Broxburn (West Lothian)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler Broxburn i West Lothian. Det finnes også en Broxburn (East Lothian).
Broxburn
Broxburn
Greendykes Road i Broxburn
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Skottland Skottland
Region: West Lothian
Trad. grevskap: West Lothian
Status By (town)
Befolkning 15 450 (2014)
Broxburn (West Lothian) ligger i Skottland
Broxburn (West Lothian)
Broxburn
Broxburn (West Lothian) (Skottland)
55°56′04″N 3°28′17″VKoordinater: 55°56′04″N 3°28′17″V

Broxburn (skotsk-gælisk: Srath Bhroc) er en by i West Lothian, Skottland, som ligger mellom Edinburgh og Glasgow. Den er lokalisert 19 km vest for Edinburgh langs motorveien A8, 8 km fra Edinburgh lufthavn og nord for Livingston. Som en drabantby langs M8-korridoren inn til Edinburgh og de industrielle områdene i Livingston, har Broxburn hatt en økt innvandring, særlig fra Polen. Ved folketellingen i 2011 hadde byen 15 375 innbyggere, beregnet til 15 450 i 2014.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Broxburn er en forvanskning av «brock's burn» hvor brock er et eldre navn for grevling og burn er et skotsk ord for elv. Landsbyen var tidligere kjent som Easter Strathbrock (Uphall var Wester Strathbrock).[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Eldste tider[rediger | rediger kilde]

Landsbyen som senere ble Broxburn hadde antagelig sin opprinnelse rundt 1350 da Margery le Cheyne arvet den østlige halvdelen av baroniet Strathbrock (Easter Strathbrock) da hennes far, Reginald le Cheyne III, døde. Grenden som vokste opp rundt hennes herskapshus var da kalt Eastertoun (eastern town, «østlig by») etter landet hvor det sto. Landområdene Strathbrock var tidligere eid av Freskin (død før 1171),[3] en flamsk adelsmann som fikk området bevilget ved et charter fra kong David I av Skottland.[4]

Eastertoun ble brent ned til grunnen en gang i 1443-1444 under en strid mellom William, jarl av Douglas, og William, lord Crichton, kansler av Skottland. Det ble ødelagt på nytt i 1455 under kampene mellom huset Douglas og kong Jakob II. Etter konflikten, da freden var blitt gjeninnført, ble landsbyen gradvis bosatt på nytt.

Landsbyen ble omdøpt til Broxburn i 1600 av Richard Cockburn av Clerkington, vokter av Skottlands sekret, bortimot sikkert etter Broxburn i East Lothian.

Industri[rediger | rediger kilde]

Broxburn forble et jordbrukssamfunn fram til utviklingen av oljeskiferindustrien i området under den andre halvdel av 1800-tallet. Det førte til rask tilstrømning av arbeidere og stor ekspansjon i den lokale befolkningen. Broxburn er fortsatt kjent for sin tilknytning til denne industrien, fremmet av oppfinneren og industrialisten James Young som utviklet en metode for å destillere parafin fra kull og oljeskifer.[5] Mange slagg- og steinhauger, kjent som «bings», er fortsatt synlig rundt om i byen.

Broxburn har i dag to adskilte industriområder, Greendykes og East Mains, som sysselsetter lokalbefolkningen. De største arbeidsgiverne er Campbells Prime Meat Limited, Glenmorangie og Broxburn Bottlers Limited (en del av Ian Macleod Distillers Ltd). Kwik-Fit, en britisk selskapskjede som reparerer biler, har hovedkvarteret i Broxburn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Broxburn (West Lothian)», City Population
  2. ^ Taylor, Iain (2011): Place-names of Scotland. Edinburgh: Birlinn Ltd.
  3. ^ Paul, James (1909): The Scots Peerage 2. Edinburgh: David Douglas. s. 121.
  4. ^ Barrow, G.W.S., red. (2003): The Kingdom of the Scots, 2. utg., s. 252.
  5. ^ «Young, James (1811-1883)», Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]