Hopp til innhold

Caspar Holten Jensenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caspar Holten Jensenius
Født17. sep. 1821[1]Rediger på Wikidata
Hørby Sogn[1]
Død19. feb. 1902[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Nordstrand[2]
BeskjeftigelseAgronom Rediger på Wikidata
EktefelleLarissa Susanna Nicoline Claussen
FarChristian Christopher Jensenius
BarnWilhelm Bartolin Jensenius
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirke

Caspar Holten Jensenius (1821–1902) var en danskfødt norsk landbruksskolelærer og statsagronom. Han var en av de første agronomene som reiste rundt i Norge for å hjelpe bøndene med å modernisere jordbruket. Særlig interesserte han seg for storfeavlen. Han var en foregangsmann for å opprette meierier og arrangere dyrskuer.

Han var sønn av sogneprest til Hørby i Holbæks amt Christian Christopher Jensenius (død 1824) og Marie Elisabeth Møller. I 1862 ble han gift med Larissa Susanna Nicoline Claussen.

Jensenius var elev ved en latinskole i København, men på grunn av svake øyne måtte han avbryte studiene og fikk jordbruksutdannelse. Fra 17- til 20-årsalderen var han bruksfullmektig på en stor herregårdSjælland, før han i 1842 fikk en friplass ved landbruksinsituttet på Haraldslund i Jylland. Han tok eksamen med utmerkelse i 1845, og studerte deretter veterinærvitenskap og kjemi i København.

Våren 1846 kom han til Norge, hvor han var blitt ansatt som lærer ved det nyopprettede Bratsbergs amts landbruksskole. Skolen holdt først til på Bamble prestegård, senere på Mæla i Gjerpen. Han var der til høsten 1850, da han ble lærer og medbestyrer ved en privat landbruksskole på Bryn i Østre Aker.

Våren 1852 ble han ansatt av Kristians og Hedemarkens amts amtsformannskaper til å undersøke landbruksforholdene og gi veiledning for bøndene. Resten av sin karriere virket han i offentlig tjeneste, fra 1863 som statsagronom. Denne stillingen beholdt han til 1890. I disse årene var han stadig på reise i hele Norge, mest i de nordlige landsdelene (fra Nordvestlandet og Østerdalen til Finnmark). Han foretok også flere reiser til utlandet med støtte fra staten, for eksempel til Sveits i 1855.

Arbeid som statsagronom

[rediger | rediger kilde]

Som statsagronom jobbet Jensenius for å forbedre landbruket. Han ledet dyreskuer, holdt foredrag om husdyr, og ga råd til bønder. Han var aktiv i en tid med behov for reformer, spesielt innen kvegbruk. Jensenius innførte bygde-dyreskuer i 1857 og okseskuer i 1879. Han besøkte bønder, holdt foredrag, ga veiledning, og var prisdommer ved dyreskuer.[3]

Et skrift av Jensenius rettet mot mormonismen (Kristiania 1856).

Jensenius utga en rekke skrifter om emner fra jordbruk og storfeavl. Innberetningene fra reisene hans gir detaljerte beskrivelser av tilstanden i det norske jordbruket ved midten av 1800-tallet. Sigvald Hasund mener Jensenius var «ikkje so lite lik Eilert Sundt i sine synsmaatar og i sitt yrke».[4]

I 1856 utarbeidet han en plan for å forbedre fedriften i Norge på oppdrag fra Selskapet for Norges Vel. Han var medlem av selskapets representantskap fra 1858. I 1856 deltok han som representant for Selskapet for Norges Vel i planleggingen av Rausjødalen meieri i Tolga,[5] Norges første meieri. I 1862 utga han et lite skrift om «Meieriene i Nordre Østerdalen».

Jensenius var en dypt religiøs mann.[6] Han deltok i agitasjonen mot mormonismen på 1850-tallet med flere småskrifter.[7] I denne saken samarbeidet han med Ole Vig og Eilert Sundt.[8]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Jensenius fikk kong Oskar IIs landbruksmedalje i sølv i 1882.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Jensenius, Erling (2006). Jensenius-slægten 1685-2006. København. 
  4. ^ Syn og segn. 1932. s. 248. 
  5. ^ Kaus, Kristian (1996). Viktige trekk fra Norges vels historie 1809-1995. Det kgl. selskap for Norges vel. s. 21. ISBN 8271151002. 
  6. ^ «Nationen». Oslo. 3. april 1946. 
  7. ^ Semmingsen, Ingrid (1941). Veien mot vest. (2. oppl. 1942). s. 442. 
  8. ^ Høverstad, Torstein (1953). Ole Vig. Norrøn livskunst. s. 217. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]