Bringebærjenta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Bringebærjenta levninger i det preparatet hun ble gravd ut i 1943. Hun er plassert i den posisjonen man fant henne i. Fra utstillingen Forntid på FalbygdenFalbygdens museum
Bringebærjentas kranium.

Bringebærjenta (svensk: Hallonflickan) er betegnelsen på et menneskeskjelett fra yngre steinalder som ble funnet i 1943 i en myr ved Falköping i Västergötland. Da liket ble studert oppdaget man at magen hennes var full av bringebærfrø, og det antas at hennes siste måltid hadde vært store mengder solmodne bringebær. Bringebærjenta er ikke like godt kjent, og heller ikke like godt bevart som for eksempel Bockstensmannen eller Bäckaskogkvinnen. Bringebærjenta har siden 1994 ligget på Falbygdens museum, og inngår i basiutstillingen Forntid på Falbygden.

Funnet[rediger | rediger kilde]

20. mai 1943 grov en Carl Wilhelmsson etter torv i Rogestorpamossen eller Smedjemossen i Luttra socken ved grensen til Kinneveds socken. Funnplassen ligger ca. 5 km sør for Falköping. Nede i bunnen av torvgrøften så Wilhelmsson deler av et skjelett. Først noe som lignet en hånd, deretter en hodeskalle og underkjeven. Funnet ble rapportert til politiet, men siden det var klart at det ikke dreide seg om en kriminell handling fra nyere tid, ble saken etter hvert overlatt til Riksantikvarieämbetets ekspert K.E. Sahlström.[1][2][3] Levningene ble deretter skåret ut i en blokk av myra, og denne ble lagt i en trekiste, før den ble sendt til Historiska museet i Stockholm for videre undersøkelser.

Analyser[rediger | rediger kilde]

Bringebærjentas mageinnhold, bestående av hennes siste måltid, solmodne bringebær.

Funnet har blitt analysert en rekke ganger av eksperter, deriblant professor Nils-Gustaf Gejvall på 1940-tallet,[1] samt Sabine Sten og Torbjörn Ahlström på 1990-tallet.[3][4]

1940-tallet[rediger | rediger kilde]

Aldersbestemmelse av pollenanalyse viste at liket var over 4000 år gammelt. I magen ble det funnet en mengde bringebærfrø. Man kan derfor konkludere med at dødsfallet skal ha skjedd i løpet av sensommeren fra juli til august.[1][2][4][5] En undersøkelse av skjelettet viste at det var en ung kvinne på 18-20 år, og at hun var ca. 145 cm høy. Hennes to bein var bøyde, og det er antatt at dette var fordi de var bundet opp, og at tau og stropper som holdt dem på plass hadde råtnet bort. Levningene fikk, på grunn av at de hadde tilhørt et ungt menneske samt mageinnhold, navnet «Bringebærjenta».

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

En ny datering, denne gangen med C14-metoden, flyttet Bringebærjentas død ytterligere 1000 år tilbake i tid. Døden oppsto sannsynlig 3105-2935 f.Kr. i løpet av sensommeren i neolittisk tid. Da torvmaterialet ble undersøkt fant man også restene av ca 2–3 mm store ferskvannssnegler. Sneglene viser at Bringebærjenta falt i åpent vann i en kalkrik innsjø.

Tolkninger[rediger | rediger kilde]

Tangespisspil funnet nær Bringebærjenta

Funnene viser at det var åpent vann og grunt i sjøen der hun døde. Man kan nesten helt sikkert utelukke nødsituasjoner som drukning eller at hun falt i gjørma. Det er ikke noe bløtvev igjen av Bringebærjenta, og skjelettet hennes er ikke komplett. Det er derfor vanskelig å vite nøyaktig hvordan hun døde, om hun ble tatt av dage eller led en naturlig død. Ca. 6 meter nord for stedet hvor Bringebærjenta ble funnet, ble det funnet en tangpilspiss i flint,[1][3][5] noe som reiser spørsmålet om noen skjøt på henne og om hun ble skutt, skadet eller allerede død da hun falt i sjøen. Sannsynligheten for at pilspissen og Bringebærjenta har noen direkte sammenheng, er imidlertid liten. Leggene var bundet opp, og mye tyder på at hun var blitt ofret. Bringebærjenta døde på sensommeren, og kan således ikke ha blitt ofret for å fremme avling, noe som mer sannsynlig ville funnet sted på våren. Om hun ble ofret, vet vi ingenting om bakgrunnen for offerhandlingen. Kanskje det ikke ble oppfattet som en straff å bli ofret, men en stor ære og noe positivt å være den som gjennom en menneskeofring gir velstand og solidaritet til stammen. Like gjerne kan jenta ha vært en kriminell som hadde blitt henrettet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gejvall, N. G., och Hjortsjö, C. H., och Sahlström, K. E., "Stenålderskvinnan från Luttra i svensk antropologisk belysning", sidorna 410-426 ur Arkeologiska forskningar och fynd: Studier utgivna med anledning av H.M. Konung Gustav VI Adolfs sjuttioårsdag 11/11 1952 (1952).
  2. ^ a b c Vretemark, Maria (1998). Västergötlands fornminnesförenings tidskrift 1997/1998. Färgstarka västgötska kvinnor. ISBN 91-85884-94-4. 
  3. ^ a b c Creutz, Gunnar, "60 år sedan Hallonflickan hittades", sidorna 39-45 ur Falbygden nr 57 (2003).
  4. ^ a b Ahlström, Torbjörn och Sten, Sabine, "Hallonflickan", sidorna 22-25 ur Forntid på Falbygden – En bok till basutställningen (1995), Curry Heimann och Lena Persson (red.)
  5. ^ a b Bagge, Axel, "Ett märkligt skelettfynd från gånggriftstiden", sidorna 248-249 ur Fornvännen (1947).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]