Kraiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bungarus»)
Kraiter
Båndkrait (Bungarus fasciatus)
Nomenklatur
Bungarus
Daudin, 1803
Populærnavn
kraiter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieGiftsnoker
Økologi
Antall arter: 12
Habitat: sletteland, dyrket mark, åpen jungel
Utbredelse: Sørøst-Asia, India
Inndelt i

Kraiter (Bungarus) hører til familien giftsnoker (Elapidae) og lever i India (med Sri Lanka og deler av Pakistan) og Sørøst-Asia (med Indonesia og Borneo). De har en gift som er mange ganger sterkere enn giften fra en kobraslange, og regnes som svært farlige for mennesker, da de lever i tett befolkede områder.

Kraiter blir som regel mellom én og halvannen meter lange, men det er funnet individer opp mot to meter. Båndkraiten (B. fasciatus) kan trolig bli 2,5 meter lang. De fleste varianter av arten har et skinn dekket av bredstripete mønster, i ulike varianter av svart mot lyse farger, noe som gir god kamuflasje i gressletter og åpen jungel. I likhet med andre giftsnoker har kraitene et smalt hode og runde pupiller. Kroppen ellers er svakt triangelformet, med bred buk som smalner mot ryggen.

Kraiter er aktive om natten, og vil som regel være mindre aggressive om dagen. De er slangeetere, og dietten består i hovedsak av andre slanger. De kan også være kannibalistiske og spise andre kraiter, foruten små pattedyr, frosker og firfisler.

Gift[rediger | rediger kilde]

Kraiter produserer en svært sterk nervegift, som forårsaker rask lammelse av musklene etter et bitt. Offeret vil merke liten eller ingen smerte rundt selve bittstedet. Symptomene merkes først minutter senere, først i form av kraftige magekramper, med påfølgende progressiv lammelse av muskulaturen. Før motgift ble utviklet, hadde kraitbitt en dødsrate på 85 prosent.[trenger referanse] Dessverre viser motgiften seg ofte å være ineffektiv, så man regner fremdeles en dødsrate på rundt 50 prosent ved kraitbitt, selv etter behandling.[trenger referanse] Døden inntreffer som regel mellom seks og tolv timer etter bittet, forårsaket av lammelse av åndedrettssystemet.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]