Ceraphronoidea

Ceraphronoidea
	Nomenklatur
	Ceraphronoidea
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Infraorden	Proctotrupomorpha
	Økologi
Antall arter:	ca. 800 kjente, 240 i Europa, ; trolig ca. 100 i Norge
Habitat:	larvene er parasitter
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i
	Ceraphronidae; Megaspilidae;

Ceraphronoidea er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 800 kjente arter fordelt på to familier. Det finnes sannsynligvis mange flere, til nå ukjente arter. Den er nesten ikke undersøkt i Norge, men det er trolig at vi har ca. 95 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Knøttsmå til små (0,5 – 2,8 mm), tettbygde snylteveps. Hodet er nokså stort med store fasettøyne, antennene er 9 – 11-leddete. Det andre leddet er sterkt forlenget, og antennen er knebøyd mellom andre og tredje ledd. De ytterste leddene danner en litt kølleformet antennesvøpe. Midtkroppen (thorax) er nokså bred. Beina er nokså korte og spinkle, vanligvis lyse på farge. Vingene er avrundede med sterkt redusert årenett. Det går en markert åre (costa) langs forvingens forkant i de innerste 2/3, utenfor dette gjør den en sving bakover før den ender blindt før vingespissen. Andre årer finnes ikke. Megaspilidae har et tydelig, mørkt vingemerke, Ceraphronidae ikke. Ganske mange arter er helt vingeløse. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort og ikke påfallende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste snylter på tovinger (Diptera), men det finnes også en del arter som er hyperparasitoider, som snylter på snylteveps i gruppene Braconidae og Chalcidoidea, som i sin tur snylter på bladlus, skjoldlus eller barkbiller.