Brachypnoea
| Brachypnoea | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Brachypnoea Gistel, 1850 | |||
| Synonymi | |||
| Noda Chevrolat in Dejean, 1836 (ikke Schellenberg, 1803), Nodonota Lefèvre, 1885[1], Colaspomorpha Weise, 1921[2] | |||
| Populærnavn | |||
| Rotbladbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Bladbiller | ||
| Underfamilie | Eumolpinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 130 | ||
| Habitat: | på planter | ||
| Utbredelse: | Neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Brachypnoea er en artsrik slekt av biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små til middelsstore (ofte ca. 5 millimeter), avlangt ovale, glatte bladbiller, gjerne mer eller mindre metallisk fargede. Oversiden er kraftig punktert. Antennene er lange og tynne. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Både larvene og de voksne (imago) er planteetere.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, noen få arter går nord til Nord-Amerika..
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
Treliste
- orden biller (Coleoptera)
- underorden Polyphaga
- overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802)
- underfamilien Rotbladbiller, Eumolpinae Hope, 1840
- stammen Eumolpini Hope, 1840
- slekten Brachypnoea Gistel, 1850
- Brachypnoea acuminata (Lefèvre, 1885)[1]
- Brachypnoea acutangula (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea angulicollis (Lefèvre, 1876)
- Brachypnoea arbustorum Bechyné & Bechyné, 1961[3]
- Brachypnoea argentiensis (Jacoby, 1904)
- Brachypnoea atra (Harold, 1875)
- Brachypnoea aurulenta (Lefèvre, 1876)
- Brachypnoea balyi (Jacoby, 1878)
- Brachypnoea basalis (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea bebedera (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea bella (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea bicallosa (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea boggianii (Jacoby, 1899)
- Brachypnoea bogotana (Harold, 1874)
- Brachypnoea boliviana (Jacoby, 1899)
- Brachypnoea bowdichi (Bechyné, 1949)
- Brachypnoea callosa (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea carpintera (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea chalcea (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea chontalensis (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea clypealis (Horn, 1892)[6]
- Brachypnoea colaspisformis (Bechyné, 1949)
- Brachypnoea colonensis (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea columbina (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea congregata (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea consonaria (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea convexa (Say, 1824)
- Brachypnoea coroicensis (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea costipennis (Lefèvre, 1875)
- Brachypnoea cretifera (Lefèvre, 1875)
- Brachypnoea cribellata (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea cupriceps (Lefèvre, 1877)
- Brachypnoea cyanella (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea cyanescens (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea denticollis (Jacoby, 1899)
- Brachypnoea dispersa (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea distincta (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea doryphthalma (Bechyné, 1954)[7]
- Brachypnoea edura (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea elongata (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea eulina Bechyné & Bechyné, 1961[3]
- Brachypnoea exilis (Erichson, 1848)
- Brachypnoea fallaciosa (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea fastidita (Jacoby, 1899)
- Brachypnoea filicornis (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea floricola (Bechyné, 1949)
- Brachypnoea freyi (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea fulvicornis (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea grenadensis (Jacoby, 1897)
- Brachypnoea hondurensis (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea humeralis (Latreille, 1833)[8]
- Brachypnoea humlis (Erichson, 1848)
- Brachypnoea igneicollis (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea imitans (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea insignis (Lefèvre, 1885)[1]
- Brachypnoea interrupta (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea interrupta (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea irazuensis (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea junonis (Bechyné, 1952)[9]
- Brachypnoea laeta (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea laevicollis (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea landolti (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea lateralis (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea lecontei E. Riley, S. Clark & Seeno, 2003
- Brachypnoea lefevrei (Jacoby, 1878)
- Brachypnoea longicornis (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea lugens (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea luteipes (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea margaretae (Schultz, 1980)[11]
- Brachypnoea medellina (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea meligethoides (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea meridensis (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea metallica (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea micromela (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea mimas (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea minuta (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea miribella (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea mixiollensis (Bechyné, 1954)[7]
- Brachypnoea modesta (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea moerens (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea moesta (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea nana (Klug, 1829)
- Brachypnoea nicandra (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea nigra (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea obliterata (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea ocanana (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea opaca (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea opacicollis (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea ovoidea (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea palmarensis (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea paraensis Bechyné & Bechyne, 1961[12]
- Brachypnoea peregrina (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea phryna (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea piccolina Bechyné & Bechyné, 1964[13]
- Brachypnoea placida (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea plumbea (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea puncticollis (Say, 1824) (rose leaf beetle)
- Brachypnoea purpureosericea (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea pustulata (Harold, 1874)
- Brachypnoea rotundicollis (Schaeffer, 1906)[14]
- Brachypnoea ruficornis (Lefèvre, 1885)[1]
- Brachypnoea rufipes (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea rufula (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea scheerpelzi (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea scutellaris (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea secondaria (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea selenaria (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea semicostata (Lefèvre, 1875)
- Brachypnoea seminigra (Lefèvre, 1891)[15]
- Brachypnoea sermyla (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea sinuata (Jacoby, 1890)
- Brachypnoea spinulosa (Lefèvre, 1885)[1]
- Brachypnoea strangulata (Bechyné, 1951)
- Brachypnoea subcylindrica (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea sylvana (Bechyné, 1953)[10]
- Brachypnoea tarsata (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea texana (Schaeffer, 1919)[16]
- Brachypnoea theobromae (Bryant, 1924)
- Brachypnoea tricostulata (Lefèvre, 1875)
- Brachypnoea tristis (Olivier, 1808)
- Brachypnoea unicostata (Jacoby, 1881)
- Brachypnoea varicornis (Weise, 1921)[2]
- Brachypnoea venustula (Lefèvre, 1878)
- Brachypnoea violaceipennis (Jacoby, 1878)
- Brachypnoea virginia (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea virgulata (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea viridis (Jacoby, 1878)
- Brachypnoea vulnerata Bechyné & Bechyne, 1961[12]
- Brachypnoea wanda (Bechyné, 1954)[17]
- Brachypnoea weyrauchi (Bechyné, 1955)[4]
- Brachypnoea winkerli (Lefèvre, 1878)[5]
- Brachypnoea wygodzinskyi (Bechyné, 1949)
- Brachypnoea zita (Bechyné, 1954)[17]
- slekten Brachypnoea Gistel, 1850
- stammen Eumolpini Hope, 1840
- underfamilien Rotbladbiller, Eumolpinae Hope, 1840
- familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802)
- overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- underorden Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Lefèvre, É. (1885). «Eumolpidarum hucusque cognitarum catalogus, sectionum conspectu systematico, generum sicut et specierum nonnullarum novarum descriptionibus adjunctis». Mémoires de la Société Royale des Sciences de Liège. 2. 11 (16): 1–172.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Weise, J. (1921). «Wissenschaftliche Ergebnisse der schwedischen entomologischen Reise des Herrn Dr. A. Roman in Amazonas 1914—1915. 6. Chrysomelidae». Arkiv för Zoologi. 14 (1): 1–205.
- ^ a b Bechyné, J.; Springlovà de Bechyné, B. (1961). «Notas sobre Chrysomeloidea neotropicais» (PDF). Boletim do Museu Paraense Emilio Goeldi N.S. 33: 1–49. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ a b c d e f g h Bechyné, J. (1955). «Reise des Herrn G. Frey in Sudamerika: Eumolpidae» (PDF). Entomologischen Arbeiten aus dem Museum G. Frey. 6: 569–657. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 15. juni 2019.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n Lefèvre, E. (1878). «Voyage de M. E. Steinheil à la Nouvelle Grenade. Eumolpides». Mittheilungen des Münchener Entomologischen Vereins. 2: 112–133.
- ^ Horn, G. H. (1892). «The Eumolpini of Boreal America». Transactions of the American Entomological Society. 19: 195–234. JSTOR 25076581.
- ^ a b Bechyné, J. (1954). «La liste des Eumolpides de Rio Grande do Sul (Brésil) et observations diverses sur les espéces néotropicales» (PDF). Arquivos do Museo Paranaense Curitiba. 10: 141–230. Arkivert fra originalen (PDF) 30. mars 2019. Besøkt 15. juni 2019.
- ^ Bechyné, J. (1997). Savini, red. «Evaluación de los datos sobre los Phytophaga dañinos en Venezuela (Coleoptera). Parte I» (PDF). Boletín de Entomología Venezolana. Serie Monografias. 1: 1–278. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juni 2018. Besøkt 15. juni 2019.
- ^ Bechyné, J. (1952). «Deuxieme note sur les Eumolpide Neotropicaus des collections de l'Institut Royal des Sciences naturelles de Belgique» (PDF). Bulletin Institut Royal des Sciences Naturelles de Belgique. 28: 1–20. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2019. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ a b c d e f g Bechyné, J. (1953). «Katalog der neotropischen Eumolpiden (Col. Phytoph. Chrysomeloidea)». Entomologische Arbeiten Museum Frey. 4: 26–303.
- ^ Schultz, W. T. (1980). «A New Species of Nodonota (Coleoptera: Chrysomelidae) with a Review of the United States Species». Annals of the Entomological Society of America. 73 (2): 200–203. doi:10.1093/aesa/73.2.200.
- ^ a b Bechyné, J.; Springlovà de Bechyné, B. (1961). «Notas sobre Chrysomeloidea Neotropicais II» (PDF). Boletim do Museu Paraense Emilio Goeldi N.S. 37: 1–93. Arkivert fra originalen (PDF) 11. mai 2019. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ Bechyné, J.; Springlovà de Bechyné, B. (1964). «Notes sur quelques Chrysomeloidea Néotropicaux (Col. Phytophaga)» (PDF). Revista Brasileira de Entomologia. 11: 117–137. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ Schaeffer, C. (1906). «On new and known genera and species of the family Chrysomelidae». Brooklyn Institute Museum Science Bulletin. 1 (9): 221–253.
- ^ Lefèvre, E. (1891). «Descriptions d'espèces nouvelles de Clytrides et d'Eumolpides». Annales de la Société Entomologique du Belgique. 35: CCXLVIII–CCLXXIX.
- ^ Schaeffer, C. (1919). «Synonymical and other notes on some species of the family Chrysomelidae and descriptions of new species». Journal of the New York Entomological Society. 27 (4): 307–340. JSTOR 25003871.
- ^ a b Bechyné, J. (1954). «Uber die in Matto Grosso von F. Plaumann gesammelten Chrysomeloidea (Col. Phytophaga)» (PDF). Entomologischen Arbeiten aus dem Museum G. Frey. 5: 116–133. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 10. mai 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Brachypnoea i Encyclopedia of Life
- (en) Brachypnoea i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Brachypnoea hos ITIS
- (en) Brachypnoea hos NCBI
- (en) Kategori:Brachypnoea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Brachypnoea – detaljert informasjon på Wikispecies
