Bosniske pyramider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 43°59′20,10″N 18°10′12,97″Ø

«Solpyramiden» i Visoko

Bosniske pyramider er pyramideformede fjell i Bosnia-Hercegovina. Et sted kjent som Visočicaåsen ved den bosniske byen Visoko, nordvest for Sarajevo, kom i søkelyset til internasjonal presse i oktober 2005, etter et kontroversielt utsagn som hevder at den faktisk er en forhistorisk menneskeskapt pyramide. Hypotesen frontes av den bosniske forfatteren og arkeologen Semir Osmanagić. Lokalt er stedet blitt en turistattraksjon, og trekker til seg frivillige feltarbeidere til utgravninger langs pyramiden. Det er funnet bygningsrester fra middelalderen og neolittiske gjenstander ved pyramidens basis.

Den 220 meter høye Visočicaåsen, en gang senter for den middelalderske bosniske hovedstaden Visoki, har en generell symmetrisk likhet med en pyramide sett fra visse vinkler. Ideen om at den inneholder restene av et forhistorisk kunstig byggverk, ble lansert av Semir Osmanagić. Han hevder å ha funnet et brosteinlagt inngangsplatå og tunneler, i tillegg til steinblokker og en form for sement som han mener er eldgammel og en gang dekket hele byggverket. Utgravingen, som involverer en internasjonal gruppe med arkeologer[1], begynte i april 2006. Utgravinger skjer også den dag i dag.

Osmanagićs tolkning[rediger | rediger kilde]

Osmanagić har kalt Visočicaåsen for «Solpyramiden», mens to nærliggende åser som er identifisert fra satellitt- og flyfoto, har fått navnene «Månepyramiden» og «(den bosniske) Dragepyramiden». Osmanagić hevder at de ble konstruert av illyriske bosettere på Balkan så tidlig som 12000 f.Kr.. I et intervju [2] prøvde Osmanagić imidlertid å klargjøre sine tidligere utsagn, ved å hevde at han var blitt feilsitert; han hevder at de var mest sannsynlig konstruert av illyrere, som levde i området fra 12000 f.Kr. til 500 f.Kr., og at pyramidene var derfor mest sannsynlig konstruert mellom disse to datoene – og ikke i 12000 f.Kr.. I et intervju med Vesna Peric Zimonjic, i den belgiske avisen De Morgen, nektet han å datere byggverkene: «Vi har ennå ikke funnet organiske rester av bein, tre eller kull. Analyser av disse vil hjelpe oss å datere byggverkene.»

I 2006 hevdet Osmanagić at utgravningene har påvist bygningsstein en meter under overflaten på åsen, samt tunneler.[3] Tidligere geologiske undersøkelser har også indikert at åsen var menneskeskapt.[4] I tillegg har Osmanagić funnet tunneler i åssiden som han tolker som ventilasjonssjakter. Han planlegger å datere tunnelene ved å analysere stalaktitter funnet inni dem.[5]

Osmanagić tror hans oppdagelser i Visokodalen vil ha ytterligere implikasjoner for verdens forhistorie. Ved å sammenligne de ulike høydene på de høyeste pyramidene I Mexico og Egypt med Visočicaåsen konkluderte han med at pyramidene kan ha blitt bygd av de samme menneskene, med de bosniske pyramidene som de siste som er blitt bygd.[6] Men etter nærmere ettertanke har han bestemt seg for at en slik måte å datere på ikke er til å stole på, og han hevder nå istedenfor at Visočicaåsen kan være «alle pyramiders mor», et utsagn han hevder kan styrkes med eksistensen av hellig geometri og videre numeriske studier av budskap etterlatt i pyramiden for framtidige generasjoner.[7]

Semir Osmanagićs funn har blitt kritisert av en rekke eksperter, som har beskyldt ham for å promotere en pseudo-vitenskapelig holdning og for å ødelegge arkeologiske steder med sine utgravninger. Garrett Fagan fra Penn State University har sagt: «De burde ikke få lov å ødelegge genuine steder i jakten på disse disillusjonene [...] Det kan sammenlignes med at noen fikk tillatelse til bruke bulldosere for å finne hemmelige kamre under Stonehenge.»[8]

Curtis Runnels sier at «for mellom 27 000 og 12 000 år siden var Balkan i den siste istid, en periode med svært kaldt, tørt klima med isbreer i noen av fjellkjedene. De eneste som holdt til her var palaeolitiske jegere og samlere som etterlot seg åpne leirplasser og rester etter å ha bodd i huler. Disse restene består for det meste av enkle steinverktøy, og rester etter dyr og planter som ble fortært. Disse menneskene hadde verken de nødvendige verktøyene eller kunnskapen om hvordan man bygger monumental arkitektur.»[9]

Enver Imamovic, tidligere sjef for Nasjonalmuseet i Sarajevo, er bekymret for at utgravingen vil ødelegge historiske steder som den kongelige middelalderhovedstaden Visoki. Han sa at utgravingen vil «totalt ødelegge en nasjonal skatt».[10] I et leserinnlegg i The Times den 25. april 200, beskrev professor Anthony Harding, president i European Association of Archaeologists, Osmanagićs teorier som «gale» og «absurde»; han var bekymret over at det ikke var gode nok sikkerhetstiltak for å beskytte Bosnias kulturminner fra «plyndring og uovervåket eller ulovlig utbygging».[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]