Brøyt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brøyt
Foto: Kjetil Lenes (2006)
Brøyt
Brøyt.
Foto: Marius Vassnes

BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Gravemaskinene ble ofte bare kalt Brøyt eller Brøyten.

Gravemaskiner[rediger | rediger kilde]

Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse,[trenger referanse] og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin»,[trenger referanse] selv om maskinen var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to gummihjul uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg for egen maskin. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan transporteres langs landevei på to hjul hengende etter en lastebil med skuffa plassert i lasteplanet på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med beltedrift og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til nydyrking,[1][2] og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.

Brøyt opplevde en framgangsrik tid da selskapet var markedsledende i Skandinavia og 40 % av produksjonen gikk til eksport.[1][2] Kaldnes Mekaniske Verksted ble i 1963 tildelt produksjonslisens for Brøyt X2 og senere X2B i 1969 og produserte i alt 640 gravemaskiner.[3] Senere fikk bedriften økonomiske problemer.[4] Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere kostnader enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket salget ettersom staten på slutten av 1970-tallet opphevet ordningen med nydyrkingstilskudd. I 1981 ble bedriften refinansiert, og den svenske gravemaskinprodusenten Åkermans kom inn som eier. Produksjonen ble i samme periode lagt mer om til spesialmaskiner. En del av maskinene ble en tid solgt under navnet BRØYT-Åkermans. Den 30. september 1983 ble Brøyt startet opp igjen med frisk kapital. Åkermans var da delvis ute av bildet, men holdt fortsatt fast ved belteforbudet[klargjør] som trådte kraft i 1981. Da Brown Engineering kjøpte Brøyt 14. januar 1988, var forutsetningen at belteforbudet skulle ligge igjen. Åkerman tok dette til retten, men tapte saken, og dermed ble belteforbudet opphevet og Åkerman måtte betale saksomkostningene. Brown solgte også rettighetene til X21 til Kina i 1989, og utviklet X45TB for å ha en bakgraver i 45 tonn-klassen som konkurrerte mot de andre merkene. Dette ble aldri noe suksess, og i 1990 gikk Brown Engineering konkurs med en gjeld på 600 millioner kroner, hvorav Kredittkassen måtte dekke om lag 200 millioner. I 1990 Ble Brøyt International startet opp med fokus på produksjon av forgravere, og det varte frem til oppkjøpet i 1999.

Åkermans ble kjøpt opp av VME Group i 1991, som i 1995 ble til Volvo Construction Equipment. I 1999 kjøpte Sandvik Tamrock Brøyt, som var en ledende produsent av forgravere[4] for bergverksindustrien, og flyttet produksjonen til Tammerfors i Finland. Det ble da dannet et nytt firma på Bryne som produserte deler til forgraverne som ble satt sammen i Finland. Driften ble lagt ned i 2005, og det innebar slutten for Brøyt i Norge.[4] Sandvik Mining and Construction stanset produksjonen av Brøyt-forgravere i 2008 grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med ingeniørbehov[klargjør] for å opprettholde og videreutvikle konseptet. BRØYT er nå et varemerke eid av Sandvik Mining and Construction.[5]

Brøyts industrianlegg på Ree på Bryne er omdannet til Ree Næringspark og huser et industrimiljø[4] som også omfatter Rogaland Maskinservice, som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere.[4]

Industridesign[rediger | rediger kilde]

I 1963 ble industridesigneren Thorbjørn Rygh engasjert av Brødrene Søyland for å gi form til en nyutviklet gravemaskin (X3[6]) som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke den fremover. Bedriften hadde utviklet en prototype, og Rygh ga maskinen et, etter hans skjønn, mer fremtidsrettet formuttrykk innenfor de rammer som bedriftens produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele maskinen, etter anvisninger fra ingeniørene. Etterhvert ble han løpende konsultert om alle forandringer ved maskinene, også om detalljer som plasseringen av bokstaver for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til 1975.[7]

Rygh ønsket å lage en ergonomisk mønsterarbeidsplass av førerhuset ved å registrere og analysere type og hyppighet av forskjellige belastningsskader som føreren var utsatt for. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. Arbeidet kom imidlertid ikke i gang før bedriften måtte nedlegge.[6]

Modeller[rediger | rediger kilde]

Original forskning: Denne artikkelen har en fremstilling av emnet som ikke tidligere har vært publisert i en troverdig kilde. Kan du hjelpe med å finne bedre kilder?

Brødrene Søyland[rediger | rediger kilde]

Ingebret og Kristian Søyland som begge var oppvokst på Nærbø utviklet og produserte verdens første helhydrauliske selvgående gravemaskin. Den første Brøyt X ble presentert i 1956 og ble en suksess. Selskapet Br. Søyland AS ble etablert for å produsere og videreutvikle den, og vokste til en av de største industribedriftene på Jæren.

Den første Brøyt X var konstruert for å henge bak en traktor. Den senere Brøyt X2 var konstruert helt fra bunnen av som en rundtsvingende hydraulisk gravemaskin med motoren plassert på rammen. Ingen hadde konstruert en maskin som brukte skuffen til å trekke seg fram. Den første maskinen hadde flyhjul bak og en støttelabb foran. Hjulene ble låst med en hydraulisk låsepinne. Etterspørselen etter Brøyt var stor. På det meste var leveringstiden oppe i halvannet år. Utvidelser av fabrikken var nødvendig, og i 1961 kunne den flytte inn i nye lokaler på Ree. De første wiredrevne Brøytene ble solgt av Eikmaskin, men fra og med Brøyt X2 var det Maskin A/S K Lund & Co som stod bak salget.

Nå ble det også begynt med eksport av Brøyt, samtidig som større maskiner ble utviklet. Brøyt X3 kom på markedet i 1965. Særlig ble Tsjekkoslovakia et viktig marked. I 1976 kom Brøyt nummer 5 000 ut fra fabrikken på Ree.

Modellbetegnelser[rediger | rediger kilde]

Brøyts modellbetegnelser

  • K = Vaier
  • X = Det ukjente
  • B = Bakgraver
  • T = Belter (tracks)
  • M = Hjuldrift
  • D = Disel
  • W = Hjul (wheels)
  • TL = Belter (Lang)
  • EL = Elektrisk motor
  • XL = Liten
  • TB = Belter (bakgraver)
  • TF = Belte (forgraver)
  • WF = Hjul forgraver
  • MF = Hjuldrift forgraver
  • ED = Hybrid
  • WED = Hybrid hjulmaskin
  • TED = Hybrid Beltemaskin
  • MED = Hybrid Hjul maskin med hjuldrift
  • II = Serie 2 mange forbinner dette med da Turbo kom på X21 men egentlig er det tegn for en forbedring av en maskin type brukt på f.eks X4

For og bakgravere[rediger | rediger kilde]

Gravemaskiner produsert av Brødrene Søyland på Bryne:

  • 4K Slept etter traktor (1951-55) Prod (76) stk
  • 5K Slept etter traktor (1955-57) Prod (76) stk
  • X (Prototype til X2) Hjulmaskin (1956) Prod (1) stk
  • XL (prototype) Hjulmaskin Prod (1) Stk
  • X2 Hjulmaskin (1958-69) Prod (1507) stk (Bryne)
  • X2 og X2B linsens på Kaldnes Mek (640) stk (Produksjons tallene for hver maskin type er ukjent, men ved hjelp av maskinnummer antas det at det er laget rundt 120-130 X2B og 500 X2)
  • X2M Hjulmaskin med drift (dato ukjent antatt (1970) antall ukjent
  • X2T Rundt svingende gravemaskin på belter (1968-74) Prod (109) stk
  • X2B Rundt svingende maskin på hjul, men uten framdrift (flatt tak) (1969-74) Prod (1573) stk (Bryne)
  • X3 Forgraver hjulmaskin (1964-73) Prod (146) stk (X3EL er med i denne listen totalt 146Stk)
  • X3B (prototype av X4) hjulmaskin Ukjent
  • X3EL Prod (2) Stk
  • X4 Hjulmaskin. (1970-79) Prod (199) stk
  • X4 II Hjulmaskin
  • X4T Beltemaskin (1972-76) Prod (19) stk
  • X4T II Beltemaskin
  • X4EL Hjulmaskin med EL drift (1970-76) Prod (17) stk
  • X12M Hjulmaskin (Eder) Prod (15) stk
  • X20 Hjulmaskin (1973-78) Prod (965) stk
  • X20T Beltemaskin (1974-76) Prod (179) stk
  • X20TL Beltemaskin (1977-78) Prod (214) stk
  • X21 Hjulmaskin (1978-81) Prod (300) stk
  • X21 TL Beltemaskin (1978-81) Prod (483) stk
  • X21 (II Turbo) hjulmaskin (1981-93) ukjent
  • X21 TL (II Turbo) Belter (1981-82) ukjent
  • X22 (prototyper) ukjent antall hugd kort tid etter test
  • X22TL (prototype) Prod (1) Stk hugd kort tid etter test
  • X30 Hjulmaskin (1971-79) Prod (210) stk
  • X30T Beltemaskin (1971-79) Prod (117) stk
  • X31 Hjulmaskin (1979-81) Prod (20) stk
  • X31TL Beltemaskin (1979-81) Prod (84) stk
  • X40 Hjulmaskin (1976-78) Prod (20) stk
  • X41 Hjulmaskin (1976-85) Prod (142) Stk
  • X41EL Hjulmaskin
  • X42/X42WF
  • X42TF
  • X42EL
  • X42M
  • X42MF
  • X42TB (Prototype av X45TB) Prod (1) Stk
  • X43WF
  • X43TF
  • X43ED
  • X4WED
  • X43TED
  • X45TB Beltemaskin med monobom B-graver
  • X45EL
  • X50 Hjulmaskin (1976-85)
  • X50EL
  • X50M
  • X50WF Hjulmaskin (1986) Ukjent Antall dette er overgangs maskin da Brown Egnineering kjøpte Brøyt
  • X51 (Prototype) Prod (1) Stk
  • X52 / X52WF
  • X52MF
  • X52EL
  • X52TF
  • X53WED
  • X53MED
  • X53TED
  • D600W/ED600W
  • D600T/ED600T
  • D800W/ED800W
  • D800T/ED800T
  • D1000W/ED1000W
  • D1000T/ED1000T

Eder (Tyskland)[rediger | rediger kilde]

Brøyt hadde samarbeid med Eder om å konstruere hjulmaskiner med drift for å ha flere maskinvarianter.

Det ble ingen suksess, og i det hele ble det kun produsert femten X12M, som egentlig var rene Eder-maskiner med brøythytte, stikke og skuffe.

Da Brøyt avsluttet samarbeidet, kjøpte Cat selskapet Eder.

Sandvik Tamrock[rediger | rediger kilde]

Modellbetegnelser[rediger | rediger kilde]

Modellbetegnelser for forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland. Disse er først produsert på Bryne frem til midten av 2001:

  • 600/800/1000 = Serie-/modellbetegnelse som angir maskinens lastekapasitet i snitt per time, for eksempel tilsvarer D1000 = 1 000 tonn i timen.
  • D = Dieselmotor
  • ED = Både elektrisk og dieselmotor (hybrid)
  • W = Hjul (wheels)
  • T = Belter (tracks)

Forgravere[rediger | rediger kilde]

Forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland:

  • Brøyt 600-serien
    • D 600 W
    • ED 600 W
    • ED 600 W COMPACT
    • D 600 T
    • ED 600 T
    • ED 600 T COMPACT
  • Brøyt 800-serien
    • D 800 W
    • ED 800 W
    • D 800 T
    • ED 800 T
  • Brøyt 1000-serien
    • D 1000 W
    • ED 1000 W
    • D 1000 T
    • ED 1000 T

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1975: Norges Eksportråds eksportpris
  • 1979: NTNFs ærespris «For å konstruere, videreutvikle, produsere og markedsføre en norsk gravemaskin som nå markedsføres under navnet BRØYT»[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pedersen, S.A.B., Brøyt-gründer Kristian Søyland, Rogaren, nr 23, des. 2003.
  2. ^ a b Jøssang, L.G., Industrieventyret på Jæren 1800-2000, Det Norske Samlaget, 2004.
  3. ^ Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted[død lenke], sammendrag fra boken «Nå tutær'em på Kaldnes!», Stedet, menneskene og bedriften, besøkt 11. august 2009
  4. ^ a b c d e *Karl Emil Sødergren (3. oktober 2007). «(+) Fra spøkelsesby til næringspark». www.jbl.no (norsk). Jærbladet på nett. Besøkt 13.08.2009.  Bl.a. om nedleggelsen i Norge og Rogaland Maskinservices brøytvirksomhet, (Lenke bak betalmur)
    • Karl Emil Sødergren. «Fra spøkelsesby til næringspark». Jærbladet 2007.oktober 2003. Time. s. 8-9.  [Lenke til samme artikkel i papiravisa tilgjengelig hos norske bibliotek.]
  5. ^ Patentstyret: Varemerket BRØYT Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Innehaver: Sandvik Tamrock Corp, Kunngjort reg. dato: 2000.07.17, Norsk varemerketidende, nr. 29, 2000.07.17 NO, side 11, ISSN 0803-6977, besøkt 11.08.2009
  6. ^ a b «How an Excavator Got Aesthetic Pretensions—Negotiating Design in 1960s’ Norway», Kjetil Fallan, NTNU, Journal of Design History 2007 20(1):43-59; doi:10.1093/jdh/epl041, besøkt 11. august 2009
  7. ^ Thorbjørn Rygh, Norsk biografisk leksikon (NBL), besøkt 11. august 2009
  8. ^ Gjensyn med NTNFs ærespris Arkivert 27. januar 2007 hos Wayback Machine., STEP rapport R-09 2001 av Morten Staude, Oslo, november 2001, ISSN 0804-8185, besøkt 11.08.2009

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brøyt&oldid=24370642»