Nesleslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Brennesler)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nesleslekta
stornesle
stornesle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Urtica
L.
Norsk(e) navn: nesleslekta,
nesler, brennenesler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Roseordenen
Familie: Neslefamilien
Antall arter: over 60
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolittisk
Arter:

I Norge

Nesleslekta (Urtica) er ei gruppe i neslefamilien. Gruppa har en kosmopolitisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste artene er urtelignende stauder og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye.


Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Navnet på slekten, Urtica, kommer av latin og betyr «nesle». Det er beslektet med det latinske ordet for «å brenne» (urere).[1] Det passer godt, for de fleste artene har brennhår, stikkende hår, egentlig trikomer som utskiller nevrotransmittere som gir en brennende følelse når man blir stukket av den. Mye forskning har blitt gjort for å forsøke å forstå brennhårene hos forskjellige plantefamilier, og det er i dag vesentlig enighet om at virkningen kan tilskrives histamin, serotonin og acetylkolin. Tidligere mente man at maursyre spilte en rolle, men det har siden blitt tilbakevist.[2]

Arten Urtica ferox er en endemisk busk på New Zealand, det vil si at den vokser bare der. Den er blant de giftigste naturlig forekommende plantene på øya. Brennhårene på denne planten kan bli inntil 6 mm lange og injiserer gift innenfor huden hos dem som stikker seg på den. Noen hester og hunder har erfart nevrologiske problemer etter å ha blitt stukket, slik at de har utviklet dødelige symptomer. I 1961 døde en ung mann av lignende symptomer, noen timer etter å ha gått gjennom et kratt av slike busker.[3][4]

Systematisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Carl von Linnés beskrivelse av slekten i Species Plantarum anses fortsatt som gyldig av botanikere verden over.[5] Denne opprinnelige beskrivelsen omfattet 12 arter, deriblant stornesle og smånesle.[a 1][6] Av disse regnes Urtica pilulifera, Urtica dioica, Urtica urens og Urtica cannabina fortsatt som gyldige.[7]

De 8 andre artene er siden blitt beskrevet på nytt under andre navn. Mange andre arter er blitt beskrevet og føyd til slekten. Kew Botanic Gardens anerkjenner idag 63 arter.[7]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

herbarieark med amerikanesle

Den norske Artsdatabanken behandler de følgende artene:[8]

  • Urtica dioica L. Denne er kjent som stornesle, og omfatter flere underarter. Det er den vanligste i norsk natur.
  • Urtica gracilis Aiton. Amerikanesle er vanlig i Nord-Amerika og kan ha blitt innført til Norge med amerikansk korn. Ved publiseringen av fremmedartlista i 2018 var det bare et individ observert i Norge, i 1924 ved en mølle i Skien. Den ble ikke vurdert på fremmedartlista, siden det ikke ble regnet som sannsynlig at den ville etablere noen reproduserende bestand i løpet av en tidsperiode på 50 år. På artsdatabanken er det Per 2. desember 2021 registrert ytterligere to observasjoner, en i Grong og en annen i Lyngen.[9]
  • Urtica urens L. Smånesle er en ettårig nesle, og regnes som en sårbar art ved publiseringen av Norsk rødliste for arter 2021. Spredningen foregår med frø og mye av kulturmarken den tidligere har vært forbundet med har i den senere tid vært i endring. På grunn av dette er et allerede begrenset forekomstareal blitt ytterligere begrenset, spesielt i innlandet i Sør-Norge.[10]
  • Urtica cannabina L. I Sverige går denne under navnet «hampnässla», men den er ikke registrert noen steder i Norge.[11]
  • Urtica membranacea Poir. I likhet med den forrige er denne heller ikke registrert i Norge, men den finnes i Sverige og går under navnet «bandnässla».[12]
  • Urtica pilulifera L. Denne er heller ikke funnet i Norge, men i Sverige kalles den «romersk nässla».[13]
  • Urtica angustifolia Fisch. ex Hornem. Denne har en østlig utbredelse på det Eurasiske kontinentet. Den er ikke registrert noen steder i Europa.[14]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Brennesle var i sin tid[når?] Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til klær, fiskegarn og -snører, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på Island hadde også med seg planter og frø av nytteveksten. Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor.[15] Den har også blitt brukt som feltrasjon av soldater under andre verdenskrig.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artene publisert i Species Plantarum var: Urtica pilulifera, Urtica pumila, Urtica urens (smånesle), Urtica dioica (stornesle), Urtica cannabina, Urtica cylindrica, Urtica parietaria, Urtica capitata, Urtica divaricata, Urtica canadensis, Urtica interrupta, Urtica nivea.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Urticaria. Ordbok på Merriam-Webster.com. Merriam-Webster. Besøkt den 24. Oktober 2021.
  2. ^ Ensikat HJ, Wessely H, Engeser M, Weigend M. Distribution, Ecology, Chemistry and Toxicology of Plant Stinging Hairs. Toxins (Basel). 2021;13(2):141. publisert 13. februar 2021 doi:10.3390/toxins13020141
  3. ^ Connor, H.E. (1977). The Poisonous Plants in New Zealand. New Zealand Department of Scientific and Industrial Research Bulletin 99. ISSN 0077-916X
  4. ^ de Lange, P.J. (2021):Urtica ferox Fact Sheet (innholdet oppdateres kontinuerlig). New Zealand Plant Conservation Network. (2. desember 2021)
  5. ^ Urtica L. i GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Dataene for sjekklisten doi: 10.15468/39omei er hentet på GBIF.org 2. desember 2021
  6. ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (latin). 2. s. 983–985. doi:10.5962/bhl.title.37656. 
  7. ^ a b Urtica L. The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. Publisert på internett på http://www.ipni.org and http://apps.kew.org/wcsp/
  8. ^ «Nesleslekta». Artsdatabankens navnetre. Besøkt 2. desember 2021. 
  9. ^ Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Urtica gracilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 2. desember)
  10. ^ Solstad H, Arnesen G, Eidesen PB, Elven R, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021, 24. november). Karplanter: Vurdering av smånesle Urtica urens for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
  11. ^ «Urtica cannabina». Artfakta, Namn och släktskap. Besøkt 2. desember 2021. 
  12. ^ «Urtica membranacea». Artfakta, Namn och släktskap. Besøkt 2. desember 2021. 
  13. ^ «Urtica pilulifera». Artfakta, Namn och släktskap. Besøkt 2. desember 2021. 
  14. ^ Urtica angustifolia Fisch. ex Hornem. i GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Dataene for sjekklisten doi: 10.15468/39omei er hentet på GBIF.org 2. desember 2021
  15. ^ Vikingmat

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]