Candyman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Candyman
Generell informasjon
GenreSkrekkfilm,[1] slasher-film, thriller, «hood film», psykologisk thriller,[2] filmatisert litteratur, spøkelsesfilm
Utgivelsesår1992
NasjonalitetUSA, Storbritannia
Lengde99 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBernard Rose[1][3][4] Rediger dette på Wikidata
ManusBernard Rose, Clive Barker Rediger dette på Wikidata
TemaOvernaturlig,[5] seriemorder,[5] hevn,[5] rasisme i USA,[5] flerkulturelle forhold,[5] vandrehistorie[5] Rediger dette på Wikidata
Basert på
The Forbidden (Clive Barker) Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Clive Barker, Steve Golin, Sigurjón Sighvatsson, Alan Poul
MusikkPhilip Glass Rediger dette på Wikidata
FotoAnthony B. Richmond Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeVirginia Madsen,[3] Tony Todd,[3] Xander Berkeley,[3] Vanessa A. Williams,[6] Kasi Lemmons,[3] Ted Raimi,[6] Stanley DeSantis, Michael Culkin, Gilbert Lewis, Bernard Rose, Eric Edwards, Rusty Schwimmer Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapTriStar Pictures Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)TriStar Pictures
Premiere(r)11. september 1992
7. januar 1993 (Tyskland)[7]
OppfølgerCandyman: Farewell to the Flesh Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

Candyman er en amerikansk skrekkfilm fra 1992 regissert av Bernard Rose, som også skrev manus. Hovedrollene spilles av Virginia Madsen, Tony Todd, Xander Berkeley og Kasi Lemmons. Historien følger en student som studerer på vandrehistorier og folklore, og i den forbindelse får hun høre historien om «Candyman» som skal ha blitt myrdet mange år tidligere. Filmen fikk to oppfølgere med Candyman: Farewell to the Flesh (fra 1995) og Candyman: Day of the Dead (fra 1999). En ny film i serien ble sluppet den 27. august 2021, som også fikk tittelen Candyman.

Handling[rediger | rediger kilde]

Helen Lyle er en student ved University of Illinois i Chicago. Når hun forsker på forskjellige urbane legender, får hun høre om Candyman - en hevngjerrig ånd som dreper alle som sier navnet hans fem ganger foran et speil. Hun får vite om et nylig begått mord i bolig-området Cabrini–Green Homes i Chicago og to dusin andre mord som lokalbefolkningen tror Candyman har begått. Helen er imidlertid skeptisk, og sammen med venninnen Bernadette Walsh gjentar hun navnet på Candyman foran speilet på badet - tilsynelatende uten at det skjer noe. Helen og Bernadette skal samarbeide på en avhandling om hvordan innbyggere i Cabrini-Green bruker Candyman-legenden for å takle sin egen personlige motgang og ulikhet. Hun og Bernadette besøker åstedet for det siste mordet. Der oppdager Helen et værelse hvor det hadde blitt lagt igjen gaver til Candyman.

Etterpå intervjuer de offerets nabo, Anne-Marie McCoy, en alenemor som oppdrar spedbarnet sitt Anthony. Helen og ektemannen Trevor spiser senere middag, sammen med en ekspert på Candyman-legenden. Han forklarer at «Candyman» egentlig heter Daniel Robitaille, en afro-amerikansk mann født på slutten av 1800-tallet. Han skal ha vært sønnen til en slave, som vokste opp til å bli en kjent maler. Etter at han ble forelsket i en hvit kvinne, og gjort henne gravid, sendte faren hennes en mobb etter mannen for å lynsje ham. De kuttet av hans høyre hånd, og smurte ham med honning stjålet fra en gård med bikuber. Dette tiltrakk seg bier som stakk ham til døde. Liket hans ble deretter brent på et bål i Cabrini-Green.

Helen får også høre om en annen hendelse hvor en utviklingshemmet gutt skal ha blitt voldelig kastrert av Candyman på et offentlig bad. Når hun går dit for å undersøke saken videre, blir hun slått ned av en mann som kaller seg «Candyman» som slår henne med en krok. Hun identifiserer denne angriperen for politiet, som gjenkjenner ham som leder for en lokal gjeng. Mannen blir derfor siktet for drapene som tidligere hadde blitt tilskrevet Candyman. Den virkelige Candyman dukker imidlertid opp for Helen i et parkeringshus, og hypnotiserer henne. Han forklarer at på grunn av hennes miskreditering av legenden om ham, må Candyman ta uskyldig blod for å opprettholde legenden sin. Helen våkner senere i Anne-Maries leilighet, dekket av blod. Hun oppdager at Anne-Maries rottweiler har blitt halshugget, og sønnen Anthony er savnet.

Politiet kommer og arresterer Helen for disse hendelsene. Candyman myrder Bernadette også, og Helen blir innlagt ved et psykiatrisk sykehus. Helen forsøker å bevise sin egen uskyld ved å tilkalle Candyman, som dukker opp og myrder psykiateren hennes. Candyman frigjør deretter Helen, slik at hun kan rømme. Candyman lover å slippe løs Anthony, dersom Helen hjelper ham å skape frykt blant resten av innbyggerne i Cabrini-Green. men i en brann blir Candyman ødelagt, og Helen dør samtidig som hun klarer å redde Anthony. Senere ser Helens ektemann Trevor inn i et speil, og sier Helens navn fem ganger - hvorpå Helens hevngjerrige ånd dukker opp og dreper ham.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

  • Virginia Madsen som Helen Lyle
  • Tony Todd som Daniel Robitaille / Candyman
  • Xander Berkeley som Trevor Lyle
  • Vanessa Estelle Williams som Anne-Marie McCoy
  • Kasi Lemmons som Bernadette «Bernie» Walsh
  • DeJuan Guy som Jake
  • Gilbert Lewis som etterforsker Frank Valento
  • Carolyn Lowery som Stacey
  • Stanley DeSantis som Dr. Burke
  • Marianna Elliott som Clara
  • Ted Raimi som Billy
  • Michael Culkin som Phillip Purcell
  • Bernard Rose som Archie Walsh
  • Eric Edwards som Harold
  • Rusty Schwimmer som en politi-betjent
  • Lanesha Martin som Anthony McCoy
  • Terrence Riggins som en gjeng-leder

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0103919/; besøksdato: 8. april 2016.
  2. ^ http://riversofgrue.com/2014/06/04/candyman-1992/.
  3. ^ a b c d e http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=5366.html; besøksdato: 8. april 2016.
  4. ^ http://www.filmaffinity.com/es/film337102.html; besøksdato: 8. april 2016.
  5. ^ a b c d e f (på en) Candyman, Composer: Philip Glass. Screenwriter: Bernard Rose, Clive Barker. Director: Bernard Rose, 11. september 1992, ASIN B001AQEIB0, Wikidata Q1033108 
  6. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0103919/fullcredits; besøksdato: 8. april 2016.
  7. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]