Hopp til innhold

Carsten Carlsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carsten Carlsen
Født5. juni 1892[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død23. aug. 1961Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMusikkonservatoriet i Oslo
EktefelleLalla Carlsen (19171961)
BarnArne-Carsten Carlsen
NasjonalitetNorge

Carsten Marensius Carlsen (født 5. juni 1892, død i 23. august 1961) var en norsk pianist og komponist, mest kjent som kapellmester ved teatre i Oslo.[2]

Faren Anton hadde som ung spilt trekkspill på dansetilstelninger i Røyken i Hurum, før han dro til sjøs noen år. Deretter giftet han seg med Louise Larsen fra Kråkerøy, og de bosatte seg like ved Grønland kirke i daværende Kristiania. Anton Carlsen fikk arbeid på Nylands Mekaniske Verksted. På fritiden bygget han fioliner og ledet sangkoret til metodistmenigheten Elim. Ekteparet var dypt religiøse og aktive i menigheten. Sønnen Carsten ble Antons og Louises eneste barn, og han arvet farens absolutte gehør.[3]

Som barn fikk Carsten undervisning på piano og orgel av metodistmenighetens organist. På hans konfirmasjonssøndag ble organisten brått syk, og Carsten måtte veksle mellom å delta i konfirmasjonshandlingene og å spille orgel under seremonien. Ikke lenger etter fikk han fast ansettelse som Elims nye organist.[3] Da han var 18 år gammel ble han ansatt som organist i Bryn kirke og Tanum kirke i Bærum, og forble i denne stillingen fra 1910 til 1918.[3][4] Han studerte så komposisjon med blant andre Gustav Lange og Per Winge[3], samt klaver og fiolin ved Musikkonservatoriet i Oslo. Deretter studerte han to år ved et konservatorium i Paris.

Han ble i 1917 gift med skuespilleren Lalla Carlsen (1889-1967). De traff hverandre da de begge studerte ved Musikkonservatoriet, og i 1914 ble Carsten ansatt ved Chat Noir, som ny pianist etter Maja Flagstad, mor til sopranen Kirsten Flagstad. Maja Flagstad hadde vært kabaretens pianist siden Chat Noir ble opprettet av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad i 1912. Sommeren 1914 ble Carstens forlovede Lalla med på en fest for de ansatte ved Chat Noir, og ble overtalt av Bokken Lasson til å synge for selskapet. Dette medførte at også Lalla ble ansatt ved Chat Noir, og hun debuterte på kabaretscenen den 4. november 1915.[5]

Mens Lalla Carlsen forble på Chat Noir til 1947, arbeidet Carsten Carlsen ved Nationaltheatret fra 1938 til 1941. Både Carsten og Lalla Carlsen gikk over til Carl Johan Teatret i 1941, og ble der frem til 1944.

Carsten Carlsen skrev musikken til flere av revyvisene som Lalla Carlsen gjorde suksess med, det gjaldt blant annet «Han Jon» (1941), «Det sterke kjønn» (1942), «Ålreit» (1943) og «Madame Sans Gêne» (1944).[6] Mellom 1926 og 1932 arbeidet Carsten Carlsen noen år i Djurgården hos Ernst Rolf. I 1929 skrev han orkesterarrangement til sangen «De To», som ble utgitt på plate av plateselskapet Odeon i anledning bryllupet mellom Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha. Etter 1945 turnerte Carlsen en del.[7]

Lalla og Carsten Carlsen kjøpte «Villa GroGro»Briskeby i Oslo i 1930,[3] og bodde der livet ut. Deres datter Gjertrud «Vessa» Carlsen (1919–2007) var også pianist på Chat Noir, skrev flere barneviser, og var mor til programleder Vibeke Sæther (født 1943). Deres sønn Arne-Carsten Carlsen (født 1922) ble journalist, redaktør i Aftenposten og oversatte flere bøker.

Carsten Carlsen døde i 1961 etter et langt sykeleie.[4]

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 2 symfonier, den første i 1917[3]
  • 2 suiter,
  • Sinfonietta (1922),
  • 1 klaverkvintett,
  • 2 strykekvartetter,
  • En Fredskantat vid avtecknandet av fredsmonumentet på Morokulien 16 august 1914
  • filmmusikk til To levende og en død (filmen hadde premiere i1937)
  • ca. 50 romanser, klaver-, fiolin- og orgelstykker
  • flere hundre populære visemelodier

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Musicalics, oppført som Carsten Marensius Carlsen, Musicalics komponist-ID 87232[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Carsten Carlsen» i Store norske leksikon
  3. ^ a b c d e f Arne-Carsten Carlsen. «Lalla og hennes verden». www.nb.no (på norsk). s. 27-32. Besøkt 20. desember 2017. 
  4. ^ a b «Carsten Carlsen død». VG. 24.8.1961. 
  5. ^ Arne-Carsten Carlsen. «Lalla og hennes verden». www.nb.no (på norsk). Besøkt 20. desember 2017. 
  6. ^ (no) «Carsten Carlsen» i Store norske leksikon
  7. ^ Sacho Panza (4.6.1952). «Lallas Carsten er 60». VG. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]