Brakjekledning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brakje- eller einerkledning holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt. Fotografiene er fra Havråtunet.

Brakjekledning eller brakekledning, også kalt einerkledning og annet, er en type luftig kledning av einer som særlig har blitt brukt på løer. Kledningstypen er mye brukt på Osterøy i Vestland, men er også kjent andre steder på Vestlandet.[1]

Teknikken er spesielt knyttet til grindabygde løer. Materialet som brukes er einerbusker. Byggeteknikken går ut på at kvister av einer trees inn på horisontale stokker mellom stavene i løeveggen. De tette kvistene stopper regnet fra å trenge inn i bygningen, men gjør likevel bygningen luftig, slik en løe må være for at høyet skal holde seg tørt. Metoden er også kjent i bruk sammen med stående stein-/ skiferheller på nedre del av veggen. Noen steder var så værutsatt at der gjerne ble lagt en steinmur utenpå på de sidene en anså at der var behov.

Kledningsmåten er en arbeidskrevende teknikk, men de holder i 30–50 år.

Busken einer kalles på Osterøy for brakje.

Det fredede Havråtunet viser flere gode eksempler på løer med brakjekledning.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Kulturhistorisk veibok for Hordaland, mest sidene om Osterøy. Grindbygg er beskrevet og omskrevet flere steder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berge, Bjørn (1992). Bygningsmaterialenes økologi. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 223,224. ISBN 8200406091.