Channel Air Bridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Channel Air Bridge var et privat britisk uavhengige flyselskap som spesialiserte seg på ferging over Kanalen av kjøretøyer med passasjerer. Freddie Laker startet Channel Air Bridge som et søsterselskap til Air Charter på midlertidig basis i 1954. Driften startet i 1955. I 1958 tok Channel Air bridge over Air Charter Ferries .[1][2][3] I 1959 ble både Channel Air Bridge og søsterselskapet Air Charter en del av Airwork-gruppen. I 1960 ble Airwork slått sammen med Hunting-Clan for å danne British United Airways (BUA). I 1962 reorganisert BUA sine kjøretøy ferjeoperasjoner ved å slå sammen Channel Air Bridge og Silver City Airways. Dette resulterte i etableringen av British United Air Ferries i 1963.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Som følge av Freddie Laker's etablering av  Channel  Air Bridge på en eksperimentell basis i 1954, startet det nyetablerte flyselskapet regelmessige rute kjøretøy- og passasjertransport i april 1955 med fire Bristol Freighters i skytteltrafikk, syv ganger om dagen mellom Southend og Calais.[5] Channel Air Bridge  Bristol Freighters hadde en rød-og-hvit farger.[6] I 1955 fikk Channel Air Bridge også levering av de to første av ni større, «lang nese » Bristol 170 Mark 32 Superfreighters. Til slutt opererte Channel Air Bridge 24 daglige rund-turer mellom Southend og Calais og startet ytterligere bil/passasjer ferger fra Southend til Ostende og Rotterdam. Southend—Ostende-tjenesten ble operert i samarbeid med Sabena.[7][8]

I 1958 fraktet Channel Air Bridge nesten 15 000 biler i året. En betydelig andel av denne trafikken ble omdirigert til Midlands som ellers ville ha brukt Silver City Airways, det første flyferge flyselskapet som hadde hatt et monopol i dette markedet før Channel Air-BrInge ble etablert. I 1958 besluttet Laker å overføre Air Charter bilferger og Bristol 170 flåten til Channel Air-Bridge og dermed satte Air Channel Bridge alene ansvarlig for denne type operasjon. i Løpet av det året kunngjorde Laker videre sin beslutning om å selge Air Charter, Air Bridge og Aviation Traders til Airwork for 600 000 pund pluss en ytterligere 200 000 pund i henhold til verdisetting av aksjen.[9], Avtalen trådte i kraft i januar 1959 da alle tre selskapene ble til Airwork gruppe.

Etter en nasjonalisering i februar 1959 ble Air Charter's Flight crew og bakkemannskaper i Air Bridge overtatt av Air Charter's bilferger mens Air Charter's gjenværende virksomhet ble senere innlemmet i det nyopprettede BUA, som følge av  av Airwork – Hunting-Clan fusjonen i juni 1960.[10]

I 1962 drev Channel Air Bridge rutemessig bil- passasjer og frakt fra Southend til Calais, Ostende, Rotterdam, Basel, Genève og Strasbourg. De lengre ruter til Sveits og Strasbourg i Frankrike, så vel som alle de nederlandske ruter ble operert med ATL-98 Carvairs mens Bristol Freighters fortsatte å operere kortere ruter til Calais og Ostende. Kombinert jernbane-fly-jernbane ble utført mellom London og Brussel i et samarbeid med British Rail og Société Nationale des Chemins de fer Belges/Nationale Maatschappij der Belgische Spoorwegen (SNCB/NMBS), respektive moderne national jernbaneselskaper i Storbritannia og Belgia. I tillegg hadde Channel Air Bridge britisk bevilling til å drive ruteferger fra Southend til Bremen, Düsseldorf og Lyon. Disse lisensene forble ubrukt som et resultat av utenlandsk offentlig godkjenning blir tilbakeholdt.[11]

Channel Air Bridge fortsatte å operere under eget navn til det fusjonerte med Silver City Airways for å danne British United Air Ferriesis  fra 1. januar 1963.[12]

Selskapets flåte[rediger | rediger kilde]

Flåten i 1962[rediger | rediger kilde]

I april 1962 bestod Channel Air Bridge's flåte av 11 fly.

Kanal Air Bridge flåte i april 1962
Fly Antall
Avjstion Traders ATL-98 Carvair 2
Bristol 170 Superfreighter Mark 32 8
Bristol 170 Freighter Mark 31 1
Total 11

Channel Air Bridge hadde 201 ansatte på denne tiden.

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

Channel Air Bridges eneste ulykke skjedde 28. desember 1962. Den involverteen Aviation Trader ATL-98 Carvair i en passasjerrute fra Southend til Rotterdam. Mens Carvair skulle foreta en visuell inflyvning til Rotterdam Flyplass i snøvær med 1 460 meter sikt, slo understellet inn i et 6 meter høyt dike, 250 m før baneterskelen. Dette resulterte i at den høyre vingen ble delvis revet av flykroppen og flyet rullet raskt til høyre, stoppet etter 250 m. Ulykken resulterte i at en av de fire besetningsmedlemmene omkom. Alle 14 passasjerer overlevde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flight International, 18 April 1958, World Airline Directory ..., p. 525
  2. ^ Airliner World – Britain's Carferry Airlines, Key Publishing, Avenel, NJ, USA, July 2005, p. 34
  3. ^ Merton-Jones 1972, p. 10
  4. ^ Aircraft (Gone but not forgotten .
  5. ^ Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, pp. 41/2
  6. ^ Flight International, 11 December 1959, Bridging that gap — What prospects for the vehicle air ferry? (by D.A. Whybrow), p. 711
  7. ^ Flight International, 11 December 1959, Bridging that gap — What prospects for the vehicle air ferry? (by D.A. Whybrow), p. 709
  8. ^ Airliner Classics (SABENA – Belgium's Flag Carrier: Post-War Years), p. 63, Ian Allan Publishing, Hersham, July 2013
  9. ^ Fly me, I'm Freddie!, Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, pp. 54, 56/7
  10. ^ Airliner World – The Laker Airways Skytrain, Key Publishing, Avenel, NJ, USA, July 2005, p. 72
  11. ^ Flight International, 12 April 1962, World Airline Survey — The UK Carriers ..., p. 547
  12. ^ Merton Jones 1972, page 32