Det bukhariske kvarter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bukharan Quarter»)
Yehudayoff Palace («Armon») i Det bukhariske kvarter

Det bukhariske kvarter eller Bukharan Quarter (hebraisk: שכונת הבוכרים, Shkhunat HaBukharim), eller HaBukharim Quarter eller Bukharim Quarter,[1] er et nabolag sentralt i Jerusalem i Israel. Nabolaget ble etablert av bukhariske jøder av den gamle Yishov. Nabolaget var også ankerfeste for jøder med bakgrunn i Afghanistan og den iranske by Meshad. Det var ett av de tidlige jødiske nabolagene bygget utenfor Gamlebyen i Jerusalem da byen begynte å ekspandere i 1850-årene.[2] Med tiden ble befolkningen så overveiende haredisk jødisk.[3]

Nabolaget grenser til Tel Arza i vest, Shmuel HaNavi i nord, Arzei HaBira i øst, og Geula i sør. I 2023 var hovedrabbiner for Det bukhariske kvarter rabbi Shlomo Kassin.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bukharan Quarter i Jerusalem i 1925

De første bukhariske jødiske immigranter fra Russisk Turkestan (Sentralasia) bosatte seg i Jerusalem i 1870- og 1880-årene.[5][6] I 1890 opprettet syv medlemmer at det bukharisk-jødiske fellesskap foreningen Hovevei Zion, for jødene med bakgrunn fra Bukhara, Samarkand og Tasjkent.[5][6] I 1891 kjøpte denne foreningen land[5] og skrev et charter om at et nytt kvarter skulle bygges etter bopel fra de større europeiske byer.[6] Arkitekt Conrad Schick (protestantisk misjonær fra Tyskland) ble engasjert for å tegne nabolaget.[5] Gatene var tre ganger bredere enn selv Jerusalems daværende gjennomfartsårer, og det ble bygget romslige bygårder med store gårdsplasser.[5] Hjemmene ble tegnet med nygotiske vinduer, europeiske teglsteinstak, nymoriske buer og italiensk marmor.[6] Fasader ble dekorert med jødiske motiver såsom Davidsstjernen og hebraiske inskripsjoner.[6]

Grunnleggerne kalte sin bosetting for Rehovot[7] basert på et vers i Den hebraiske Bibel: «Så dro [ Isak ] derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»[5] Den ble også kjent som Bukhariyeh.[2]

Nabolagets Baba Tama-synagoge ble bygget i 1894 og oppkalt etter den bukhariske jøde som finansierte den.[8]

I 1905-1908 ble det etablert et meieriog anlagt en bomullsmark i utkant av nabolaget.[9] Byggingen av kvarteret pågikk til inn i 1950-årene. Det ble bygget i alt 200 hus. Under Første verdenskrig overtok den ottomanske hær en rekke av bygningene, og hogde ned nesten alle trærne.[6]

I 1920 ble det åpnet et fabrikk for veving av persiske tepper, noe som gav arbeid til 80 kvinner.[9]

Landemerker[rediger | rediger kilde]

Yehudayoff Palace (Armon)[rediger | rediger kilde]

Gulv i Armon

Mellom 1905 og 1914 bygde den bukhariske kjøpmannen Elisha Yehudayoff og hans svigersønn Yisrael Haim Hefetz Armon (= «palass») med lokal kalkstein og italiensk marmor med italiensk-barokke ornamenteringer. Her måttes mange av tidens ledende personligheter. Under Verdenskrigen hadde den ottomanske hær sitt hovedkvarter her. Da britene inntok Jerusalem i 1917, feiret de dette med en mottakelse her. 200 jødiske soldater i britisk tjeneste hadde et sedermåltid her. I 1921 fant grunnleggingsmøtet for rabbinatet her, og da ble rabbiene Abraham Isaac Kook og Jacob Meir valgt. Ved slutten av det britiske mandat ble Armon møtested for Irgun.[9]

Davidoff House[rediger | rediger kilde]

Davidoff House

Davidoff House (10, HaBukharim Street) ble bygd i 1906 som opulent italienskinspirert herrskapshus for Joseph Davidoff, og i perioden 1915-25 tilhold for Jerusalems hebraiske gymnasium, en høyskole grunnlagt i nabolaget i 1909. Det er senere blitt til områdets bydelssenter.[5][10][11][12]

Noen notable beboere[rediger | rediger kilde]

  • Yitzhak Ben-Zvi (1884–1963), historiker, sionistisk arbeiderleder, israelsk president
  • Joseph Klausner (1874–1958), historiker og professor i hebraisk litteratur
  • Dorrit Moussaieff (født 1950), israelsk smykkedesigner, Islands førstedame
  • Shlomo Moussaieff (1852–1922), rabbiner, edelstenshandler, en av nabolagets grunnleggere
  • Moshe Sharett (1894–1965), sionistisk arbeiderleder, israelsk statsminister
  • Rachel Yanait (1886–1979), pedagog, ledende sionistisk arbeiderleder, Yitzhak Ben-Zvis hustru

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det blandede hebraisk-engelsk translittererte navnet «the Bukharim Quarter» er også noe ganger benyttet av både offisielle og ikke-offisielle institusjoner og i mediene – se for eksempel Jerusalem kommunes netrtside her, Israel Postal Companys stamp souvenir sheet her, og The New York Times her.
  2. ^ a b Kark, Ruth; Oren-Nordheim, Michal (2001). Jerusalem and Its Environs: Quarters, Neighborhoods, Villages, 1800-1948. Israel studies in historical geography. Wayne State University Press. s. 74; table on p.82-86 (see 84). ISBN 9780814329092. Besøkt 23. august 2021. 
  3. ^ The Moussaieff Synagogue, a Relic of Bukhara in Jerusalem, Haaretz
  4. ^ «Haskamot – Letters of Approbation». Yehi Shalom (engelsk). 24. mars 2014. Besøkt 2. januar 2023. 
  5. ^ a b c d e f g Wager, Eliyahu (1988). Bukharan Quarter. Illustrated guide to Jerusalem. The Jerusalem Publishing House. s. 207–201. 
  6. ^ a b c d e f Eylon, Lili (2011). «Focus on Israel: Jerusalem: Architecture in the late Ottoman Period: The Bukharan Quarter». Israel Ministry of Foreign Affairs. Besøkt 10. mai 2021. 
  7. ^ Anu Museum, The Jewish community of Bukhara
  8. ^ «Bukharan Quarter». Arkivert fra originalen 24. januar 2023. Besøkt 24. januar 2023. 
  9. ^ a b c Bukharan community
  10. ^ «Bukharan Quarter Landmarks Saved by Lev Levayev». Gil Zohar for Israel National News. 7. januar 2007. 
  11. ^ Highlights in the Development of Education and Mathematics Education in the State of Israel: A Timeline. K-12 Mathematics Education in Israel: Issues And Innovations. Mathematics Education. 13. World Scientific. 2018. s. 5. ISBN 9789813231207. Besøkt 10. mai 2021. 
  12. ^ Dekel, Nava; Kark, Ruth. «Abstract: Rachel Yanait – Teacher at the Jerusalem Hebrew Gymnasium at the close of the Ottoman period» (PDF). Tel Aviv University. s. XII. Besøkt 10. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]