Brian Faulkner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Brian Faulkner (født 18. februar 1921 i Helen's Bay i County Down i Irland -Nord-Irland, død 3. mars 1977 nær Saintfield i County Down) var den sjette og siste statsministeren i Nord-Irland fra mars 1971 til han leverte sin avskjedssøknad i mars 1972. Han var den første statsministeren i Nord-Irland som var utdannet på øya Irland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faulkner var den eldste av to sønner, og eldre bror av oberst Dennis Faulkner som var kommandør av Order of the British Empire. Broren James eide Belfast Krage Company som var en av de største skjorteprodusentene i verden og som hadde 3000 ansatte på det meste.[trenger referanse] Faulkner studerte juss ved Queen's University Belfast i 1939, men han avbrøt studiene da andre verdenskrig brøt ut, og begynte i familiens skjortefabrikk.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Faulkner ble parlamentsmedlem for valgkretsen East Down i 1949. Han var da den yngste noensinne i det nordirske parlamentet.[trenger referanse]

I 1956 ble Faulkner tilbudt og takket ja til jobben som statssekretær i Finansdepartementet.

Statsminister i Nord-Irland[rediger | rediger kilde]

I mars 1971 ble han valgt til leder for Ulster Unionist Party og innsatt som statsminister. Hans ett år i embedet ble en katastrofe både for ham og for partiet UUP,[trenger referanse] som hadde sittet ved makten i femti år.

Hans innovative ansats var å gi en kabinettspost (Community Relations) til ikke-unionisten og tidligere NILP-representanten David Bleakley.[trenger referanse] I juni 1971 foreslo han opprettelsen av tre nye parlamentariske komiteer - to av dem skulle ledes av opposisjonspolitikere. Dette initiativet, som var radikalt for datiden, ble imidlertid innhentet av begivenhetene. Da to nasjonalistiske ungdommer ble skutt av britisske soldater i Derry bestemte Social Democratic and Labour Party (SDLP) seg for å boikotte parlamentet.

Det politiske klima forverret seg da Faulkner den 9. august 1971 innførte internering. I stedet for å roe ned situasjonen eskalerte den ytterligere. Faulkner forsøkte å oppnå sine mål om å roe ned situasjonen med å utnevne den prominente katolske politiker Gerard Newe.[trenger referanse] Faulkner fremholdt at alle hans tiltak av hadde som mål å bedre befolkningens trygghet.

Den 13. januar 1972 ble 13 ubevæpnede sivile skutt og drept av britiske fallskjermjegere under en demonstrasjon. En fjortende sivilist døde senere av skuddskader. Denne dagen ble senere kjent som Bloody Sunday og innvarslet slutten på Faulkners karriere som statsminister. Han trakk seg få måneder senere.

Faulkner døde 3. mars 1977 i en alder av 56 år, i en rideulykke mens han var på jakt i nærheten av Saintfield i County Down. Faulkner hadde ridd i full galopp på en smal landevei da hesten hans, Cannonball, gled og falt, og han ble kastet av og drept umiddelbart. Han ble stedt til hvile ved Magherahamlet Presbyterian Church der han lenge hadde vært medlem.

Memoarer[rediger | rediger kilde]

  • Brian Faulkner: Memoirs of a Statesman, Weidenfeld & Nicolson, London, 1978 (posthum autobiografi)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Bleakley: Faulkner, Mowbrays, London, 1974
  • Andrew Boyd: Brian Faulkner and the Crisis of Ulster Unionism, Anvil Books, Tralee, Ireland, 1972.
  • The Hon. Michael Faulkner: The Blue Cabin, Blackstaff Press, Belfast, 2006.
  • Mark Carruthers: Brian Faulkner 'Soft Hardliner': an assessment of political leadership in a divided society, nicht veröffentlichte Masterarbeit (MSc) der Queen's University Belfast (QUB), 1989.
  • James P. Condre: Brian Faulkner – Ulster Unionist: The long road to the premiership, Doktorarbeit, University of Ulster, 2005.