Bredo Thurmann-Nielsen jr.

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bredo Thurmann-Nielsen Jr.»)
Bredo Thurmann-Nielsen jr.
Født9. jan. 1919Rediger på Wikidata
Oslo
Død26. feb. 2000Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseOffiser, flyger Rediger på Wikidata
SøskenØistein Thurman
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren
Distinguished Flying Cross
Mentioned in Despatches

Bredo Thurmann-Nielsen junior (født 9. januar 1919 i Oslo, død 26. februar 2000 i Altea, Spania[1][2][3]) var en norsk flyger og offiser.

Thurmann-Nielsen var blant annet kronprins Olavs første adjutant 1946-1950. Han var stasjonssjef på Sola Hovedflystasjon, og to ganger stasjonssjef på Rygge Hovedflystasjon.[2] Thurmann-Nielsen pensjonerte seg i 1979, og hadde da graden oberst 1.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Bredo Thurmann-Nielsen junior var sønn av ingeniør Bredo Thurmann-Nielsen (1892-1966) og Hjørdis (født Hanche i 1893).[1] Han var gift med Sylva Maria Christensen (født 8. september 1927).[1]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Sivil utdanning[rediger | rediger kilde]

Bredo Thurmann-Nielsen tok realartium 1938 ved Stabekk kommunale høyere allmennskole, deretter begynte han i 1938 på Sandefjord Handelsgymnasium, som varte i to år.[4] Han tok også utdannelse i shipping og hvalfangst 1939-1940.[1][4]

Militær utdanning[rediger | rediger kilde]

I september 1940 ble Thurmann-Nielsen tatt opp som flyelev ved Flyvåpnenes Treningsleir i Canada, også kjent som «Little Norway.» Han startet på rekruttskolen i Toronto 7. oktober, og videre startet han på Marinens Flyskoles 2. kull den 25. november.[1][4] «Vingen», et bevis på gjennomført flyverutdanning, mottok han 15. august 1941. Thurmann-Nielsen utmerket seg ved å bli rangert som nr. 1 i sitt kull.[4]

  • 7. oktober–25. november 1940: Rekruttskolen, Toronto
  • 25. november 1940–8. mars 1941: Flyskolens 2. marinekull, Toronto
  • 8. mars–15. august 1941: Øvelsesavdelingen, «Little Norway»

Virke inntil 9. april 1940[rediger | rediger kilde]

Thurmann-Nielsen seilte på hvalfangst fra 1939 til 1940 ombord i det flytende hvalkokeriet Kosmos II.[1][4][5] Etter krigsutbruddet i 1940 mønstret han av og ble ansatt ved Norwegian Shipping Mission i London, hvor han kort tid senere søkte om opptak til «det norske flyvåpen».[4]

Thurmann-Nielsen nr. 3 fra høyre, under flyverutdanning i Toronto Flying Club. Foto: Ukjent.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Etter utdanningen ved «Little Norway» ble Thurmann-Nielsen overført til 330 (N) Squadrons operative avdeling ved Reykjavik, Island. Denne avdelingen var kjent som «A-flight». Senere tjenestegjorde han også i «B-flight» i Akureyri, og i «C-flight» i Budareyri. Thurmann-Nielsen er trolig den flyveren som har flest flytimer på Northrop N-3PB patruljebombefly; ifølge hans egne loggbøker og nedskrivninger hadde han 499,25 timer i luften med denne flytypen.

Den 19. juli 1944 tok løytnant Thurmann-Nielsen og «Crew 9» av fra Sullom Voe på Shetland, med Sunderland III-maskinen O/330.[6] Oppdraget ble betegnet «A/S», for «Anti-Surface».[6] Målet for toktet var området utenfor Lofoten, og etter fullført tokt skrev Thurmann-Nielsen i sin loggbok: "Surfaced U/B ATTACKED OFF LOFOTEN AT 2330HRS - OPS NO 113 - 1745 - 0700."[6] Ubåten det står om i loggboken var rulleført av tyskerne som U-387, og seilte ut fra havnen i Narvik den 11. juli, med kapteinløytnant Rudolf Büchler som ubåtsjef.[7] Ubåten ble ikke senket, men skadet, og den klarte å komme seg til kai i Trondheim for egen maskin, der den ble dokket inn for reparasjon.[7] Denne hendelsen var avgjørende for at Thurmann-Nielsen året etter ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[8] Samme hendelse var trolig også avgjørende for at han i desember 1944 ble tildelt den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross.[4]

I februar eller mars 1942 rykket Bredo Thurmann-Nielsen ut på en melding om en observasjon av et ukjent fly, utenfor østkysten av Island. Thurmann-Nielsen hadde da akkurat kommet tilbake til flybasen i Budareyri fra et annet oppdrag. Da han var oppe i 8 000 fots høyde så han en sort prikk på himmelen. Han fløy nærmere, og så etterhvert en flykropp med hakekorset på siden. Det tyske flyet åpnet kort tid etter ild fra aktermitraljøsene. Thurmann-Nielsen besvarte med en kort salve, som gikk forbi tyskeren. Begge flyene fortsatte å manøvrere og skyte. Thurmann-Nielsen klarte å treffe det tyske flyet med flere skudd, men fikk ingen gunstig posisjon. Tyskeren forsøkte å riste nordmannen av seg, men ble truffet av flere nye skudd. Thurmann-Nielsens Northrop-fly hadde da bare to av fire kanoner som fungerte, og han visste ikke hvor mye ammunisjon han hadde igjen.[9]

Han hadde tidligere anropt hjemmebasen og bedt om assistanse fra C-flight i Budareyri, men hjelpen uteble. Thurmann-Nielsen forsøkte å holde tyskeren unna et skydekke, men uten hell. Det oppstod en ny duell. Tyskeren tok ytterligere treff. De unngikk så vidt en kollisjon. Tyskeren fløy inn i et nytt skydekke. Thurmann-Nielsen manøvrerte seg også gjennom skydekket, og da han kom igjennom, så han tyskeren rett foran seg. Tyskeren åpnet ikke ild, og kan ikke ha oppdaget Thurmann-Nielsens Northrop. Thurmann-Nielsen åpnet ild, men Northrop-en klarte ikke holde følge med Condor-en, som hadde større maksfart. Men Thurmann-Nielsen så det komme svart røyk fra en av motorene på babord vinge. Condor-en distanserte seg langsomt gjennom tykkere skylag. Ved ankomst Budareyri ble det funnet ett kulehull i eksosrøret til Thurmann-Nielsens Northrop.[9] Etter krigens slutt, da tyske arkiver ble åpnet, ble det funnet bevis for at den tyske Condor-en ikke returnerte til sin hjemmebase.[9]

Thurmann-Nielsen i cockpit på Northrop N-3PB, sannsynligvis et sted over Island. eller Nordatlanteren. Foto: Ukjent.

Tjenestesteder[rediger | rediger kilde]

  • 6. oktober 1941–27. januar 1943: Flyger ved 330 (N) Sqdn. Island[4][10]
    • 6. oktober–15. desember 1941: A-flight , Reykjavik
    • 15. desember 1941–5. februar 1942: B-flight , Akureyri
    • 5. februar–6. mars 1942: C-flight , Budareyri
    • 6. mars–24. desember 1942: B-flight , Akureyri
    • 24. desember 1942–25. januar 1943: A-flight , Reykjavik
  • 28. januar 1943–22. juli 1943: Flyger ved 330 (N) Sqdn. Oban, Skottland
  • 28. juli 1943–10. juni 1945: Flyger ved 330 (N) Sqdn. Sullom Voe, Shetland; den 26. oktober 1944 ble han forfremmet til Flight Commander

Kurs[rediger | rediger kilde]

  • 28. februar–10. mars 1943: Bristol Engine Handling Course
  • 16.–21. april 1943: A.P.C., Aldergrove, Ireland
  • 1. juni–22. juli 1943: No.4 (C) O.T.U., Alness
  • 28. september–7. oktober 1943: A.P.C. Course, Leuchars
  • 3.–24. januar 1944: 18. Course A/U School, Maydown
  • 20. september–11. oktober 1944: No. 23 Course Junior Commander's Course, Cranwell

Dessuten vanlige BABS-kurser (RADAR HOMING), A.P.C. kurser, Anti U-boat Course, Maydown, Engine Handling Course, Bristol Engines, Radar Operators Course, Chivenor.[4][10]

Forfremmelser[rediger | rediger kilde]

  • 15. august 1941: Flygekvartermester[4][11]
  • 15. august 1942: Fenrik
  • 1. oktober 1943: Løytnant
  • 26. oktober 1944: Kapteinløytnant
  • 1. mars 1945: Major
    Thurmann-Nielsen mottar Krigsmedaljen av Hjalmar Riiser-Larsen under skvadronsoppstilling i Oban, Skottland, 1. mai 1943. Foto: U

Flygererfaring og kurser[rediger | rediger kilde]

Thurmann-Nielsen ble utsjekket som First Pilot (Day only) på følgende flytyper:[10]

  • Tiger Moth - mars 1941 - Toronto Flying Club
  • Fleet Trainer - mars 1941 - Toronto Flying Club
  • Stinson Reliant - juli 1941 - F.T.L. (Little Norway)
  • Northrop N-3PB - juli 1941 - F.T.L. (Little Norway)
  • Fairchild - juli 1941 - F.T.L. (Little Norway)
  • Sunderland - juli 1943 - No. 4 (C) O.T.U.

Som First Pilot:

  • Fairchild - august 1941 - F.T.L. (Little Norway)
  • Northrop N-3PB - november 1941 - 330 (N) Sqn.
  • Sunderland - juli 1943 - No. 4 (C) O.T.U.

Ifølge Thurmann-Nielsens egne nedskrivninger hadde han frem til 28/5 1945 totalt 1.587 flytimer, med både én- og flermotorsfly.[4] Av dette var 131t i landfly, og 1.456t i flytefly og flyvebåter (oversatt fra floatplanes og flying boats).[4] Flest timer hadde han på Sunderland, med 798t dagtid, og 158t natt.[4][10]

Karriere etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Thurmann-Nielsen som kronprins Olavs første adjutant etter krigen. Foto: Ukjent.

Thurmann-Nielsen ble etter krigen ansatt som H.K.H. Kronprins Olavs første adjutant.[1] Han var senere sjef for Sola Hovedflystasjon, og i to omganger for Rygge Hovedflystasjon.[1]

Tjenestesteder[rediger | rediger kilde]

Thurmann-Nielsen hadde følgende beordringer etter andre verdenskrig: [2][4][12][13][14][15]

  • juni 1945 - september 1945 - Flygeoffiser, Administrativ gruppe 4, Stavanger
  • september 1945 - Sjef OPS PLANS,[klargjør] Luftforsvarets overkommando (L.O.K.), Oslo
  • 1946-50 - Luftforsvarets Overkommando / 1946-50 Adjutant, H.K.H. Kronprins Olav
  • 1950-51 - [Ukjent stilling,] Øverstkommanderende i Nord-Norge (Ø.K.N.), Harstad
  • 1951-54 - Alliert Flyhovedkvarter, Kolsås
  • 1954-57 - Avdelingssjef, Forsvarets Overkommando
  • 1957-58 - Stasjonssjef, Sola Hovedflystasjon
  • 1958-63 - Operasjons- og planleggingsstaben, Alliert flyhovedkvarter, Kolsås
  • 1963-juli 1965 - Stasjonssjef, Rygge Hovedflystasjon
  • 1965-66 - Avdelingssjef, Planleggingsgruppen, NATOs Europakommando, SHAPE, Paris
  • 1966-68 - Stabssjef, NATO Defence Course, Roma
  • 1968-70 - Sjef operasjonsstaben, Luftkommando Sør-Norge
  • 1970-72 - Lufttjenesteinspektør, Luftforsvarsstaben
  • 01.12.1972-14.09.79 - Stasjonssjef, Rygge Hovedflystasjon. Stasjonssjefskiftet i 1979 foregikk ved en jubileumsfeiring av Rygge Hovedflystasjons 25-årsjubileum.
Thurmann-Nielsen (helt til høyre) etter å ha mottatt St.Olavsmedaljen med ekegren på Slottet. Foto: Ukjent.

Kurs[rediger | rediger kilde]

  • September 1945: No. 1 Admin. kurs, Luftforsvaret, Oslo

Forfremmelser[rediger | rediger kilde]

  • 10. september 1945: Kaptein
  • 1953: Oberstløytnant
  • 1958: Oberst (m)
  • 1961: Oberst [II]
  • 1970: Oberst 1

Thurmann-Nielsen pensjonerte seg fra Forsvaret i 1979 av Oberst1-grad[2] - tilsvarer i dag flaggoffisergraden Brigader. Han var den siste stasjonssjefen på Rygge Hovedflystasjon, som var fra krigsgenerasjonen.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

St.Olavsmedaljen med ekegren

Krigsmedaljen
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje

Forsvarsmedaljen med 2 stjerner
Distinguished Flying Cross
1939–1945 Star

Atlantic Star
War Medal MID
NAKs Hederstegn

Ifølge Thurmann-Nielsens rulleblad mottok han følgende dekorasjoner frem til 1945:[4]

  • 1. januar 1943 - Mentioned in Despatches
  • 11. mars 1943 - Krigsmedaljen. Selve medaljen mottok han 1. mai 1943 av Hjalmar Riiser-Larsen, under 330-skvadronens oppstilling i Oban, Skottland[16]
  • 5. april 1943 - Kong Haakons VIIs 70 årsmedalje
  • Desember 1944 - Distinguished Flying Cross
  • 3.april 1945 - St. Olavsmedaljen med ekegren. I tildelingen står det: Vi Haakon Norges Konge Gjør Vitterlig at Vi under 3. april 1945 har tildelt Bredo THURMANN-NIELSEN - Kapteinløytnant - St. Olavs Medaljen Med EKEGREN For personlig innsats for Norge under krigen. Han har som flyger i Coastal Command deltatt i en rekke operasjoner og utvist mot og tapperhet særlig den 19. juli 1944 da han angrep og antakelig senket en fientlig ubåt. Haakon R. Sigurd Bentzon."[8] Thurmann-Nielsen var opprinnelig innstilt til stjerne til Krigsmedaljen etter Kgl. resolusjon 10. november 1944, men tildelingen ble etterhvert oppgradert til St.Olavsmedaljen med ekegren [17]

Thurmann-Nielsen ble i 1975 tildelt Norges Luftsportforbunds sølvmedalje.[18] Forsvarsmedaljen med to stjerner ble i 1983 registrert på hans militære rulleblad[19].

Verv[rediger | rediger kilde]

Thurmann-Nielsen var initiativtakeren til å danne Utskrevne Officerers Forening, Luftforsvaret.[20][21] Det ble 3. august 1945 innkalt til møte om foreningen den 3. august samme år, i Stavanger. Foreningen ble senere omdøpt til Luftforsvarets Offisers Forening (LOF), og Thurmann-Nielsen ble dens første formann (1/9 1945 - 1/2 1947).[20][21] Thurmann-Nielsen mottok LOFs Hedersskjold i 1971.[21]

I januar 1973 ble Thurmann-Nielsen utnevnt til formann i Vesle Skaugum-fondet, et verv han hadde i sju år. Han ble også i oktober 1973 oppnevnt til medlem av Flysikringsrådet.[4]

Thurmann-Nielsen var fra 1977 til 1978 president i Moss Rotaryklubb.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Steenstrup, Bjørn. «563 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 24. august 2020. 
  2. ^ a b c d e f Brigader Ulf Husebø, sjef Rygge hovedflystasjon (5. mars 2000). «Minneord: Bredo Thurmann-Nielsen». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. Besøkt 31. august 2020. 
  3. ^ Dødsannonse
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Thurmann-Nielsens rulleblad
  5. ^ «Bredo Thurman Nilsen - Krigsseilerregisteret». www.krigsseilerregisteret.no. Besøkt 25. august 2020. 
  6. ^ a b c Thurmann-Nielsen, Bredo (1940). Royal Air Force - Pilot's Flying Log Book, No.1 War Time. s. 44. 
  7. ^ a b «Patrol of German U-boat U-387 from 11 Jul 1944 to 21 Jul 1944 - Kriegsmarine U-boat patrols - uboat.net». uboat.net. Besøkt 26. august 2020. 
  8. ^ a b Bredo Thurmann-Nielsens diplom
  9. ^ a b c «Nordmenn ved spaken». Nasjonalbiblioteket www.nb.no. Besøkt 2. desember 2020. 
  10. ^ a b c d Thurmann-Nielsen, Bredo (1944). Royal Air Force - Pilot's Flying Log Book, No.2 War time. 
  11. ^ «Oberst Bredo Thurmann-Nielsen 60 år i morgen». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. 8. januar 1979. Besøkt 16. september 2020. 
  12. ^ «Sjefsskifte ved Rygge flystasjon». Fredriksstad Blad. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. 3. juli 1965. Besøkt 16. september 2020. 
  13. ^ «Bredo Thurmann-Nielsen ble ny sjef på Rygge». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. 29. september 1972. Besøkt 14. september 2020. 
  14. ^ «Min tid i Rygge har gitt meg mange gleder og hyggelige minner». Moss Dagblad. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. 3. juli 1965. Besøkt 16. september 2020. 
  15. ^ «Den avtroppende sjef på Rygge synger ut». Moss Avis. Nasjonalbiblioteket www.nb.no. 15. september 1979. Besøkt 16. september 2020. 
  16. ^ «Admiral Riiser-Larsen (til venstre) gratulerer Thurmann-Nielsen og Halvorsen under en seremoni ved 330 skvadronens avdeling i Oban, Skottland, 1. mai 1943.». digitaltmuseum.no. Besøkt 26. august 2020. 
  17. ^ «Bredo Thurman Nilsen - Krigsseilerregisteret». www.krigsseilerregisteret.no. Arkivert fra originalen 16. november 2020. Besøkt 14. november 2020. 
  18. ^ «Oversikt over tildelte sølvmedaljer og gullnåler | Norges Luftsportforbund». nlf.no. Arkivert fra originalen 20. mai 2016. Besøkt 26. august 2020. 
  19. ^ RA, Forsvaret, Forsvarets overkommando/Luftforsvarsstaben, P/Pa/L0062: Personellpapirer.
  20. ^ a b Dokumentsamling fra Bredo Thurmann-Nielsen
  21. ^ a b c Jan P. Jansen (1995). «Historien om Luftforsvarets offisersforening : fellesskapet er vårt bærende fundament». Oslo: Befalets Fellesorganisasjon. Besøkt 27. desember 2020. 
  22. ^ «Tidl. presidenter | Moss». moss.rotary.no. Besøkt 26. august 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bredo_Thurmann-Nielsen_jr.&oldid=24132412»