Hausmannsbro oppover Christian Krohgsgt. t.v.»
-
«Akerselven fra Christian Krohgs-gt. (vestsiden) oppover»
-
«Akerselven fra vestsiden (Christian Krohggsgt. 38 mot Hausmannsbro)»
-
«Christian Krohgsgt. 30. Akerselven.» Christian Krohgs gate 30 ble bygd som Christiania Lagerhuse 1897.
-
Christian Krohgsgate 48 sett fra Akerselva, 1937
-
«Kristian Kroghsgd nr 44 og 46. (Rich Andersen)»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (C)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.