Hopp til innhold

Teselskapet i Boston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teselskapet i Boston
Konflikt: Den amerikanske revolusjon

På dette bildet tømmes teen ut av kassene - heller ikke slik foregikk det
Dato16. desember 1773
StedBoston
42°21'12,96"N 71°3'8,64"V
Stridende parter
De tretten kolonierKongeriket Storbritannia
Kommandanter og ledere
Samuel Adams
Paul Revere
William Molineux
Thomas Hutcherson
Ettertidens avbildninger viser flytende kasser på vannet. I virkeligheten var det ekstrem fjære, slik at de til dels istykkerbrutte kassene lå på havnebassengets mudderbunn. Det var også lavvannet som gjorde det lettere for angriperne å angripe skipene.

Teselskapet i Boston er et populært kallenavn på et opprør som fant sted den 16. desember 1773 i Boston. Aksjonen var en reaksjon på teskatten som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien. Skatten var blitt ilagt for å dekke kongens eget luksusforbruk og krigen mot franskmennene. Tidligere hadde kolonien blitt ilagt mange andre skatter, men disse var blitt fjernet etter amerikanernes ønske. Det var bare teavgiften igjen. En gruppe amerikanere kledde seg ut som urbefolkningen og kapret et handelsskip idet det kom i land. De kastet all teen til en verdi av 50 000 dollar på sjøen.

De tok også mannskapet til fange. Det ble senere hevdet at en av disse ble dyppet i tjære og rullet i fjær, mens en annen fikk kokende te helt ned i halsen for deretter å bli kvalt, men dette er ikke blitt bekreftet av noen kilder.

Bakgrunnen til teselskapet

[rediger | rediger kilde]

I 1766 ble Charles Townshend engelsk finansminister. I mai 1767 kom han med tre lovforslag angående de amerikanske kolonier: Ett om oppløsningen av den lovgivende forsamling i New York inntil koloniene hadde oppfylt innkvarteringsloven, ett om opprettelsen av et særlig tolldepartement for koloniene, og ett om innførelsen av en kolonial skattelov. Den siste loven skulle gi 40 000 pund mer til det britiske rike. Disse pengene skulle brukes til avlønning av de kongelige guvernører og dommere i koloniene.

Townsends nye skattelov
Navn Vekt Skatt
Kron-, speil- flint- eller hvitt glass 50,8 kg fire shilling og åtte pence
Mønje 50,8 kg to shilling
Flaskeglass 50,8 kg en shilling
Blyhvitt 50,8 kg to shilling
Maling 50,8 kg to shilling
Te 0,5 kg tre pence
Rispapir pr. ark tolv shilling

Loven omhandlet også tobakk, indigo, visse tresorter, kakaobønner og vin.

De nye skattelovene gjorde amerikanerne svært opprørte. Særlig skatten på te fikk Frihetens sønner til å gjøre opprør mot de britiske troppene som var utstasjonert i Boston. Da volden i Boston tiltok, bestemte den engelske regjering seg for å utstasjonere flere soldater i koloniene, og disse nye soldatene var et opplagt mål for Frihetens sønner.

Stridighetene avtok noe inntil 1773, da den britiske regjering fremsatte en ny lov om te. Det engelske handelskompaniet som sto for handel med te, Det ostindiske kompani, bad om et lån på ½ million pund sterling for å kunne holde sine dører åpne. Kompaniet ville i løpet av 1773 få 31 millioner pund te inn i sitt pakkhus i Leeds, men det ville kun være i stand til å omsette 13 millioner av dem. Derfor ba kompaniet den engelske regjering om å få lov til å slippe de sedvanlige skatter og, som den eneste, selge sin te utenom Townsends-skatten.

Den nye te-lov skulle ha fire fordeler:

  • 1) Det ostindiske kompani ville lettere kunne selge sine varer, da det hadde den billigste teen.
  • 2) Det ville kunne utkonkurrere smuglerne, som før i tiden hadde den billigste te, og derved øke salget av legal te.
  • 3) Den engelske tollinntekt ville derfor stige, da man stadig skulle betale 3 pence i toll i motsetning til de 1 shilling og 3 pence som skulle betales før.
  • 4) Det ostindiske kompani ville øke sin inntekt og derved stabilisere sin økonomi.

Planen virket skuddsikker, men da koloniene hørte om den nye engelske loven, utløste det store protester, særlig fra Frihetens sønner, som besto av handelsmenn som ikke ønsket å bli utkonkurrert. Derfor bestemte de seg for å gå til opprør mot regjeringens nye lov.

Aksjonen den 16. desember 1773

[rediger | rediger kilde]

Om aftenen den 16. desember 1773 stormet en gruppe av Frihetens Sønner ut fra «Old South Meeting House» i Boston, og forkledt som mohawks stormer de de tre skipene The Dartmouth, The Eleanor og The Beaver. Mennene tømte skipenes lasterom for all den te de kunne finne, og slengte den ned i Bostons havnebasseng.

Hvor mange menn det var, varierer i beretningene - fra 30 til 130 menn. Aksjonen tok tre timer.[1]

Etter at de hadde kastet 342 kasser te i havnen, vasket de skipenes dekk og bad førstestyrmannen om å fortelle at de kun hadde ødelagt teen og ikke annet.

Det har vært atskillig diskusjon hvor i havneområdet aksjonen fant sted. En grundig studie[2] vil at det var utenfor Hutchinson Street (dagens Pearl Street).

Ettervirkninger

[rediger | rediger kilde]

Da den engelske kongen, George III, hørte om hvordan Frihetens Sønner hadde ødelagt teen, innførte han en rekke nye lover som blokkerte Bostons havn for skip, og begrenset Massachusetts' selvstyre. Utover det ga kongen London lov til å utpeke kolonienes regjering, dommere og politiembetsmenn. En av de nye lovene ga bl.a. soldater adgang til innkvartering i private hjem.

Teselskapet i Boston fikk stor betydning for britenes voksende hat mot kolonistene, og det som etter hvert ble Den amerikanske uavhengighetskrigen. Kolonistene var de som bodde i det nåværende USA, som den gang bare hadde tretten kolonier.

Et populært slagord under denne og tilsvarende aksjoner var «No taxation without representation!», som kan oversettes til «Ingen beskatning uten representasjon». Det henspilte på at den britiske kongen skattla de britiske koloniene i Amerika uten at noen ekte amerikanere var representert i det britiske parlamentet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Alexander, Revolutionary Politician, 125–26; Labaree, Tea Party, 141–44.
  2. ^ «Where Was the Actual Boston Tea Party Site?». Arkivert fra originalen 13. desember 2010. Besøkt 16. desember 2013. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Alexander, John K. Samuel Adams: America's Revolutionary Politician. Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2002. ISBN 0-7425-2115-X.
  • Carp, Benjamin L. Defiance of the Patriots: The Boston Tea Party and the Making of America (Yale U.P., 2010) ISBN 978-0-300-11705-9
  • Deloria, Philip J. Playing Indian. Yale University Press, New Haven u. a. 1998, ISBN 0-300-07111-6
  • Johansen, Bruce E. «Mohawks, Axes and Taxes: Images of the American Revolution,» i: History Today. Bind 35, Nr. 4, april 1985, ISSN 0018-2753, s. 10–16.
  • Ketchum, Richard. Divided Loyalties: How the American Revolution came to New York. 2002. ISBN 0-8050-6120-7.
  • Knollenberg, Bernhard. Growth of the American Revolution, 1766–1775. New York: Free Press, 1975. ISBN 0-02-917110-5.
  • Labaree, Benjamin Woods. The Boston Tea Party. Originally published 1964. Boston: Northeastern University Press, 1979. ISBN 0-930350-05-7.
  • Maier, Pauline. The Old Revolutionaries: Political Lives in the Age of Samuel Adams. New York: Knopf, 1980. ISBN 0-394-51096-8.
  • Raphael, Ray. Founding Myths: Stories That Hide Our Patriotic Past. New York: The New Press, 2004. ISBN 1-56584-921-3.
  • Thomas, Peter D. G. The Townshend Duties Crisis: The Second Phase of the American Revolution, 1767–1773. Oxford: Oxford University Press, 1987. ISBN 0-19-822967-4.
  • Thomas, Peter D. G. Tea Party to Independence: The Third Phase of the American Revolution, 1773–1776. Oxford: Clarendon Press, 1991. ISBN 0-19-820142-7.
  • Young, Alfred F. The Shoemaker and the Tea Party: Memory and the American Revolution. Boston: Beacon Press, 1999. ISBN 0-8070-5405-4; ISBN 978-0-8070-5405-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]