Caspar Holten Jensenius
| Caspar Holten Jensenius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. sep. 1821[1] Hørby Sogn[1] | ||
| Død | 19. feb. 1902[2] (80 år) Nordstrand[2] | ||
| Beskjeftigelse | Agronom | ||
Caspar Holten Jensenius (1821–1902) var en danskfødt norsk landbruksskolelærer og statsagronom. Han var en av de første reiseagronomene som reiste rundt i Norge for å hjelpe bøndene med å modernisere jordbruket. Særlig interesserte han seg for storfeavlen. Han var en foregangsmann for å opprette meierier og arrangere dyrskuer.
Slekt[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sogneprest til Hørby i Holbæks amt Christian Christopher Jensenius (død 1824) og Marie Elisabeth Møller. I 1862 ble han gift med Larissa Susanna Nicoline Clasen.
Liv[rediger | rediger kilde]
Jensenius var elev ved en latinskole i København, men på grunn av svake øyne måtte han avbryte studiene og fikk jordbruksutdannelse. Fra 17- til 20-årsalderen var han bruksfullmektig på en stor herregård på Sjælland, før han i 1842 fikk en friplass ved landbruksinsituttet på Haraldslund i Jylland. Han tok eksamen med utmerkelse i 1845, og studerte deretter veterinærvitenskap og kjemi i København.
Våren 1846 kom han til Norge, hvor han var blitt ansatt som lærer ved det nyopprettede Bratsbergs amts landbruksskole. Skolen holdt først til på Bamble prestegård, senere på Mæla i Gjerpen. Han var der til høsten 1850, da han ble lærer og medbestyrer ved en privat landbruksskole på Bryn i Østre Aker.
Våren 1852 ble han ansatt av Kristians og Hedemarkens amts amtsformannskaper til å undersøke landbruksforholdene og gi veiledning for bøndene. Resten av sin karriere virket han i offentlig tjeneste, fra 1863 som statsagronom. Denne stillingen beholdt han til 1890. I disse årene var han stadig på reise i hele Norge, mest i de nordlige landsdelen (fra Nordvestlandet og Østerdalen til Finnmark). Han foretok også flere reiser til utlandet med støtte fra staten, for eksempel til Sveits i 1855.
Verk[rediger | rediger kilde]
Jensenius utga en rekke skrifter om emner fra jordbruk og storfeavl. Innberetningene fra reisene hans gir detaljerte beskrivelser av tilstanden i det norske jordbruket ved midten av 1800-tallet. Sigvald Hasund mener Jensenius var «ikkje so lite lik Eilert Sundt i sine synsmaatar og i sitt yrke».[3]
I 1856 utarbeidet han en plan for å forbedre fedriften i Norge på oppdrag fra Selskapet for Norges Vel. Han var medlem av selskapets representantskap fra 1858. I 1856 deltok han som representant for Selskapet for Norges Vel i planleggingen av Rausjødalen meieri i Tolga,[4] Norges første meieri. I 1862 utga han et lite skrift om «Meieriene i Nordre Østerdalen».
Jensenius var en dypt religiøs mann.[5] Han deltok i agitasjonen mot mormonismen på 1850-tallet med flere småskrifter.[6] I denne saken samarbeidet han med Ole Vig og Eilert Sundt.[7]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Jensenius fikk kong Oskar IIs landbruksmedalje i sølv i 1882.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Syn og segn. 1932. s. 248.
- ^ Kaus, Kristian (1996). Viktige trekk fra Norges vels historie 1809-1995. Det kgl. selskap for Norges vel. s. 21. ISBN 8271151002.
- ^ «Nationen». Oslo. 3. april 1946.
- ^ Semmingsen, Ingrid (1941). Veien mot vest. (2. oppl. 1942). s. 442.
- ^ Høverstad, Torstein (1953). Ole Vig. Norrøn livskunst. s. 217.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Halvorsen, J.B. (1892). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Den Norske Forlagsforening. s. 145–148.