Bruce McLaren

Bruce McLaren
Født	30. aug. 1937; Auckland
Død	2. juni 1970 (32 år); Goodwood Circuit
Beskjeftigelse	Motorsykkelsportsutøver, racerbilfører, ingeniør, Formel 1-fører
Utdannet ved	Auckland University of Technology
Nasjonalitet	New Zealand
Utmerkelser	Motorsports Hall of Fame of America; New Zealand Sports Hall of Fame; Segrave Trophy (1969)
	Formel 1-karriere
Sesonger	1958 - 1970
Konstruktører	Cooper, McLaren, Eagle
Verdensmester	0
Løp	104 (100 starter)
Seiere	4
Pallplasseringer	27
Pole positions	0
Raskeste runder	3
Poeng	188,5 (196,5)
Debut	Tysklands Grand Prix 1958
Første seier	USAs Grand Prix 1959
Siste seier	Belgias Grand Prix 1968
Siste løp	Monacos Grand Prix 1970
Plassering 1969	3.
	Bruce McLaren på Commons

Bruce Leslie McLaren (født 30. august 1937 i Auckland, New Zealand, død 2. juni 1970 på Goodwood Circuit, England) var en racerbil-designer og -fører, ingeniør og oppfinner. Han var grunnlegger av racingteamet McLaren, som har vært et av de mest framgangsrike i Formel 1s historie, med 20 verdensmesterskap til sammen på McLarens biler og førere.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

McLaren gikk på Meadowbank Primary School i Auckland. Hans foreldre, Les og Ruth McLaren, eide en servicestasjon og et verksted i Upland Road i forstaden Remuera i Auckland, hvor unge Bruce tilbrakte en oppvekst gjennomsyret av biler og praktisk maskinteknikk.^[7] Da han var ni år gammel fikk han Perthes sykdom i hofta, som medførte at hans venstre fot ble kortere enn den høyre. Han tilbrakte to år i strekk, og haltet ofte litt senere i livet. I 1961 giftet han seg med sin kone Patty og de fikk datteren Amanda den 20. november 1965.

Karriere[rediger | rediger kilde]

New Zealand[rediger | rediger kilde]

I 1952 deltok Bruce, som da var 14 år gammel, i sin første konkurranse, et lokalt bakkeløp hvor han kjørte en Austin 7 Ulster.^[7] To år senere deltok han i sitt første virkelige race og viste lovende takter. De neste årene fortsatte han å kjøre løp i hjemlandet, med biler som en Ford 10 og en Austin-Healey, og i en F2 Cooper-Climax deltok han i New Zealand Grand Prix i 1958. Her ble også den kjente australske racerføreren Jack Brabham oppmerksom på han. Med bakgrunn i hans åpenbare potensial ble han utvalgt til «Driver in Europe»-ordningen av New Zealands internasjonale Grand Prix-organisasjon.^[7] Ordningen var laget for å gi lovende førere fra New Zealand muligheten til å konkurrere med og mot de beste i verden, og McLaren var den første mottakeren.

Cooper[rediger | rediger kilde]

I England ble han, etter invitasjon fra Jack Brabham, innlemmet i racingteamet Cooper. I 1958 kjørte han i Formel 2 og ble påmeldt til Tysklands Grand Prix på Nürburgring, hvor F2- og F1-biler konkurrerte sammen. Han forbløffet motorverdenen ved å bli først av F2-førerne og nummer fem totalt, i et startfelt med verdens beste førere. I 1959-sesongen ble han forfremmet til Coopers Formel 1-stall, hvor han kjørte sammen med sin mentor Jack Brabham. I USAs Grand Prix senere samme år vant McLaren sin første F1-seier, som den yngste føreren til da, 22 år og 104 dager gammel. Denne rekorden ble ikke slått før 44 år senere, da Fernando Alonso vant Ungarns Grand Prix 2003 i en alder av 22 år og 26 dager. Sebastian Vettel, hadde rekorden frem til i 2016, etter han vant da han var 21 år og 72 dager da han i 2008 vant sitt første løp. Nåværende rekordholder er Max Verstappen, som vant i 2016, da 18 år og 229 dager gammel. I sin andre VM-sesong kom McLaren på andreplass sammenlagt bak Jack Brabham, med seks pallplasseringer og seier i Argentinas Grand Prix. McLaren fortsatte å kjøre for Cooper helt til 1965, men begynte også å utvikle og bygge sine egne racerbiler. Med disse kjørte han i forskjellige mesterskap for racingteamet som han grunnla i 1963.^[7]

Konstruktør[rediger | rediger kilde]

I 1966 forlot han Cooper og startet sitt eget Formel 1-team. Den første bilen var McLaren M2B og med den oppnådde han tre VM-poeng i sin første F1-sesong. Han hentet inn landsmannen Chris Amon som andrefører, men da han i McLaren-teamets første tid bare hadde den ene F1-bilen ble Amon brukt som sjåfør i Can Am-mesterskapet. Amon gikk til Ferrari i 1967, og i 1968 fikk Bruce McLaren Denny Hulme, også han fra New Zealand, til å kjøre for McLaren-teamet. Hulme hadde tidligere kjørt for Brabham, hvor han også ble verdensmester i 1967.

Med McLaren og Hulme som førere gikk det bedre for laget i de påfølgende årene. De avsluttet 1968-sesongen på tredje (Hulme) og femte (McLaren) plass i førermesterskapet og i konstruktørmesterskapet kom de på andreplass bak Lotus. I 1969-sesongen kom Bruce McLaren på tredjeplass i førermesterskapet. Foran 1970-sesongen var han en av flere VM-favoritter, ettersom den suverene verdensmesteren fra 1969, Jackie Stewart, ikke ble ansett å være like dominant i den nye March-bilen. Men det skulle gå annerledes.

Død[rediger | rediger kilde]

2. juni 1970 forulykket Bruce McLaren under testing av den nye Can Am-bilen McLaren M8D på Goodwood-banen. Ulykken skjedde da deler av karosseriet bak på bilen løsnet i høy hastighet på Lavant-rettstrekket like før Woodcote-svingen. Med bortfallet av marktrykk ble bilen destabilisert og spant ut av banen og traff en murvegg i 200 km/t. I det voldsomme sammenstøtet ble Bruce McLaren kastet ut av bilen og døde.

Etter hans død ble laget videreført av hans kone Patty, under ledelse av teamsjefen Teddy Mayer og med støtte av Denny Hulme, som fortsatte som McLaren-fører til han la opp etter 1974-sesongen.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År	Team	Chassis	Motor	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	Plass	Poeng
1958	Cooper Car Company	Cooper T45 F2	Climax FPF 1,5 R4	ARG	MON	NED	500	BEL	FRA	GBR	GER 5¹	POR	ITA	MOR 12			NC	0¹
1959	Cooper Car Company	Cooper T45 F2	Climax FPF 2,5 R4	MON 5	500	NED											6.	16,5
1959	Cooper Car Company	Cooper T51	Climax FPF 2,5 R4				FRA 5	GBR 3	GER Ret	POR Ret	ITA Ret	USA 1					6.	16,5
1960	Cooper Car Company	Cooper T51	Climax FPF 2,5 R4	ARG 1													2.	34 (37)
1960	Cooper Car Company	Cooper T53	Climax FPF 2,5 R4		MON 2	500	NED Ret	BEL 2	FRA 3	GBR 4	POR 2	ITA	USA 3				2.	34 (37)
1961	Cooper Car Company	Cooper T55	Climax FWMV 1,5 V8	MON 6	NED 12	BEL Ret	FRA 5	GBR 8	GER 6	ITA 3	USA 4						8.	11
1962	Cooper Car Company	Cooper T60	Climax FWMV 1,5 V8	NED Ret	MON 1	BEL Ret	FRA 4	GBR 3	GER 5	ITA 3	USA 3	RSA 2					3.	27 (32)
1963	Cooper Car Company	Cooper T66	Climax FWMV 1,5 V8	MON 3	BEL 2	NED Ret	FRA 12	GBR Ret	GER Ret	ITA 3	USA 11	MEX Ret	RSA 4				6.	17
1964	Cooper Car Company	Cooper T66	Climax FWMV 1,5 V8	MON Ret													7.	13
1964	Cooper Car Company	Cooper T73	Climax FWMV 1,5 V8		NED 7	BEL 2	FRA 6	GBR Ret	GER Ret	AUT Ret	ITA 2	USA Ret	MEX 7				7.	13
1965	Cooper Car Company	Cooper T73	Climax FWMV 1,5 V8	RSA 5													9.	10
1965	Cooper Car Company	Cooper T77	Climax FWMV 1,5 V8		MON 5	BEL 3	FRA Ret	GBR 10	NED Ret	GER Ret	ITA 5	USA Ret	MEX Ret				9.	10
1966	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M2B	Ford 406 3,0 V8	MON Ret							USA 5	MEX Ret					16.	3
1966	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M2B	Serenissima 3,0 V8		BEL DNS	FRA	GBR 6	NED DNS	GER	ITA							16.	3
1967	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M4B	BRM P56 2,0 V8	RSA	MON 4	NED Ret	BEL										14.	3
	Anglo American Racers	Eagle T1G	Weslake 58 3,0 V12					FRA Ret	GBR Ret	GER Ret
	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M5A	BRM P142 3,0 V12								CAN 7	ITA Ret	USA Ret	MEX Ret
1968	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M7A	Cosworth DFV 3,0 V8	RSA	ESP Ret	MON Ret	BEL 1	NED Ret	FRA 8	GBR 7	GER 13	ITA Ret	CAN 2	USA 6	MEX 2		5.	22
1969	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M7A	Cosworth DFV 3,0 V8	RSA 5													3.	26
1969	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M7C	Cosworth DFV 3,0 V8		ESP 2	MON 5	NED Ret	FRA 4	GBR 3	GER 3	ITA 4	CAN 5	USA DNS	MEX DNS			3.	26
1970	Bruce McLaren Motor Racing	McLaren M14A	Cosworth DFV 3,0 V8	RSA Ret	ESP 2	MON Ret	BEL	NED	FRA	GBR	GER	AUT	ITA	CAN	USA	MEX	14.	6

Noter til tabellen:

Note 1: - McLaren var ikke berettiget til poeng i Tysklands Grand Prix 1958 fordi han kjørte en Formel 2-bil.

F1-løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21
1961	LOM	GLV	PAU	BRX 2	VIE	AIN 2	SIR WD	NAP	LON	SIL Ret	SOL 4	KAN	DAN	MOD	FLG	OUL 3	LEW	VAL	RAN	NAT	RSA
1962	CAP	BRX	LOM	LAV 1	GLV 2	PAU	AIN 2	INT 5	NAP	MAL	CLP 3	RMS 1	SOL	KAN	MED	DAN	OUL Ret	MEX Ret	RAN	NAT
1963	LOM 4	GLV 2	PAU	IMO	SIR	AIN 5	INT 2	ROM	SOL	KAN	MED	AUT	OUL 6	RAN
1964	DMT 3	NWT Ret	SIR	AIN Ret	INT 15	SOL	MED	RAN
1965	ROC 5	SIR	SMT 4	INT 6	MED	RAN
1967	ROC Ret	SPR 5	INT 5	SIR	OUL	ESP
1968	ROC 1	INT 2	OUL
1969	ROC Ret	INT 6	MAD	OUL
1970	ROC Ret	INT 4	OUL

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bruce-Leslie-McLaren, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 17788850p^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Bruce Leslie McLaren, Find a Grave-ID 12763417, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ck603q, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.royalautomobileclub.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene som en fører scoret i løpene regnet med i mesterskapssammendraget (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, men tall i parentes er totalt scorede poeng.
^ ^a ^b ^c ^d «McLaren – Motor Racing Heritage». «History & Heritage» på McLaren Automotives nettsted. McLaren Automotive. Arkivert fra originalen 20. august 2011. Besøkt 3. september 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted for Bruce McLaren Trust Arkivert 5. mai 2019 hos Wayback Machine.
New Zealand Sports Hall of Fame

[hash-5ea5fae8c76f47348e066b8201d4b657ce553cd0-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bruce-Leslie-McLaren, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1e91eddeb8d6f06637be0e806499da63e4cfe3c4-2] Autorités BnF, BNF-ID 17788850p^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-870ce9b6ad31babd48c20d29b988802cf6f28f89-3] Find a Grave, oppført som Bruce Leslie McLaren, Find a Grave-ID 12763417, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2ffdd3e19f158a6c6ce91b7d147fe3cc17a1ae52-4] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ck603q, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6cc77c9c48d3b95e947002faf00347f936b0d469-5] www.royalautomobileclub.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[droppedpoints-6] Fram til 1990 ble ikke alle poengene som en fører scoret i løpene regnet med i mesterskapssammendraget (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, men tall i parentes er totalt scorede poeng.

[HistoryHeritage-7] «McLaren – Motor Racing Heritage». «History & Heritage» på McLaren Automotives nettsted. McLaren Automotive. Arkivert fra originalen 20. august 2011. Besøkt 3. september 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]