Hopp til innhold

Britta Marakatt-Labba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Britta Marakatt-Labba
Født18. sep. 1951[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Idivuoma
BeskjeftigelseKunstner, tekstilkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedHögskolan för design och konsthantverk
Samisk høgskole
NasjonalitetSverige
UtmerkelserJohn Savio-prisen (2017)[3]

Britta Margareta Marakatt-Labba (født 18. september 1951 i Idivuoma i Karesuando) er en svensk samisk tekstilkunstner, maler og grafiker.

Marakatt-Labba vokste opp i en søskenflokk på ni barn i en reindriftsfamilie i Saarivuoma sameby. Hun gikk på Sunderby folkhögskola 1971-73 før hun begynte på tekstillinjen ved Konstindustriskolan i Göteborg i 1974. Her studerte hun under professor Elsa Agélii frem til 1978. Agélii hadde utviklet en nyskapende stil med sine feministiske dagboksbroderier.[4] Senere gikk Marakatt-Labba på Samisk høgskole i Kautokeino 1999–2002.

Marakatt-Labba arbeider fortrinnsvis innen broderi på tekstil, akvarell og litografier med motiv med tilknytning til samisk kultur. Hun har illustrert et stort antall bøker og har i tillegg vært kostymedesigner og scenograf.

I forbindelse med Alta-konflikten lagde hun verket Kråkorna, som viser et motiv hvor samiske sitt-ned-aksjonister blir fjernet med makt av kråker som gradvis endrer seg til politi.[4] Hun var med å starte Masi-gruppen (Samisk Kunstnergruppe) i 1978, og var senere med på å etablere den samiske kunstnerorganisasjonen Samisk kunstnerforbund i 1979.

I 2014 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Det humanistiske fakultetet ved Umeå universitet.[5]

Historja 2003–2007 er en nesten 24 meter lang frise med motiver fra samisk kultur, inspirert av Bayeux-teppet i Frankrike.[6] Verket som til vanlig henger i Teorifagbygget ved universitetet i Tromsø, ble vist på documenta 14 i Kassel 2017.[7]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Offentlig utsmykking i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Historjá, broderi, 24 meter langt og 40 cm bredt, som skildrer den samiske historien og mytologien, 2003-07, Teorifagsbygget ved Universitetet i Tromsø.[13]
  • Kråkorna, broderi, Universitetet i Tromsø
  • Motivet på den nye, nordsamiske bibelen som lanseres august 2019.

Britta Marakatt-Labba er representert ved Röhsska museet[14].

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jan-Erik Lundström (redaktør): Broderade berättelser. Britta Marakatt-Labba, Koncentrat, Kiruna 2010, ISBN 978-91-633-7248-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Britta Marakatt, Norsk kunstnerleksikon ID Britta_Marakatt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, oppført som Britta Marakatt, KulturNav-ID 08b27b2d-51c5-41c1-86ae-4ce0426fec6f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ávvir, Berit Marie Lise Eira, «Oažžu 2017 John Savio-bálkkašumi», verkets språk nordsamisk, utgitt 29. august 2017, besøkt 20. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tingvoll, Tone Kristine Thørring. «"Et stykke samisk og nordisk kunsthistorie - Britta Marakatt-Labbas broderier".». Ottar 2010; Volum 4 (282). ISSN 0030-6703: 19 – 24. 
  5. ^ «Hedersdoktorer Humanistisk fakultet Umeå universitet». Arkivert fra originalen 9. august 2017. Besøkt 9. august 2017. 
  6. ^ «Kunstnersamtale med Britta Marakatt-Labba». KORO. Arkivert fra originalen 9. august 2017. Besøkt 9. august 2017. 
  7. ^ Hanna Horsberg Hansen. «Sámi Artist Group (Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Synnøve Persen)». Documenta 14. Besøkt 9. august 2017. 
  8. ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 1. oktober 2012. 
  9. ^ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=4330043
  10. ^ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=5283137
  11. ^ http://kirunakonstgille.blogspot.se/2012/10/bilder-fran-britta-markatt-labbas.html
  12. ^ «John Savio-prisen til Britta Marakatt-Labba | Nordnorsk Kunstmuseum». www.nnkm.no. Arkivert fra originalen 31. august 2017. Besøkt 31. august 2017. 
  13. ^ DN: Broderad historia från samernas land (2007-03-25)
  14. ^ Röhsska museet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]