Carlo Blasis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carlo Blasis

Carlo Blasis (født 4. november 1797 i Napoli, død 15. januar 1878 i Cernobbio) var en italiensk danser, koreograf og pedagog, født i Napoli og død i Cernobbio. Han studerte hos Dauberval og Gardel. Han anses som den mest betydningsfulle ballettpedagogen i det 19. århundre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han fikk en omfattende utdannelse, som favnet de frie kunster, matematikk, anatomi og litteratur. Han studerte blant annet under Jean Dauberval, som i sin tur var utdannet av Jean Georges Noverre og Pierre Gardel.

Ballett[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i en alder av 12 år i Marseille og fortsatte videre til Bordeaux og Paris.

Han skapte sine første balletter for operaproduksjoner av Gluck, Sacchini og Mozart. Utnevnt til solodanser ved La Scala i Milano hvor han arbeidet under Vigan. I årene 1826 – 30 var han solodanser og koreograf ved Kings Theater i London. Senere opptrådte han i St. Petersburg. I 1837 ble han direktør for akademiet ved La Scala hvor han også virket som koreograf. Han fortsatte å virke som gjestelærer i atskillige europeiske byer.

Blasis insisterte på at hans studenter lærte teorier og definisjoner av dansetrinn. Han underviste og øvde alle Enrico Cecchettis lærere, og det er antatt at nettopp Blasis's innflytelse ansporet Cecchetti til å utvikle Cecchetti-metoden.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han ble den første siden Pierre Rameaus Traité (Paris, 1725) som atter forfattet en omfangsrik danseteori på fransk. Hans teori kretser i motsetning til de fleste av 1700-tallets dansebøker ikke om selskapsdans, men om scenedans. Ved siden av sin karrere som danser og koreograf utgav ham et stort antall skrifter om sitt emne.

Hans Traité élémetaire, theorique et practique de l'art de la danse ble utgitt i Milano i 1820, Code of Therpsichore i London 1828, Notes upon Dancing i London i 1847 – og hans mest ambisiøse og minst kjente bok L'uomo fisico, intellettuale e morale i Milano i 1857.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Alle disse bøkene omhandler hans teorier om den akademiske dans og kodifiseringen av dens teknikk. De oppretter og definerer standarder som hele generasjoner av dansere er oppdratt etter. Han anses som den mest betydningsfulle ballettpedagogen i det 19. århundre. Blant hans elever var bla. Cerrito, Rosari, Maywood og Andreyanova.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elizabeth Souritz: Carlo Blasis in Russia (1861–1864). A Cappella Books, Pannington (NJ) 1993.
  • Flavia Pappacena: Il Trattato di Danza di Carlo Blasis (1820–1830). Carlo Blasis' Treatise on Dance (1820–1830). Libreria Musicale Italiana, Lucca 2005, ISBN 88-7096-422-1.

Kilder[rediger | rediger kilde]

The Concise Oxford Dictionary of Ballet, Horst Koegler (Oxford Paperback Reference) (Paperback – 14. okt. 1982)