British Fascisti
British Fascisti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Leder(e) | Rotha Lintorn-Orman, Leopold Ernest Stratford George Canning, R. B. D. Blakeney, William Joyce | ||
| Grunnlagt | 6. mai 1923 | ||
| Nedlagt | 1934[1] | ||
| Fusjonert med | British Union of Fascists | ||
| Ideologi | Britisk fascisme rojalisme nasjonalkonservatisme kritikk av sosialisme | ||
| Politisk posisjon | Ytre høyre | ||
| Flagg | |||
 | |||
British Fascisti (BF, senere British fascists) var den første uttalt fascistiske organisasjonen i Storbritannia, grunnlagt i 1923 av Rotha Lintorn-Orman i etterdønningene av Benito Mussolinis marsj mot Roma. Partiet hadde egentlig mer til felles med konservatisme enn med egentlig italiensk fascisme, men var den første gruppering i Storbritannia som benyttet ordet fascist om deg selv. Partiet ble oppløst i 1936 i og med Rotha Lintorn-Ormans død i 1935.
Organisasjon og politikk
[rediger | rediger kilde]Partiet, som hadde mange tidligere armeoffiserer og andre veteraner fra Første verdenskrig, nøyde sig med å ordne møter for det det konservative parti, noe som fikk de mer radikale medlemmene å opprette National Fascisti. Et av få politiske standpunkter BF hadde var en senking av inntektsskatten slik at de rike kunne ansette mer betjenter for å minske arbeidsløsheten. BF kom senere til å gå inn for en korporativ stat.
Kjente personer som var medlemmer i bevegelsen er blant annet William Joyce, Neil Francis Hawkins, Maxwell Knight og Arnold Leese.
Ved generalstreiken i 1926 hadde organisaajonen justert navnet til British Fascists. Partiet oppfattet generalstreiken som et første steg mot kommunisme i Storbritannia.
Partiet ville slutte seg til Organisation for the Maintenance of Supplies (OMS), som skulle organisere streikebrytere, men fikk ikke lov ettersom de ikke ville ta avstand fra fascismen. På grunn av dette ble BF splittet nok en gang der en minoritet av BF gikk ut og dannet Loyalists anført av den tidligere ordførende for BF brigadegeneral R.B.D. Blakeney.[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Robert Benewick: Political Violence and Public Order, Allan Lane, 1969
- Martin Pugh: Hurrah for the Blackshirts! Fascists and Fascism in Britain between the Wars, Random House, 2005
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benewick, s. 35