Hopp til innhold

Britta Marakatt-Labba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Britta Marakatt-Labba
Født18. sep. 1951[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Idivuoma
BeskjeftigelseKunstner, tekstilkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedHögskolan för design och konsthantverk
Samisk høgskole
NasjonalitetSverige
Utmerkelser
9 oppføringer
Rubus Arcticus (2000)[3]
Æresdoktor (2014; deles ut av: Umeå universitet)[4]
Illis quorum (2017)[5]
John Savio-prisen (2017; neste: Aage Gaup, forrige: Geir Tore Holm)[6]
Stig Dagermanprisen (2019)[7]
Prins Eugen-medaljen (2020)[8]
Æresdoktor (2022; deles ut av: Universitetet i Bergen)[9]
Neshornprisen (2024; forrige: Maria Navarro Skaranger, Odd Karsten Tveit)[10][11]
Samiska rådets kulturpris (2023)[12]
FeltTekstilkunst, broderi, akvarell, grafikk, skulptur, installasjon
UtdannelseKonstindustriskolan (HDK), Göteborg (1974–1978);
Sámi allaskuvla, Kautokeino (1999–2002)
Kjente verkGarjját/Kråkene (1981);
Historjá (2003–2007)
InnkjøptModerna Museet; Nasjonalmuseet; RiddoDuottarMuseat; UiT Norges arktiske universitet
PriserJohn Savio-prisen (2017); Illis Quorum (2017);
Stig Dagerman-prisen (2019);
Prins Eugen-medaljen (2020);
Æresdoktor UiB (2022);
Hazelius-medaljen i gull (2024)
Off. nettstedwww.brittamarakattlabba.com 
Britta Marakatt-Labba på Commons

Britta Margareta Marakatt-Labba (født 1951) er en svensk-samisk tekstilkunstner, maler og grafiker. Hun er særlig kjent for sine narrative broderier med motiver fra samisk mytologi, historie og hverdagsliv, og regnes som en av de fremste samiske kunstnerne internasjonalt.

Marakatt-Labba var med på å stifte kunstnerkollektivet Masi-gruppen (nordsamisk: Mázejoavku) i 1978–1979 og Samisk kunstnerforbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi) i 1979.

Hennes internasjonale gjennombrudd kom med deltakelsen på Documenta 14 i Kassel i 2017, der hennes 24 meter lange broderi Historjá ble vist. I mars 2025 kåret det amerikanske kunsttidsskriftet ARTnews Historjá til et av de 100 viktigste kunstverkene i det 21. århundret.[13]

Oppvekst og bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Britta Marakatt-Labba vokste opp som ett av ti søsken i en nordsamisk reindriftsfamilie i Lainiovuoma sijte på svensk side av Sápmi. Familien beveget seg om somrene vestover med reinflokken til sommerbeiter i Rostadalen i Troms fylke på norsk side.[14] Morsmålet hennes er nordsamisk. I tillegg behersker hun norsk, svensk og tornedalsfinsk (meänkieli).[14]

Da hun var fem år, døde faren Johannes Marakatt, og moren Anna Maria Nutti sto alene igjen med ti barn.[14] Fra tidlig alder lærte hun broderi og andre tekstile teknikker av moren og eldre søsken gjennom duodji-tradisjonen.[14] Som barn svarte hun i venninnenotatboken at hun ville bli «noe med tegning».[14]

Den svenske skolepolitikken på 1950-tallet innebar at samiske barn fra reindriftsfamilier hadde færre skoleuker enn andre – et prinsipp knyttet til synet om at «lapp skal være lapp».[14] Marakatt-Labba gikk på internatskole.

Hun het Marakatt til etternavnet, og tok familienavnet Marakatt-Labba i 1985 etter ekteskapet med reindriftsutøver Nils Johannes Labba.

I dag bor og arbeider Marakatt-Labba i Badje Sohppar/Øvre Soppero i Kiruna kommune, Sverige. Familien har reindriftstilhørighet til Dividalen i Indre Troms.[15]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Etter folkehøyskole ved Sunderby folkehøgskole (1971–1973) ble Marakatt-Labba tatt opp ved Konstindustriskolan (i dag Högskolan för design och konsthantverk, HDK) i Göteborg, hvor hun studerte fra 1974 til 1978 og tok en bachelorgrad i tekstilkunst.[16][15] Gradueringsprosjektet var dukketeaterverket Stállu ja golbma oappáža (Stallo og de tre søstrene), hentet fra samisk mytologi.[14]

Fra 1999 til 2002 studerte hun ved Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino.[16]

Kunstnerskap

[rediger | rediger kilde]

Teknikk og uttrykk

[rediger | rediger kilde]

Marakatt-Labba arbeider primært med broderi på lin, men også med akvarell, litografi og serigrafi, samt skulptur og installasjon.[17] Med nål og tråd bygger hun opp tålmodige, detaljrike billedfortellinger. Teknisk har hun røtter i duodji – den samiske håndverkstradisjonen – som hun lærte hjemmefra, men hun har utviklet et eget visuelt språk som opererer innenfor samtidskunstens rammer.[14]

Verkene hennes er narrative; de fortelles scenevis langs en horisontal flate, med motiver som glir over i hverandre. Denne fortellermåten gjør det mulig å lese bildene fra begge ender, som et kretsløp uten fast begynnelse eller slutt – en struktur som reflekterer et samisk syn på tid og natur som kontinuerlig og sirkulær.[13]

I tillegg til det tekstile arbeidet har Marakatt-Labba arbeidet som bokillustratør og med scenografi og kostymer for film og teater.[18]

Tematikk

[rediger | rediger kilde]

De sentrale temaene i Marakatt-Labbas kunst er samisk hverdag, kosmologi og mytologi, historiske overgrep mot samene, klima og naturvern, og feminisme. Humor er ofte til stede som undertone.[17]

Om sin kunstneriske selvforståelse har hun uttalt: «Mytologiske fortellinger inneholder mye visdom. I mitt arbeid ønsker jeg å understreke hvordan vi i dag forvalter naturressursene galt, mot Skaperens hensikt. Hvordan oppdrar vi neste generasjon til å bli sensitive overfor vår skjøre verdens kår? Gjennom å fortelle historier kommer livets mange vendinger til live igjen og minner oss om behovet for å ta vare på vår tilværelse.»[14]

Sentrale verk

[rediger | rediger kilde]

Garjját/Kråkene (1981)

[rediger | rediger kilde]

Det broderte verket Garjját/Kråkene fra 1981 ble skapt under Alta-aksjonen på begynnelsen av 1980-tallet. I samisk mytologi symboliserer kråker myndigheter og makthavere. I broderiet forvandles en flokk flyvende kråker til politimenn som marsjerer mot en samisk lávvu-leir. Verket ble laget mens Marakatt-Labba selv deltok aktivt i protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.[14] Verket er blitt et ikonisk bilde i samisk kulturhistorie og betraktes som et av de sterkeste kunstneriske uttrykkene for statens overgrep mot samene.[19]

Girdi noaiddit/Flygende sjamaner (1985)

[rediger | rediger kilde]

Verket Girdi noaiddit/Flygende sjamaner fra 1985 viser flyvende noaider – samiske sjamaner – i et visuelt univers hentet fra den tradisjonelle samiske åndeverdenen.

Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid (2013)

[rediger | rediger kilde]

I 2013 ferdigstilte Marakatt-Labba verket Dáhpáhusat áiggis/Hendelser i tid; det er en brodert installasjon som tar for seg terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Verket ble vist på den retrospektive utstillingen Sylkvasse sting på Nasjonalmuseet i Oslo i 2024.[20]

Historjá (2003–2007)

[rediger | rediger kilde]

Det nesten 24 meter lange broderiet Historjá er ansett som Marakatt-Labbas hovedverk: det skildrer det samiske folkets historie fra urtid til samtid. Verket begynner og slutter i en skog – i tråd med samisk kosmologi, der skogen er opprinnelsesstedet. Scener fra reinsdyrjakt, samiske ritualer, den kristne misjoneringen, fornorskingspolitikken, Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta-aksjonen flettes inn med motiver fra hverdagsliv og natur.[13] Verket henger permanent ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og har blitt sammenlignet med Bayeux-teppet.[21]

I mars 2025 rangerte ARTnews verket Historjá som nummer 35 på listen over de 100 viktigste kunstverkene fra det 21. århundret.[13]

Mázejoavku / Masi-gruppen

[rediger | rediger kilde]

I 1978 samlet åtte unge samiske kunstnere med formell kunstutdanning fra skandinaviske kunstskoler seg i bygda Masi (Máze) i Kautokeino kommune. De dannet kunstnerkollektivet Mázejoavku – Sámi Dáidojoavku (Samisk kunstnergruppe). Medlemmene var Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Rannveig Persen og Synnøve Persen.[22]

Et sentralt mål for gruppen var at samisk kunst skulle vurderes og anerkjennes som samtidskunst – ikke reduseres til etnografisk materiale eller kulturbærende artefakter. Kunsthistorikeren Hanna Horsberg Hansen har analysert hvordan den eurosentriske kunsthistoriens tendens til å «etnifisere» samisk kunst – å lese den utelukkende som uttrykk for etnisk minoritetskultur – i praksis ekskluderte den fra kunsthistoriens rom.[23] Mázejoavku søkte å bryte med dette: de ville fornye samisk kunst og utfordre de koloniale, nordiske og samenes egne forestillinger om hva kunst var. De ønsket å bli anerkjent som kunstnere av den internasjonale kunstverdenen og av det samiske samfunnet – og at verkene deres skulle betraktes som kunst, ikke som håndverk eller etnografiske artefakter.[14]

Marakatt-Labba ble tilknyttet gruppen i 1979, etter å ha fullført Konstindustriskolan og tilbrakt ett år som kunst- og håndverkslærer i Kárášjohka/Karasjok.[14]

Gruppen var med på å etablere Samisk kunstnerforbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi, SDS) i 1979, og arbeidet for innkjøp av samisk samtidskunst til RiddoDuottarMuseat/De Samiske Samlinger i Karasjok.[15] SDS ble innlemmet i Nordisk Kunstnerforbund i 1981.[14] Mázejoavku ble oppløst i 1983.

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Marakatt-Labba deltok aktivt i Alta-aksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. I januar 1981 satt hun lenket i snøen i Stilla og ble arrestert da politiet ryddet aksjonistleiren – en av de største politiaksjonene i etterkrigstidens Norge.[14] Da politimannen hørte den svenske aksenten hennes og ville kjøre henne til riksgrensen, svarte hun: «Hvilken grense? Vi har ingen grenser i Sápmi.»[14]

Engasjementet for urfolksrettigheter, klimakamp og naturvern har preget kunstnerprosjektet gjennom hele karrieren. Bestillingsverket Luođđat/Spor, laget til retrospektiven på Nasjonalmuseet i 2024, advarer mot konsekvensene av industrialisering i reinbeiteområder – som vindkraftutbygging og gruvedrift i hjemkommunen Kiruna/Giron.[19]

Internasjonalt gjennombrudd og anerkjennelse

[rediger | rediger kilde]

Marakatt-Labbas internasjonale gjennombrudd kom i 2017, da hun deltok i Documenta 14 i Kassel og Aten – regnet som verdens viktigste samtidskunstutstilling. Historjá ble vist i sin fulle lengde og vakte stor internasjonal oppmerksomhet.[24] Samme år mottok hun John Savio-prisen fra Nordnorsk Kunstmuseum og den svenske regjeringens utmerkelse Illis Quorum.

I 2022 deltok hun i hovedutstillingen The Milk of Dreams ved den 59. Veneziabiennalen, kuratert av Cecilia Alemani.[25]

Den store retrospektive utstillingen Sylkvasse sting ble vist ved Nasjonalmuseet i Oslo fra mars til august 2024 – institusjonens første separatutstilling med en kvinnelig kunstner med samisk bakgrunn.[26] Utstillingen mottok Kunstkritikerprisen 2024.[20] Fra oktober 2024 reiste den til KIN Museum i Kiruna.

I 2025 viste Moderna Museet i Stockholm utstillingen Där varje stygn andas / Juohke sákkaldat vuoigŋá – den største soloutstillingen noensinne med en kunstner fra Sápmi på Moderna Museet.[21] Samme år fikk hun installert skulpturen Urmodern på High Line i New York – en granittsokkel kronet med et bronsehode av gudinnen Madderakka fra samisk mytologi.[25]

En separatutstilling ved Kunsthalle Mainz i Tyskland åpnet i januar 2026.[27]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
ÅrPris/utmerkelseTildelt av
2000Rubus arcticus-prisen–
2014ÆresdoktorUmeå universitet, humanistisk fakultet[16]
2015Per Gannevik-stipendet–
2017John Savio-prisenNordnorsk Kunstmuseum
2017Illis QuorumDen svenske regjering
2018Västerbottens-Kurirens kulturprisVästerbottens-Kuriren
2019Stig Dagerman-prisen–
2020Prins Eugen-medaljenDet svenske kongehus
2021Ragnar Lassinanttis kulturprisHushållningssällskapet
2022ÆresdoktorUniversitetet i Bergen, Fakultet for kunst, musikk og design[16]
2022Hedersportrett, Statens porträttsamlingNationalmuseum, Stockholm (portrettert av Maja Helander)
2024Hazelius-medaljen i gull–
2024Neshorn-prisenKlassekampen
2025Kunstkritikerprisen 2024Norsk kritikerlag (for utstillingen Sylkvasse sting)
2025 Æresdoktor Universitetet i Oslo[28]
2026 Æresdoktor Universitetet i Tromsø[28]

Verk i offentlige samlinger (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Dokumentar og publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Film

[rediger | rediger kilde]
  • Historjá – Broderi for Sápmi (Sverige, 2022). Regi: Thomas Jackson. Produksjon: MerFilm. Dokumentar om Marakatt-Labbas kunstnerskap og livshistorie, med vekt på reinsdriftsfamiliens møte med klimaendringene.[29]

Monografier

[rediger | rediger kilde]
  • Jan-Erik Lundström (red.): Broderade berättelser / Embroidered Stories / Sággon muitalusat. Koncentrat, Kiruna 2010 (3. utgave 2019). ISBN 978-91-633-7248-3. Trespråklig (nordsamisk, svensk, engelsk).
  • Sággan mailmmit / Broderade världar / Embroidered Worlds. Med essays av Britt Kramvig, Heather Igloliorte og Jan-Erik Lundström.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Britta Marakatt, Norsk kunstnerleksikon ID Britta_Marakatt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ KulturNav, oppført som Britta Marakatt, KulturNav-ID 08b27b2d-51c5-41c1-86ae-4ce0426fec6f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.norrbotten.se, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Thomas Sarri, «Britta Marakatt-Labba hedersdoktor vid Umeå universitet», verkets språk svensk, utgitt 28. mai 2014, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Britta Marakatt Labba får regeringens belöningsmedalj», publisert i Sameradion, verkets språk svensk, utgitt 19. oktober 2017, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Ávvir, Berit Marie Lise Eira, «Oažžu 2017 John Savio-bálkkašumi», verkets språk nordsamisk, utgitt 29. august 2017, besøkt 20. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «Dagermanpriset till Britta Marakatt-Labba», verkets språk svensk, utgitt 18. mars 2019, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «Kungen delade ut Prins Eugen‑medaljen - Sveriges Kungahus», verkets språk svensk, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ ViviAnn Labba, «Britta Marakatt Labba hedersdoktor vid Bergens universitet», verkets språk svensk, utgitt 11. februar 2022, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Dag Eivind Undheim Larsen, «Presser folk til å tenke», publisert i Klassekampen, verkets språk bokmål, utgitt 23. desember 2024, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ NRK Sápmi, «Britta Marakatt-Labba oaččui Klassekampen kulturbálkkašumi», verkets språk nordsamisk, utgitt 24. desember 2024, besøkt 25. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ «Textilkonstnären Britta Marakatt Labba tilldelas samiska rådets kulturpris», verkets språk svensk, besøkt 17. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. 1 2 3 4 «The 100 Best Artworks of the 21st Century» (på engelsk). ARTnews. mars 2025. Besøkt 24. mai 2026.
  14. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Hætta, Susanne (2020). Katya García-Antón, red. Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art (på engelsk). Kautokeino: Office for Contemporary Art Norway / DAT.
  15. 1 2 3 «Britta Marakatt-Labba» (på norsk). Store norske leksikon. Besøkt 24. mai 2026.
  16. 1 2 3 4 «Britta Marakatt-Labba är 2022 års hedersporträtt» (på svensk). Nationalmuseum, Stockholm. 9. november 2022. Besøkt 24. mai 2026.
  17. 1 2 «Britta Marakatt-Labba – Tekstilkunstner» (på norsk). Nasjonalmuseet. Besøkt 24. mai 2026.
  18. ↑ «Britta Marakatt-Labba / Kosmos» (på engelsk). Bildmuseet, Umeå universitet. Besøkt 25. mai 2026.
  19. 1 2 «Nasjonalmuseet åpner omfattende utstilling om Britta Marakatt-Labba» (på norsk). Nasjonalmuseet. 29. februar 2024. Besøkt 24. mai 2026.
  20. 1 2 «Kunstkritikerprisen 2024» (på norsk). Norsk kritikerlag. 17. mars 2025. Besøkt 25. mai 2026.
  21. 1 2 «Britta Marakatt-Labba: Where Each Stitch Breathes / Juohke sákkaldat vuoigŋá» (på engelsk). Moderna Museet, Stockholm. Besøkt 24. mai 2026.
  22. ↑ «Čoahkkaneapmi: Mázejoavku – Sámi Dáiddajoavku, 24.–26. september 2017 (programhefte)» (på norsk). Office for Contemporary Art Norway (OCA) / Sámi Dáiddaguovddáš. september 2017. Besøkt 24. mai 2026.
  23. ↑ Hansen, Hanna Horsberg (2010). Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst (Doktoravhandling) (på norsk). Universitetet i Tromsø.
  24. ↑ «Artist: Britta Marakatt-Labba» (på engelsk). Nordnorsk Kunstmuseum. Besøkt 24. mai 2026.
  25. 1 2 «Urmodern – Britta Marakatt-Labba» (på engelsk). The High Line, New York. Besøkt 24. mai 2026.
  26. ↑ «Skarpe sting i Nasjonalmuseet – og det var på tide» (på norsk). Forskersonen / forskning.no. 2. juli 2024. Besøkt 24. mai 2026.
  27. ↑ «Britta Marakatt-Labba – kunstnerbiografi» (på engelsk). Galleri Helle Knudsen. Besøkt 24. mai 2026.
  28. 1 2 Svendsen, Njord V. (5. mars 2026). «Nå får hun sitt tredje æres­doktorat i Norge». Khrono.no. Besøkt 8. juni 2026. «Britta Marakatt-Labba er regnet som en av Sápmis mest sentrale kunstnere og arbeider med broderi, akvarell og litografi som forener samisk tradisjon og modernitet. | Hun er også kjent fra den radikale Masi-gruppa, og har gjennom sitt kunstnerskap fremmet miljøkamp og urfolksrettigheter, skriver UiT i en pressemelding. | Nå blir hun sammen med tre andre utnevnt til æresdoktor ved universitet. | Det er bare måneder siden hun mottok sitt forrige æresdoktorat. I september 2025 ble hun æren til del ved OsloMet. I 2022 utnevnte Universitet i Bergen henne til æresdoktor. Fra før hadde hun da et æresdoktorat ved Universitetet i Umeå i Sverige fra 2014.»
  29. ↑ «Britta Marakatt-Labba aktuell med ny film» (på norsk). NRK Sápmi. 24. august 2022. Besøkt 24. mai 2026.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hætta, Susanne (2020): Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art. Red. Katya García-Antón. Kautokeino: Office for Contemporary Art Norway / DAT. ISBN 978-82-93560-19-8.
  • Hansen, Hanna Horsberg (2010): Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst. Doktoravhandling. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
  • Hansen, Hanna H. (2007): Fortellinger om samisk samtidskunst. Karasjok: Davvi Girji. ISBN 978-82-7374-624-5.
  • Hansen, Hanna Horsberg (2004): «Samisk kunstnergruppe – et politisk og kunstnerisk prosjekt». I: Synnøve Persen (red.), Mázejoavku. Sámi dáidojoavku / Samisk Kunstnergruppe / Sami Artist Group 1978–1983. Karasjok: SDS, s. 17–18.
  • Lundström, Jan-Erik (red.) (2010): Broderade berättelser / Embroidered Stories / Sággon muitalusat. Kiruna: Koncentrat. ISBN 978-91-633-7248-3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Britta_Marakatt-Labba&oldid=25814139»