Bruchoptinus

Bruchoptinus
	Bruchoptinus rufipes, hunn
	Nomenklatur
	Bruchoptinus; Reitter, 1884
	Synonymi
	Ptinus (Bruchoptinus)
	Populærnavn
	tyvbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	tyvbiller og borebiller
	Økologi
Antall arter:	11
Habitat:	terrestrisk, ofte innendørs
Utbredelse:	alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
	Inndelt i

Bruchoptinus er en slekt eller underslekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae).^[2] Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små biller, matte, kroppen mer eller mindre kledt av skjell. Mens andre arter er mer blanke og uten skjell. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er ofte rund.

Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.

Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.