Brachynillus
| Brachynillus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Brachynillus Reitter, 1904 | |||
| Populærnavn | |||
| bombardérbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 3 | ||
| Habitat: | huler | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Brachynillus er en slekt av biller i familiegruppen løpebiller.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore (ca. 6-7 millimeter), avlange, noe flate, gulbrune løpebiller. Hodet er forholdsvis langt og smalt uten fasettøyne, antennene lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, mer eller mindre hjerteformet, litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er brede med markerte punktstriper. De dekker ikke hele bakkroppen, men er ender tvert slik at to-tre bakkroppsledd er udekket. De er kledt med mikroskopiske hår og derfor mer eller mindre matte. Beina er lange og tynne. Artene mangler fasettøyne og er blinde, de mangler også flygevinger.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Denen slekten lever i huler.
Avansert kjemisk forsvar
[rediger | rediger kilde]Det som særlig kjennetegner denne gruppen er måten der forsvarer seg mot fiender (for eksempel frosk, edderkopper og fugler) på. Bombardérbillene kan sprøyte ut en blanding av kokvarme, etsende kjemikalier med stor treffsikkerhet. Billene produserer hydrokinon og hydrogenperoksid. Dette er reaktive kjemikalier, men de kan lagret sammen når det ikke er katalysatorer til stede.
Kjemikalieblandingen lagres i en blære i bakkroppen. Om billen blir truet, sprøyter den noe av kjemikalieblandingen inn i et tykkvegget reaksjonskammer nær bakkroppsspissen. Her finnes det to slags enzymer: katalase og en peroksidase. Disse virker som katalysatorer for reaksjonen mellom hydrokinon og hydrogenperoksid, og det blir dannet benzokinoner, vann og oksygengass. Reaksjonen er rask og eksplosjonsaktig, og temperaturen i reaksjonsblandingen kan gå opp i ca. 100 °C. I og med at det blir dannet mye gass, utvider blandingen seg eksplosivt, og det skytes ut gjennom den dyseaktige utførselsgangen med et hørbart smell. Benzokinonene er etsende, i tillegg kan varmen skade en angriper. På mennesker kan kjemikaliene gi etsingssår om man får dem på huden, og man risikerer store skader om man skulle få stoffet på øynene. Mindre dyr kan i noen tilfelle dø av kjemikaliene. Utførselsgangene er bevegelige, og forsøk har vist at billene kan sprute med ganske stor treffsikkerhet på noen centimeters avstand. Billene er i stand til å fyre av flere "skudd" i rask rekkefølge.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Artene lever i Afrika.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
- Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
- Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
- Underfamilien bombardérbiller, Brachininae Bonelli, 1810
- stamme Crepidogastrini Jeannel, 1949
- slekten Brachynillus Reiiter, 1904
- Brachynillus natalensis Basilewsky, 1988
- Brachynillus pallidus (Peringuey, 1896)
- Brachynillus varendorffi Reitter, 1904
- slekten Brachynillus Reiiter, 1904
- stamme Crepidogastrini Jeannel, 1949
- Underfamilien bombardérbiller, Brachininae Bonelli, 1810
- Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
- Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
- Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Brachynillus i Encyclopedia of Life
- (en) Brachynillus i Global Biodiversity Information Facility
- Brachynillus – detaljert informasjon på Wikispecies
