Bukolikere
«Bukolikere» var et kallenavn på den moderate gruppen innenfor det norske Høyre i årene før parlamentarismen ble innført i 1884.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kallenavnet «bukolikerne» fikk gruppen omkring 1880. Wilhelm Munthe tror det må ha vært historikeren Ludvig Daae som har funnet på dette oppnavnet.[1] Navnet hentyder antakelig til den idylliske «hyrdediktningen» (bukolikk). Bukolikerne hadde også andre kallenavn, som «girondistene», «girondinerne» og «ninivittene».[2] I litteraturen kalles de også de «moderatkonservative».
I likhet med resten av Høyre var bukolikerne tilhengere av en sterk kongemakt og motstandere av parlamentarismen, men de mente likevel at regjeringen møtte støtte seg på opinionen i Stortinget og ikke kunne regjere mot Stortingets flertall over lengre tid. Bukolikernes ville «bryte odden av radikalismen ved imøtekommenhet», skriver Jens Arup Seip.[2] C.J. Hambro skriver at bukolikerne «var den del av høire som var villig til å spille på hyrdefløite under opmarsjen mot venstre, og trodde mere på dette instrument enn på krigsluren».[3]
Bukolikernes avis var Fædrelandet, som ble ledet av redaktør Vilhelm Aubert.
Bukolikerne gjorde det temmelig bra ved stortingsvalget i 1879, men led nederlag ved valget i 1882. Etter riksretten i 1884 falt de gamle skillelinjene innad i Høyre bort.
Kjente bukolikere
[rediger | rediger kilde]- Ferdinand Roll
- A. N. Kiær
- Peter Birch-Reichenwald
- Jacob Aall Bonnevie
- Johannes Bergh
- Evald Rygh
- Ketil Motzfeldt
- Livius Smitt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Professor Ludvig Daae. Trykt i Det Mallingske Boktrykkeri. 1944. s. 142.
- ^ a b Seip, Jens Arup (1983). Problemer og metode i historieforskningen. Oslo: Gyldendal. s. 151. ISBN 8205142858.
- ^ Hambro, C.J. (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Johan Grundt Tanum. s. 18.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kaartvedt, Alf (1967). Kampen mot parlamentarisme 1880-1884. Universitetsforlaget. s. 43.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Bukolikere» i Store norske leksikon