Bretislav I av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bretislav I av Böhmen
Břetislav I.-Chrudim2.jpg
Født1000-åreneRediger på Wikidata
PrahaRediger på Wikidata
Død10. jan. 1055Rediger på Wikidata
Chrudim[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Embete
  • Hertug av Böhmen (1035–1055) Rediger på Wikidata
Ektefelle Judith av SchweinfurtRediger på Wikidata
Far Oldrich av BöhmenRediger på Wikidata
Mor Božena von BöhmenRediger på Wikidata
Barn Vratislav II av Böhmen, Jaromír, Spytihnev II av Böhmen, Konrad I av Böhmen, Otto I av OlomoucRediger på Wikidata
Gravlagt St. Vitus-katedralenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Bretislav I av Böhmens våpenskjold

Bretislav bortfører sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt fra kloster
Fra Dalimil-krønikeren.

Bretislav I (født ca. 1005, død 10. januar 1055), kalt den böhmerske Akilles, var hertug av Böhmen fra 1035.

Bretislav var sønn av hertug Oldrich og hans kone Božena. I 1019 bortførte han sin fremtidige kone Judith av Schweinfurt, datter av margreven Henrik av Nordgau.

I 1029, mens faren fortsatt var i live gjenerobret han Mähren fra Polen. I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan. I 1034 hjalp han faren med å ta tilbake makten fra sin bror Jaromir.

I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz. I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznań og plyndret Gniezno, der han tok relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert Wrocław. I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren.

I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser fram en fred mellom Bretislav og polakkene. I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Přemyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger.

Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn. Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II. Mähren ble delt mellom hans yngre sønner; Vratislav fikk Olomouc, Konrad fikk Znojmo og Otto fikk Brno. Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]