Christian Høy Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Høy Müller
Født24. jan. 1834Rediger på Wikidata
Loppa kommune
Død22. sep. 1882[1][2]Rediger på Wikidata (48 år)
Gaustad sykehus
BeskjeftigelsePrest, forfatter av religiøs litteratur, politiker, redaktør Rediger på Wikidata
SøskenMarius Müller
BarnOluf Müller
Fredrik Müller
Brostrup Müller
NasjonalitetNorge

Christian Høy Müller (født 24. januar 1834, død 22. september 1882) var en norsk luthersk prest. Han var en landskjent predikant innen den johnsonske prestevekkelsen i 1860- og 1870-årene,[3][4][5][6] som forkynte «en strengt pietistisk kristendomsoppfatning og et dystert alvor».[7] Müllers visshet om sine egne synder tok imidlertid sykelige former, og han utviklet sinnssykdom, som førte til hans tidlige død, 48 år gammel.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Loppa prestegård, der faren Brostrup Müller var sogneprest. Moren var Marie Dorothea (født Calmeyer), som kom fra en embedsmannsslekt. Da faren fikk et prestekall på Tynset i 1847, ble gutten sendt til Trondheim katedralskole, der han tok artium med beste karakter i 1852.[8]

Han tok teologisk embedseksamen i 1857. Allerede som prestestudent ble han grepet av den johnsonske vekkelsen og gikk i Det norske lutherske Indremisjonsselskaps tjeneste. Han forkynte til dels sammen med sin venn, senere biskop Nils Jacob Laache, holdt offentlige bibellesninger og søndagsskole, særlig for fabrikkarbeidere.[3][4][5][8] Müller og Laache vekslet på redaktøransvaret for oppbyggelsesbladet For fattig og rik, som skulle bli Indremisjonsselskapets hovedorgan, mellom 1858 og 1859.[8][9] Müller var også redaktør for det kristelige barnebladet Barnebiblioteket i flere år.[8][10]

I 1859 ble han personellkapellan hos sognepresten i Stokke, Hans Christian Ross. Han ble også formann i Stokke misjonsforening. Han tok også initiativet til misjonsfellesforeningen for Jarlsberg og Larviks amt. Müller stod i spissen for et nidkjært og oppsøkende misjonsarbeid, som samlet mange tilhørere på møtene og førte til «en ganske alvorlig og gjennomgripende vekkelse» i distriktet.[11][12][13][14]

Etter at han flyttet fra Stokke, holdt han kontakten med gamle venner gjennom manende brev. Müllers brev og prekener ble i 1887 samlet og utgitt i bokform.[8][12][15] «Denne vesle boken … brukes av mange eldre i Stokke, Sem og Andebu som andaktsbok den dag i dag», noterte en lokalhistoriker i 1953.[15]

I 1869 fikk Müller et kall som sogneprest i Sunndal, og i 1878 ble han sogneprest i Børsa.[4][8] Ved siden av prestegjerningen var han ordfører i Børsa herred fra 1880 til 1881. På grunn av sykdom måtte han la varaordføreren fungere i vervet før ordførerperioden var over.[16]

De siste årene av sitt liv ble den alvorstyngede presten sinnslidende.[3][8][17] Kirkehistoriker Einar Molland skriver: «Hans syndsbevissthet antok sykelige former. Han måtte opp om nettene og rope om forbarmelse, ‘thi han hevdet at have gjort alleslags Forbrydelser’.»[3] Müllers biograf Knut Rygnestad ser sinnslidelsene som vesentlig forårsaket av en hjernesvulst.[17] Müller ble innlagt på Gaustad asyl, der han døde i 1882, etter å ha fått operert ut svulsten. En slektshistoriker anfører at Müller pådrog seg blodforgiftning, etter å ha kloret seg til blods i hodebunnen.[4] Rygnestad beskriver komplikasjoner som følge av operasjonen.[17]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

I 1866 giftet han seg med Clara Johanne Landstad, datter av presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Hun døde året etter, etter å ha født deres eneste barn, Clarus Magnus Brostrup Müller, som ble distriktslege på Melhus. Han giftet seg på nytt i 1872 med Methea Herlofine Herlofsen, som kom fra en kjøpmannsfamilie i Kristiansund. De fikk seks barn, blant dem Brostrup og Oluf Müller, som drev handel og industri i Kristiansund, og Fredrik Müller, som ble prest og hovedlærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole, og flere døtre som ble gift med prester.[4][5]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Müllers vei i Stokke, nå i Tønsberg kommune, er oppkalt etter ham.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 16. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 16. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Molland, Einar (1979). Norges kirkehistorie i det 19. århundre. 1. Oslo: Gyldendal. s. 214. 
  4. ^ a b c d e Castberg, Aage Stabell (1940). Slekten Müller fra Trondhjem. Trondheim. s. 40–56. 
  5. ^ a b c Wisløff, Johan Martin (1921). «Sogneprest Fredrik Müller». I Wisløff, Johan Martin og Hallesby, Ole. Sogneprest Fredrik Müller in memoriam. Kristiania: Lutherstiftelsens forlag. s. 10–11. 
  6. ^ Rygnestad, Knut (1953). Kledt i botsdrakt. Oslo: Lutherstiftelsens forlag. 
  7. ^ Molland, Einar (1979). Norges kirkehistorie i det 19. århundre. 1. Oslo: Gyldendal. s. 201. 
  8. ^ a b c d e f g Halvorsen, Jens Braage (1896). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. 4. Kristiania: Den norske forlagsforening. s. 132. 
  9. ^ Tveterås, Harald L. (1940). Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket. s. 40. 
  10. ^ Tveterås, Harald L. (1940). Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket. s. 11–12. 
  11. ^ Kvellestad, Anders (1986). «Den første misjonsforening». I Solum, Sverre. Stokke kirke 1886–1986. Stokke menighetsråd. s. 17–18. ISBN 8299147905. 
  12. ^ a b Aakerholdt, Arne (1945). Hovedtrekk av haugebevegelsen i Nordre Vestfold og den evang. luth. frikirkelige menighets forhistorie. Tønsberg. s. 21–24. 
  13. ^ Helgor, Fritz (1969). Indremisjonen i Vestfold gjennom 100 år. Festskrift ved kretsens 50 års jubileum. Larvik. s. 30. 
  14. ^ Johnsen, Arne Odd (1971). Tønsberg gjennom tidene. Oslo: Gyldendal. s. 207. ISBN 82-05-00414-5. 
  15. ^ a b Solum, Sverre (3. oktober 1953). «God bok om Stokkepresten Chr. Høy Müller». Tønsbergs Blad: 10. 
  16. ^ Wiggen, Ingebrigt, Rødsli, Ingebrigt og Bjørnbeth, Ole (1936). Børsa prestegjeld 1837–1937. Børsa. s. 47. 
  17. ^ a b c Rygnestad, Knut (1953). Kledt i botsdrakt. Oslo: Lutherstiftelsens forlag. s. 66–69. 
  18. ^ «Veinavn i Stokke». Sandefjords Blad: 3. 25. september 1956.