Brøyt

Brøyt

Foto: Kjetil Lenes (2006)

Brøyt

BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Gravemaskinene ble ofte bare kalt Brøyt eller Brøyten.

Gravemaskiner

Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse, og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin», selv om maskinen var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to gummihjul uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg for egen maskin. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan transporteres langs landevei på to hjul hengende etter en lastebil med skuffa plassert i lasteplanet på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med beltedrift og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til nydyrking, og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.

Brøyt opplevde en framgangsrik tid hvor de var markedsledende i Skandinavia og hvor 40 % av produksjonen gikk til eksport. Kaldnes Mekaniske Verksted ble i 1963 tildelt produksjonslisens for Brøyt X2 og senere X2B i 1969 og produserte i alt 640 gravemaskiner. Senere fikk bedriften økonomiske problemer. Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere kostnader enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket salget ettersom staten på slutten av 1970-tallet opphevet ordningen med nydyrkingstilskudd. I 1981 ble bedriften refinansiert og den svenske gravemaskinprodusenten Åkermans kom inn som viktig eier. Produksjonen ble i samme periode lagt mer om til spesialmaskiner. En del av maskinene ble en tid solgt under navnet BRØYT-Åkermans. Den 30. september 1983 ble Brøyt startet opp igjen med frisk kapital. Åkermans var da delvis ute av bildet, men holdt fortsatt fast ved belteforbudet som trådte kraft i 1981. Da Brown Engineering kjøpte Brøyt 14. januar 1988 var forutsetningen at belteforbudet skulle ligge igjen. Åkerman tok dette til retten, men tapte saken, og dermed ble belteforbudet opphevet og Åkerman måtte betale saksomkostningene. Brown solgte også rettighetene til X21 til Kina i 1989 og utviklet X45TB for å ha en bakgraver i 45 tonns klassen som konkurrerte mot de andre merkene. Dette ble aldri noe suksess, og i 1990 gikk Brown Engineering konkurs med en gjeld på 600 Millioner kroner, hvorav Kredittkassen måtte dekke om lag 200 millioner. I 1990 Ble Brøyt International startet opp med fokus på produksjon av forgravere, og det varte frem til oppkjøpet i 1999.

Åkermans ble kjøpt opp av VME Group i 1991, som i 1995 ble til Volvo Construction Equipment. I 1999 kjøpte Sandvik Tamrock Brøyt, som da var en ledende produsent av forgravere for bergverksindustrien, og flyttet produksjonen til Tammerfors i Finland. Det ble da dannet et nytt firma på Bryne som lagde deler til forgraverne som ble laget i Finland. Driften ble lagt ned i 2005, og det innebar slutten for Brøyt i Norge. Sandvik Mining and Construction stanset produksjonen av Brøyt forgravere i 2008 grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med engineeringbehov for å opprettholde og videreutvikle konseptet. BRØYT er nå et varemerke eid av Sandvik Mining and Construction.

Brøyts industrianlegg på Ree på Bryne er omdannet til Ree Næringspark og huser på ny et livskraftig industrimiljø inkludert Rogaland Maskinservice som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere.

Industridesign

I 1963 ble industridesigneren Thorbjørn Rygh engasjert av Brødrene Søyland for å gi form til en nyutviklet gravemaskin (X3) som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke den fremover. Bedriften hadde utviklet en prototype som så ut som gravemaskiner gjerne gjorde på den tiden, et halvt dansk rugbrød. Rygh ga maskinen et, etter hans skjønn, mer fremtidsrettet formuttrykk innenfor de rammer som bedriftens enkle produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele maskinen, etter anvisninger fra ingeniørene. Etter hvert ble han løpende konsultert ved den minste forandring ved maskinene, om det så bare var plasseringen av bokstaver for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til 1975.

Rygh ønsket å lage en ergonomisk mønsterarbeidsplass av førerhuset gjennom registrering og analyse av type og hyppighet av forskjellige belastningsskader som føreren var utsatt for. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. Dette arbeidet kom imidlertid ikke i gang før bedriften måtte nedlegge.

Samarbeidet med og utviklingen av Brøyt regnes som en viktig og banebrytende del av Ryghs arbeid.

Modeller

Brødrene Søyland

Ingebret og Kristian Søyland som begge er oppvokst på Nærbø utviklet og produserte verdens første helhydrauliske selvgående gravemaskin. Da den første Brøyt X ble presentert i 1956 lå der mange års arbeid og eksperimentering bak. Maskinen ble en av de største slagerne som entreprenørbransjen har opplevet, og selskapet Br. Søyland AS som ble etablert for å produsere og videreutvikle den vokste til en av de største industribedriftene på Jæren. Hvor banebrytende den nye teknologien var kan man også se av at de store verdensdominerende maskinprodusenten fortsatte med wiremaskiner til langt ut på 1970-tallene. Her i distriktet har vi høstet store fordeler av den kompetansen som ble utviklet og oppbygget i kjølvannet av Brøyten. Dyktige entreprenører har vokst opp i denne tidsepoken og med Brøyten som en selvfølgelig og sikker «arbeidskamerat». Også innen den mekaniske industrien er kompetansetilveksten innen hydraulikk og alt som har med anleggsmaskiner å gjøre betydelig. Den yngste av brødrene, Kristian som nå er 84 år gammel, bor med sin kone på Bryne. Til «Rongaren» forteller han om «løst og fast» fra et spennende liv som produktutvikler, oppfinner og industrileder.

● I begynnelsen........ Historien startet i Klokkarmarka: Far til Kristian Søyland hadde kjøpt en 30 mål stor bureisningsgard. Da det skulle graves brønn var det entreprenør Hans Mikal Risa som tok på seg oppgaven. Med hjelp av en steinbukk, og de tre Risasønnene, Tobias, Håkon og Georg, spadde de seg stadig dypere ned. Hardt kroppsarbeid var det eneste som gjaldt. Kristian husker at han fikk streng beskjed om å holde seg på avstand slik at det ikke falt steiner ned på Brødrene Risa nede i hullet. Om Kristian allerede da begynte å se for seg maskiner skal være usagt, men at det stod mye ugjort arbeid og ventet på jærbøndene var han ikke i tvil om. I bakhodet begynte det å forme seg ideer som kunne gjøre arbeidet enklere. Familien Søyland stod foran vanskelige tider. To år etter at de startet bureisningsarbeidet døde faren av blodforgifting. Han hadde skadet seg på arbeidsplassen, Opstad Tvangsarbeidshus. Moren satt igjen med fire gutter og tre jenter. For henne var det umulig å drive garden. Den ble solgt og ettersom eldstegutten, Ingebret, fikk seg arbeid som møbelsnekker på Bryne kjøpte de seg et hus i Kolheia.

Etterhvert fikk Kristian arbeid som læregutt hos Lydersen Bilverksted på Bryne. Illegalt arbeid Forholdene begynte nå å bli problematisk ettersom krigen og trusselen fra Tyskland stadig presset på. Likefullt valg- te Kristian å satse på framtiden og gikk i krigens første fase to år på Teknikken i Stavanger. Han bodde da på hybel, men krigen gjorde hverdagen vanskelig. Måtte hjem regelmessig for å hamstre melk og brød hos slekt og kjente. På Teknikken lærte Kristian seg å tegne og konstruere, men han lærte seg også å se fram til et fritt Norge. Ferdig ut- dannet kom han tilbake til Bryne og Lydersen Bilverksted samtidig som han ble en aktiv medspiller i illegalt arbeid. Oppgaven bestod i til enhver tid å være klar i heimevernet. «Hæren» på Jæren ble ledet av meieribestyrer Vesterhus på Nærbø. Han ble forøvrig tatt og torturert. Opplevde freden men døde rett etterpå. Første dagen etter freden i mai 1945 ble det fra fly slop- pet våpen oppe på Sikveland. Heimevernstroppene var der og trente før de drog til Stavanger og overtok kommando- plassen til Gestapo, Solvang Gamlehjem. Der satt Gestapo fengslet mens mange av de tyske soldatene ble samlet i leirer. Selv om tyskerne fortsatt hadde våpen opplevde Kristian de som disiplinerte og ingen kamper oppstod.

Utdanning i England Etter freden omsider igjen fikk senke seg over landet kom hverdagen. I likhet med nordmenn flest kunne Kristian kon- sentrere seg om framtiden. Derfor søkte han om teknisk opp- læring i England, i regi av den norske hæren. Sammen med Brøyt-gründer Kristian Søyland Brøyt og Brødrene Søyland - Et eventyr som satte spor en hel gjeng unge nordmenn gikk reisen med båt til Newcastle og så videre til London. Deretter ble de fordelt i militærleirer som fortsatt var i høyeste beredskap som om det fortsatt var krig. Her fikk de effektiv opplæring i militære kjøretøyer. Muligheter til å «sove i timen» var det på ingen måte snakk om. Hver uke ble avsluttet med skriftlig eksamen på engelsk. Om en der ikke oppnådde nok poeng var det bare å pakke sakene å dra rett hjem. For Kristian sitt vedkommende ble kurset bestått. Han kom tilbake til Norge som sersjant, bundet til hæren i to år. Første oppdrag som befal var å montere nærmere 1000 stk. weaseler som kom pakket i kasser fra Amerika. Til dette arbeidet på Trandum, hadde de med seg tyske krigsfanger. Beltekjøretøyene ble sendt ut som mobiliseringsutstyr over hele landet. Deretter ble nå stabssersjant Søyland sendt til Kristiansand, Valhall leir, hvor han drev verksted for hele militærdistriktet. Etter de to pliktårene vendte Kristian igjen hjem til Bryne og begynte på trallefabrikken hos Nils Underhaug. Der var han tekniker og satt på tegnekontoret og konstruerte alle slags traller. Råstoffer til produksjonen var mangelvare, for det meste bestod det av å bruke gammelt materiell fra tyskerne, ikke minst rør fra sengene i de tyske brakkene.

Gründertrangen vokste fram Eldstebror Ingebret hadde startet eget snekkerverksted i morens utrangerte hønsehus i Kolheia. Snart kom også kunder med mekaniske oppdrag og Kristian bidro med hjelp om kveldene. Lysten til å starte noe i lag lå i bakhodet hele tiden, og i 1949 slo brødrene seg sammen og etablerte Bryne Tre- og Jernindustri. På denne tiden holdt Brødrene Risa på med grøftearbeid med «Jarnspøkelset», et 43 tonns stort monster av en gravemaskin, ikke langt fra hønsehuset i Kolheia. Kristian bekrefter overfor Rongaren at denne maskinen ble inngående studert. De så snart at maskinen på ingen måte overbeviste i de jærske myrene. Ikke minst var vekten et problem, og resultatet var at den ofte satt fast i «sorpå»: En dag kom Bakke fra E-verket på Varhaug med et oppdrag. Bakke hadde en gammel tysk tanks som han kunne tenke seg å få ombygget til en gravemaskin, egnet til grøftegraving. Godt nok var tanksen med de smale beltene tung, men ikke på noen måte slik som «Jarnspøkelset». Oppdraget lyktes, resultatet var en waiermaskin som var å se på diverse prosjekter rundt på Varhaug. Siden oppstod ideen om en traktordrevet gravemaskin. Den ble bygget som en tilhenger som tok kraften fra kraftuttaket. Denne wiremaskinen stod ferdig rundt 1950. I alt ble det bygget 72 slike maskiner som kom i arbeid hovedsakelig på Jæren, men også over store deler av Sør Norge. Særtrekket med maskinen var at den hadde svingkrans og kunne svinge rundt 360 grader. Dermed kunne den trekke seg fram i vanskelig terreng. Produksjonen foregikk i et tidligere grisehus i Kolheia som de leide av Mandius Time. De hadde fått tak i en dreiebenk fra militæret og mesteparten av monteringen foregikk ute. Brøyt A/S I og med denne store produksjonen bygget brødrene Søyland i slutten av 1950-tallet nytt verksted på Rossaland. Bedriften endret navn til Brøyt A/S. Samtidig kom også det virkelige gjennombruddet. De hadde forlengst innsett at framtid var det ikke for wiredrevne maskiner. Hydraulikk var løsningen.

Den første Brøyt X var til å henge bak en traktor. Denne ble blant annet demonstrert på Østlandet med stor suksess. Ingen maskiner kunne måle seg når det gjaldt grøftegraving! For Kristian og Ingebret var det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Etter utallige netter var allerede morgendagens Brøyt en realitet på tegnebrettet: Brøyt X2 var konstruert helt fra bunnen av som en rundtsvingende hydraulisk gravemaskin med motoren plassert på rammen. Verdensnyheten bestod i at ingen før hadde konstruert en maskin som brukte skuffen til å trekke seg fram. Den første maskinen hadde flyhjul bak og en støttelabb foran. Hjulene ble låst med en hydraulisk låsepinne. Debuten for gravemaskinen var dyrking på Frøylandsfeltet. Suksessen kom umiddelbart. De 12 - 15 ansatte på Rossaland hadde mer enn nok å henge fingrene i. Etterspørselen etter Brøyt var stor. På det meste var leveringstiden oppe i 1 1/2 år. Utvidelser av fabrikken var nødvendig, og i 1961 kunne de flytte inn i nye lokaler på Ree. Moderne produksjon Brødrene fikk nå knyttet til seg dyktige medarbeidere. Blant annet fikk de personalsjef og sivilingeniører og spesialister innen hydraulikk. De første wiredrevne Brøytene ble solgt av Eikmaskin, men fra og med Brøyt X2 var det Maskin A/S K Lund & Co som stod bak salget.

Nå ble det også begynt med eksport av Brøyt samtidig som større maskiner ble utviklet. Brøyt X3 kom på markedet i 1965. Særlig ble Tsjekkoslovakia et viktig marked. Landet ble som et utstillingsvindu for resten av Øst-Europa. I Tsjekkoslovakia fikk endatil Brøyt nærmest hovedrollen i spillefilmen Wer den goldenen Boden sucht. Handlingen foregikk på en stor byggeplass. Brøyt var den mest solgte hydrauliske grave- og lastemaskinen i Skandinavia. 40 % av produksjonen ble eksportert. På det meste var det i overkant av 400 ansatte hos Brøyt og de produserte 400 maskiner årlig. En milepæl ble oppnådd i 1976 da Brøyt nr. 5 000 kom ut fra fabrikken på Ree. Som vi alle vet er den lokale Brøytproduksjonen nå historie. Men navnet lever enda. Sandvik Tamrock produserer Brøyt i Finland. Sitter igjen med minnene I ettertid var det mye som kunne vært gjort annerledes. Dette sitter nå Kristian Søyland og tenker på i stuen i Kolheia, ikke langt fra hvor han vokste opp. Blant annet ble det lagt for lite vekt på markedsføringen. Salget av Brøyt gikk godt så lenge eierne selv stod ved roret i Maskin A/S K Lund & Co, men etter at nye kom til ble det «bare sorgen». Pilen pekte bare en vei: Nedover. Dette kom samtidig som gigantene fra Japan og amerikanske Cat erobret stadig større andeler. Et annet tankekors som Kristian ikke kan la være å tenke på er: I Brøyt sin storhetstid hadde de muligheten til å overta Åkerman. Mye tyder på at de da ikke var gode nok forretningsfolk. Bare enkelt var det ikke å drive næring i Norge. Etter Kristian sin mening var politikken i landet ikke gunstig. Det var nærmest galt å tjene penger. For mye sosialisme holdt nede folks business-instinkt, mener Kristian Søyland. Rongaren vil benytte anledningen til å takke Kristian for samtalen og for alt hva Brøyt har betydd! Tekst/foto: S A Boi Pedersen Nøkkeltall: 1949 Bryne Tre- og Jernindustri ble dannet av Ingebret og Kristian Søyland 1950 Første Brøyt produsert 1961 Flyttet inn i ny fabrikk på Ree 1975 Fikk tildelt Eksportprisen for 1974 1976 Brøyt nr. 5000, en X20, ble levert

Modellbetegnelser

Brøyts modellbetegnelser

• K = Vaier
• X = Det ukjente
• B = Bakgraver
• T = Belter (tracks)
• M = Hjuldrift
• D = Disel
• W = Hjul (wheels)
• TL = Belter (Lang)
• EL = Elektrisk motor
• XL = Liten
• TB = Belter (bakgraver)
• TF = Belte (forgraver)
• WF = Hjul forgraver
• MF = Hjuldrift forgraver
• ED = Hybrid
• WED = Hybrid hjulmaskin
• TED = Hybrid Beltemaskin
• MED = Hybrid Hjul maskin med hjuldrift
• II = Serie 2 mange forbinner dette med da Turbo kom på X21 men egentlig er det tegn for en forbedring av en maskin type brukt på f.eks X4

For og bakgravere

Gravemaskiner produsert av Brødrene Søyland på Bryne:

• 4K Slept etter traktor (1951-55) Prod (76) stk
• 5K Slept etter traktor (1955-57) Prod (76) stk
• X (Prototype til X2) Hjulmaskin (1956) Prod (1) stk
• XL (prototype) Hjulmaskin Prod (1) Stk
• X2 Hjulmaskin (1958-69) Prod (1507) stk (Bryne)
• X2 og X2B linsens på Kaldnes Mek (640) stk (Produksjons tallene for hver maskin type er ukjent, men ved hjelp av maskinnummer antas det at det er laget rundt 120-130 X2B og 500 X2)
• X2M Hjulmaskin med drift (dato ukjent antatt (1970) antall ukjent
• X2T Rundt svingende gravemaskin på belter (1968-74) Prod (109) stk
• X2B Rundt svingende maskin på hjul, men uten framdrift (flatt tak) (1969-74) Prod (1573) stk (Bryne)
• X3 Forgraver hjulmaskin (1964-73) Prod (146) stk (X3EL er med i denne listen totalt 146Stk)
• X3B (prototype av X4) hjulmaskin Ukjent
• X3EL Prod (2) Stk
• X4 Hjulmaskin. (1970-79) Prod (199) stk
• X4 II Hjulmaskin
• X4T Beltemaskin (1972-76) Prod (19) stk
• X4T II Beltemaskin
• X4EL Hjulmaskin med EL drift (1970-76) Prod (17) stk
• X12M Hjulmaskin (Eder) Prod (15) stk
• X20 Hjulmaskin (1973-78) Prod (965) stk
• X20T Beltemaskin (1974-76) Prod (179) stk
• X20TL Beltemaskin (1977-78) Prod (214) stk
• X21 Hjulmaskin (1978-81) Prod (300) stk
• X21 TL Beltemaskin (1978-81) Prod (483) stk
• X21 (II Turbo) hjulmaskin (1981-93) ukjent
• X21 TL (II Turbo) Belter (1981-82) ukjent
• X22 (prototyper) ukjent antall hugd kort tid etter test
• X22TL (prototype) Prod (1) Stk hugd kort tid etter test
• X30 Hjulmaskin (1971-79) Prod (210) stk
• X30T Beltemaskin (1971-79) Prod (117) stk
• X31 Hjulmaskin (1979-81) Prod (20) stk
• X31TL Beltemaskin (1979-81) Prod (84) stk
• X40 Hjulmaskin (1976-78) Prod (20) stk
• X41 Hjulmaskin (1976-85) Prod (142) Stk
• X41EL Hjulmaskin
• X42/X42WF
• X42TF
• X42EL
• X42M
• X42MF
• X42TB (Prototype av X45TB) Prod (1) Stk
• X43WF
• X43TF
• X43ED
• X4WED
• X43TED
• X45TB Beltemaskin med monobom B-graver
• X45EL
• X50 Hjulmaskin (1976-85)
• X50EL
• X50M
• X50WF Hjulmaskin (1986) Ukjent Antall dette er overgangs maskin da Brown Egnineering kjøpte Brøyt
• X51 (Prototype) Prod (1) Stk
• X52 / X52WF
• X52MF
• X52EL
• X52TF
• X53WED
• X53MED
• X53TED
• D600W/ED600W
• D600T/ED600T
• D800W/ED800W
• D800T/ED800T
• D1000W/ED1000W
• D1000T/ED1000T

Eder (Tyskland)

Brøyt hadde samarbeid med Eder om å lage hjulmaskiner med drift for å ha mer varianter av maskiner og by på.

Dessvere ble det aldri noe stor suksess i det hele ble det kun laga 15 X12M de var egentlig rene Eder-maskiner med brøythytte, stikke og skuffe.

Når Brøyt slutta sammabrbeidet kjøpte Cat Eder som nå idag er Cats Hjulmaskiner.

Sandvik Tamrock

Modellbetegnelser

Modellbetegnelser for forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland. Disse er først produsert på Bryne frem til midten av 2001:

• 600/800/1000 = Serie-/modellbetegnelse som angir maskinens lastekapasitet i snitt per time, for eksempel tilsvarer D1000 = 1 000 tonn i timen.
• D = Dieselmotor
• ED = Både elektrisk og dieselmotor (hybrid)
• W = Hjul (wheels)
• T = Belter (tracks)

Forgravere

Forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland:

• Brøyt 600-serien
  • D 600 W
  • ED 600 W
  • ED 600 W COMPACT
  • D 600 T
  • ED 600 T
  • ED 600 T COMPACT
• Brøyt 800-serien
  • D 800 W
  • ED 800 W
  • D 800 T
  • ED 800 T
• Brøyt 1000-serien
  • D 1000 W
  • ED 1000 W
  • D 1000 T
  • ED 1000 T

Utmerkelser

• 1975: Norges Eksportråds eksportpris
• 1979: NTNFs ærespris «For å konstruere, videreutvikle, produsere og markedsføre en norsk gravemaskin som nå markedsføres under navnet BRØYT»

Kuriosa

Finn Jarle Sæle er brøytentusiast.

Då eg vart 49 år gamal sa Gud til meg: «Du må bli meir praktisk, Finn Jarle.» Så kjøpte eg denne Brøyt'en. [...] Det er noko av det viktigaste eg har lært i heile mitt liv – å kjøre Brøyt. Etter eit par timar bak spakane er eg som eit nytt menneske.

Finn Jarle Sæle til Bergens Tidende i 1998

Kilder

• Intervju med Kristian Søyland i Rongaren, Informasjonsblad fra Risa-konsernet, desember 2003. Nettutgave
• Lars Gaute Jøssang: Brøytoppfinnerane i Kolheia. I Målfrid Grimstvedt. m. fl. Sjå Jæren Årbok for Jærmuseet 1991.
• Lars Gaute Jøssang: Industrieventyret på Jæren : 1800-2000, Nærbø 2004 ISBN 82-521-6436-6

Eksterne lenker

• (en) Brøyt excavators – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Ultimate Digging Machine, brosjyre for Brøyt forgravere, Sandvik Tamrock Corp., Turku, Finland (WebCite-arkiv)
• «Hareids beste brøyt», film som viser graving med Brøyt X2
• broyt.net