Bunraku

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bunrakudukke i Nasjonalteatret i Osaka
Den legendariske japanske dukkeføreren Yoshida Bungorō (1869-1962)

Bunraku (文楽) er en form for tradisjonelt japansk dukketeater som oppstod i Osaka på slutten av 1600-tallet. Ordet «bunraku» er avledet av navnet til en teatertrupp etablert av dukkemesteren Uemura Bunraken tidlig på 1800-tallet.[1][2][3]

Et annet navn for kunsformen er ningyō jōruri (人形浄瑠璃). ningyō betyr «dukke» på japansk, mens jōruri er en fortellende musikkform hvor en forteller (太夫, tayū) akkompagneres av en tre-strenget lutt, en såkalt samisen eller shamisen.[1] Den korrekte betegnelsen på «dukketeater» på japansk er ayatsuri jōruri.[1]

Særtrekk[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra mange andre former for dukketeater, bruker ikke bunraku-dukker tråder eller andre triks for å skjule dem som styrer dukken. Dukkeførerne er fullt synlige på scenen, selv om de som oftest er diskret kledd i sort og bærer maske. Slike helt sortkledte scenearbeidere kalles kuroko på japansk. Dukkene kan være i nesten naturlig størrelse, og hver dukke blir operert av hele tre profesjonelle dukkeførere, som må koordinere bevegelsene sine perfekt med hverandre for at fremførelsen skal virke naturlig.[1]

Bunraku i dagens Japan[rediger | rediger kilde]

Det japanske kulturrådet driver (pr. 2017) flere teaterkompanier som tar vare på og viderefører tradisjonelle japanske teaterformer. Et av disse er det som på engelsk kalles National Bunraku Theatre – Det nasjonale bunrakuteateret.[4]

Litteratur og dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Bunraku | Japanese puppet theatre». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 12. november 2017. 
  2. ^ «Bunraku | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 12. november 2017. 
  3. ^ «JAPAN: Dukkeføring». Stoppested Verden. Besøkt 12. november 2017. 
  4. ^ «National Bunraku Theatre». www.ntj.jac.go.jp (japansk). Besøkt 12. november 2017.