Boudewijn V av Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Boudewijn V
Greve av Flandern
Boudewijn V av Flandern
Boudewijn og hans hustru Adéle
RegjeringstidFlandern, Artois,
Zeeland: 10351067
Valenciennes: 10131045
Ename: 1056/57 - 1067
Født19. august 1012
Arras
Død1. september 1067
Lille
ForeldreBoudewijn IV av Flandern
og Ogiva av Luxemburg
EktefelleAdéle av Frankrike
BarnBoudewijn VI
Matilda og Robert

Boudewijn V fra Flandern (engelsk: Baldwin V; født 19. august 1012 i Arras, død 1. september 1067 i Lille) [1] var greve av Flandern fra 1035 og fram til sin død. Han var sønn av Boudewijn IV av Flandern. Han var inngift med det franske kongehuset og hans datter var gift med hertug Vilhelm av Normandie som i 1066 ble konge av England. Boudewijn deltok i storpolitikken på begge sider av Den engelske kanal og tok imot politiske flyktninger og bidro med soldater og økonomisk hjelp. Han fungerte som regent av Frankrike da hans nevø, kong Filip I, var mindreårig.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Boudewijn var sønn og arving av Boudewijn IV og Ogiva av Luxemburg. Han giftet seg med Adéle av Frankrike (10091079) i 1028. Hun var datter av kong Robert II av Frankrike og Constance av Arles, og enke etter et kortvarig ekteskap med hertug Richard III av Normandie som døde i 1027. På hennes oppfordring gjorde han opprør mot sin far, men i 1030 ble det inngått fred og forsoning mellom far og sønn. Den gamle greven fortsatte å styre fram til sin død i 1035.

Under en langvarig krig fra 1046 og fram til 1056 som en alliert med hertug Gottfried III av Nederlothringen («den skjeggete») mot den tysk-romerske keiser Henrik III av Det tysk-romerske rike mistet han innledningsvis området Valenciennes, sitt tysk rikslen, i 1046 til grev Herman av Hainaut. Da Herman døde i 1049 fikk Boudewijn giftet sin sønn Boudewijn VI til Hermans enke Richilde og fikk gjennomført at barna fra hennes første ekteskap ble gjort arveløs, og således forente grevskapet Hainaut med Flandern. Ekteskapet han hadde tvunget igjennom mellom sønnen og Richilde var kirkerettslig ugyldig ettersom de var nært beslektet. Da Henrik III døde ble dette ekteskapet godkjent med en avtalte inngått med Agnes av Poitou, mor og regent av den seks år gamle Henrik IV. Kort etter at fredsforhandlingene i Andernach var avsluttet godkjent paven likevel ekteskapet.

Etter at han i 1056/1059 hadde sluttet fred og forsonet seg med den tyske keiseren fikk han herredømme over markgrevskapet Ename, et viktig bolverk i Lorraine (øst for elven Schelde som fra gammelt av anga grensen mellom Frankrike og det tyske riket). Slik fortsatte med å forsterke han farens politikk; å skaffe seg tyske rikslen. Boudewijns etterfølgere ble dermed lensmenn underlagt den tyske keiseren. Dette var da også grunnen til områdets navn, «Rijks-Vlaanderen» (Riks-Flandern).

Boudewijn tok imot og var vert for den takknemlige enkedronning Emma av England i Brugge da hun ble tvunget til å gå landflyktighet. Han skaffet bevæpnete sikkerhetsvakter, og sørget for underholdning med musikere. Brugge var en travel handelsby og Emma viste sin takknemlighet for byens borger ved å gi sjenerøst til fattige, opprettet kontakt med klosteret Saint Bertin i Saint-Omer, og det var her hun tok imot sin danske sønn Hardeknut i 1039.[3]

Fra 1060 og til 1067 var Boudewijn regent av Frankrike for sin nevø, den umyndige Filip I av Frankrike, sammen med Filips mor, enkedronning Anna av Kiev. Det viser den betydning hadde han fått i europeisk storpolitikk. Som greve av Maine støttet han Frankrike i de fleste saker, men han var også svigerfar til Vilhelm av Normandie, som var gift med hans datter Matilda. Flandern spilte en til-og-fra-rolle i den engelske kongen Edvard Bekjennerens utenrikspolitikk. Da den barnløse engelske kongen hadde vanskeligheter med å finne en arving, har historikerne argumentert for at han sendte Harald Godwinson for å forhandle en tilbakevending av Edvard den landflyktige og hans familie fra Ungarn, og han passerte Flandern på sin vei.[4] Boudewijns halvsøster hadde giftet seg med jarl Godwins tredje sønn Toste Godwinson, og han ga også støtte til Toste da han ble forvist som jarl av Northumbria.

Samtidig støttet Boudewijn den normanniske invasjonen av England i 1066, blant annet ved at hertug Vilhelm kunne skaffe menn, skip og utstyr i Flandern, og samtidig vite at Normandie ikke ville bli invadert fra Frankrike så lenge Boudewijn var vennligsinnet regent. Han hadde tapt provinsen Ponthieu, og ved 1066 var Boudewijn blitt en gammel mann, og døde året etter.[5] Boudewijn V døde 1. september 1067, og hans enke trakk seg da tilbake til et kloster i Mesen der hun avla klosterløftet. Hun døde i klosteret i 1079.

Familie[rediger | rediger kilde]

Boudewijn og Adèle hadde tre barn: [1]

En del forskere, som Frederick Clifton Pierce og Charles Oman, mener at det kan ha vært et fjerde barn, Richard «skogvokteren», som deltok på normannisk side i slaget ved Hastings i 1066. Som svoger av hertug Vilhelm mottok han det stedet hvor framtidens Kenilworth Castle ble bygget.[6] Denne oppfatningen er ikke akseptert av andre historikere, blant annet Charles Cawley av Medieval Lands og Stewart Baldwin av The Henry Project. [1][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Cawley, «Flanders, Counts», Medieval Lands.
  2. ^ Harper-Bill, Christopher (1999): Anglo-Norman Studies XXI: Proceedings of the Battle Conference 1998, Boydell & Brewer, s. 146
  3. ^ Encomium Emmae Reginae
  4. ^ Wood (2008), s. 28
  5. ^ Wood (2008), s. 131
  6. ^ Pierce (1899), s. 12–13; Oman (1926), Castles
  7. ^ Baldwin, «Baldwin V», The Henry Project.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baldwin, Stewart: «Baldwin V», The Henry Project
  • Campbell, Alistair, red. (1998): Encomium Emma Reginae, Cambridge, England: Cambridge University Press, ISBN 978-0521626552
  • Cawley, Charles: «Flanders, Counts», Medieval Lands: A Propsography of Medieval European Noble and Royal Families
  • Oman, Charles (1926): Castles, London: The Great Western Railway, opptrykk i 1978 og 1990
  • Pierce, Frederick Clifton (1899): Foster Genealogy, being the Record of the Posterity of Reginald Foster, an Early Inhabitant of Ipswich, in New England, Whose Genealogy is Traced Back to Anacher, Great Forrester of Flanders Who Died in 837 A.D., Chicago: W. B. Conkey Co.
  • Stenton, Frank (1962): Anglo-Saxon England, The Oxford History of England, Oxford, England: Clarendon Press
  • Tanner, Heather J. (2004): Families, Friends and Allies: Boulogne and Politics in Northern France and England, c. 879-1160, Leiden & Boston: Brill Academic Publishing Co., ISBN 978-9004132436
  • Wood, Harriet H. (2008): The Battle of Hastings : The Fall of Anglo-Saxon England, London: Atlantic Books, ISBN 978-1843548072